Klarer dere å slappe av....?

[turbogutt]

Jeg har så vanskelig for a slappe av når babyen vår sover....

Jeg må titte på han hele tiden, for å se om han puster.....

Hadde egentlig tenkt å ha han på eget rom, sengen står klar og redd opp... men allikevel lar jeg han sove i vugge på soverommet vårt.

Nå er han bare en uke gammel, så det blir vel kanskje bedre etterhvert????

Noen andre som har det på samme måte.. hva gjorde dere for å "komme over det" Og hvor lenge hadde dere det sånn???

 

[Snorkfrøkna]

Kjenner meg så godt igjen! Jeg måtte også sjekke hele tiden om babyen pustet... måtte se, kjenne på henne etc.. Var ganske slitsomt! Når vi gikk tur i kulda (har vinterbarn), måtte jeg stoppe og kjenne på henne stadig vekk, livredd for at hun hadde sluttet å puste inne i voksiposen og klærne... var hun for varm (krybbedød) eller for kald (ikke bra, det heller, sikkert)?

 

Sjekket henne mange ganger hver kveld, hver natt... hver hvil..!

 

Men det at jeg hadde en drøm om at jeg våknet og hun bare lå der, med innsukne kinn og blålig hudfarge,.. det gjorde jo ikke at jeg ble mindre engstelig!

 

Det bedret seg etter et par uker, og etter 2 mnd tror jeg at jeg slappet ganske så godt av! Tror det hjalp at jeg tenkte på sannsynligheten for at noe skulle skje var uhyre liten.. og så pustet hun jo, hver gang jeg sjekket.. :-)

 

Det er iallfall ikke uvanlig å ha det slik som du har det! :-)

 

 

[andemora]

Er velkjent det der! Det jeg har gjort er at jeg lar den lille sove på det samme rommet som jeg oppholder meg, da er det ikke noe å tenke på. Man blir jo roligere når babyen blir større.

[RockMama]

Var VELDIG sånn, nå er det bedre, hun er 6 mnd - men jeg må fortsatt sjekke NØYE om hun puster før jeg legger meg, men nå klarer jeg å sove GODT hele natten lang Vi sover selvfølgelig på samme rom.

Men jeg tar meg selv i å gå inn en tre fire seks ganger å sjekke pusten når hun sover dupp på dagtid (1 time)

Er vel bare det at man har det fulle ansvaret for et annet menneskeliv, og det tynger en del før man blir vant til at ting som regel grå helt fint!

[WP-TLogPeanut]

Ja,det var velkjent ja

Men det går over slapp helt av

 

Det varte vel til TL var et par mnd eller noe... Sjekker ca to ganger nå før jeg legger meg...

 

Her gjorde vi det sånn at hun sov i bagen sin på stua til vi la oss,hehe... Så ble hun med inn på soverommet da.. Slutta med det etterhvert når hun sov hele natta,var fælt å forstyrre henne da vettu.

 

Hun blir snart fire mnd no .. Nå legger hun seg alltid i sengen sin,utenom da hun var forkjølet her for litt siden,da var hun så tett i nesa at jeg hadde henne i bagen på stua

 

 

[Mø schæl!]

Hei!

 

Huff, jeg tror jeg hører til unntakene... Snuppa her er 11 måneder, og jeg sjekker fortsatt. Kjenner det er ekkelt når jeg ikke hører henne puste, herlighet... (hører selv hvor dumt det låter når jeg skriver det ned!).

 

Så for min del har det ikke gått helt over, men det HAR blitt bedre! Da hun var bitteliten hang jeg stort sett over senga hele tiden, ble dårlig med kvalitetssøvn der i gården ja :-)!

 

Men du er HELT normal :-)!! Tror nok man blir tryggere etterhvert, og en sykepleiervenninne ga meg noe å tenke på da jeg nevnte problemet for henne: Tenk på at du forringer søvnen til babyen når du hele tiden skal sjekke at han puster! Selv om du ikke er borti ham, så merker han at du står over ham!

 

De ordene hjalp meg en del. Tror etterhvert at man må tvinge seg til å ligge i senga, selv om man bare har lyst til å sprette opp og høre etter pusten.

 

Lykke til til oss begge, hehe :-)!

 

 

[Anonym bruker]

Huff ja, kjenner meg veldig igjen. Enda må jeg sjekke snuppsi ofte, hun er snart 1 år. Tror nok du klarer å slappe bedre av etterhvert, han er jo bare en uke gammel og hormonene dine raser fortsatt i kroppen.

 

Det er faktisk greit å ha babyen inne på rommet i alle fall det første halve året. Babyen blir stimulert av at dere lager litt lyd og dermed puster den bedre :-)

 

 

[*ulvemor*]

sånn er det ikke her, har aldri vært det, for snuppa mi høres Hehe.. snorker litt hun sjø

[Sophie juli 2005]

Hi hi, tror ikke det er mange som klarer å slappe av fra dag en, nei. Men det kommer med tiden! Husker at jeg var nærmest overrasket etter den første natten hjemme, over at det hadde gått bra :-) Litt nervøs ja! Men er vel bare et tegn på at instinktene funker.

[Blind Gudinne]

Som du ser over her... det er ganske normalt å ha det sånn! Jeg var også sånn.

Da lillefjert var mindre, sov han i vognbagen på gulvet ved siden av meg. La han alltid på stua og bar han inn når jeg gikk og la meg. Våknet flere ganger på natta bare for å sjekke at han fortsatt pustet- og det gjorde han jo selvfølgelig! Rommet hans var klart før han ble født, det samme var senga. Det eneste den ble brukt til var å stable klær i! Så begynte gubben å mase om å flytte ham inn på rommet sitt, og jeg kom med alle unnskyldningene som var. " Skal bli ferdig med natt-amming først, jeg skal ha baby-call, han er jo så liten enda( da var han 3 mnd), jeg er ikke klar, han kommer til å bli forstyrret av storesøster når hun er her( hver 14 dag), senga er sååå stor osv.

Tilslutt, rett over nyttår begynte jeg å legge ham der inne når han sov lurer på dagen. Etter et par dager sov han der på natten også- selv om jeg hadde hjertet i halsen fordi jeg ikke kunne høre pusten hans hele tiden!

Nå er han 8 mnd og jeg sjekker før jeg går å legger meg.

Husk på at snupsen din bare er 1 uke gammel- det er LOV å ha det litt sånn da. Og det er ytterst sjeldent at de slutter å puste!

[Kamilla, Daniel&Sanne]

Jeg er førstegangs, og var helt stressa i starten.. Sjekket han hele tida. Vi har bare ett soverom, så han ligger i sprinkelseng ved siden av vår seng. Varte nokså lenge. Ble litt bedre etter han var 2-3 mnd tror jeg. Sjekker han fortsatt, men langt fra så ofte som før. Nå er han 5,5 mnd. Legger seg rundt kl. 19, sjekker han sikkert ett par ganger fram til vi legger oss mellom 23 og 24. Av og til oftere, av og til mindre. Så hører vi han godt når han våkner også da.. Men man blir visst litt overbeskyttende av og til:)