Er det galt av meg å forvente å få litt av foreldrene mine? (litt lang)

[Anonym bruker]

Vi venter vårt første barn om noen uker og det er også det første barnebarnet på begge sider. Foreldrene og søsknene hans har hamstret klær, bleier og stelleprodukter omtrent siden de fikk vite om dette og de har også gitt oss 2000 kr, sånn at vi kunne kjøpe den barnevogna vi ville ha (brukt).

 

Mine foreldre har ikke vist noen større interesse for å kjøpe noe som helst, men jeg har bare tenkt at det har med å gjøre at de ikke vil være for tidlig ute, sånn i tilfelle det skulle gå galt. Så da mamma og jeg var på shoppingtur for å få tak i baby-ting tidligere i dag tenkte jeg at det kanskje skulle snu litt. Det endte med at hun tilbød seg å kjøpe hentesettet til sykehuset og et teppe til vogna (tilsammen 300 kr). Jeg betalte resten av det som lå i vogna og det ble rundt 2000 kr.

 

Vi har akkurat flyttet og det har kostet ganske mye, så foreldrene mine vet at vi ikke har veldig god råd (vi har helt normal inntekt). Alt som er kjøpt inn av vogn, stellebord, osv. er brukt og det er litt sårt når jeg ser alle venninnene mine med bare nye og fine ting. Jeg vet at foreldrene mine har veldig god råd, mye bedre enn hans foreldre.

 

Puh... Dette ble langt! Spørsmålet mitt er altså: Er det galt å forvente å få litt mer? Jeg vet jo at det er vi som skal ha baby og ikke dem, så da er det jo bare rimelig at vi betaler alt selv, men jeg blir litt lei meg fordet og særlig når familien hans er så ivrige...

[sprudle79]

Hei!

Er litt i samme situasjon som deg. Foreldrene til oss begge har rimelig god råd, og mine foreldre har nesten tatt litt av med å hjelpe oss. Har fått 15000 til å handle for + at de har handlet mye klær og strikket masse:) Dette er vi selvfølgelig kjempetakknemlig for! Har hatt mulighet til å kjøpe nesten alt nytt, og det kunne vi nok ikke ellers (er studenter begge to). Foreldrene hans har foreløpig bidratt med 3 bodyer, og jeg vet at den kommende farmoren strikker noe også. Tror kanskje farmor og farfar føler seg litt tilsidesatt... Men jeg vet egentlig fint lite om hva de tenker i forhold til hva vi skal få- de sier fryktelig lite, men jeg vet at de gjerne vil overraske oss, og dessuten helst vil hjelpe hvis vi virkelig trenger det. Synes egentlig ikke vi kan "forvente" noe av kommende besteforeldre, men jeg forstår at man kan bli litt sår hvis engasjementet er så skjevt fordelt som i våre tilfeller... Jeg forsøker å tenke at det viktigste er hvordan de forholder seg til barnebarnet når det kommer, og at vi heller kan "forvente" engasjement på den måten- det er tross alt mye viktigere enn materielle bidrag! Svarer vel egentlig ikke helt på det du spør om her, men det er i alle fall noen tanker fra meg:)

[Høygravid 260606]

Hei du.Synest litt synd på deg når jeg leste innlegget ditt.Jeg synest det ikke er urimelig å gi støtte til sin datter når det gjelder beby på vei og nytt hus ol.Du skrev at de ikke har dorlig råd,så synest det var smålig.Mine foreldre har støttet masse,kjøpt stelle komode til 4500 + andre ting.Hans foreldre velger en annen måte og det er å kjøpe en ting vi trenger og ferdig med det.Det synest jeg er helt greit.Kanskje dine foreldre blir mer iverig når du har født og de får holde det lille søte nurket og smelter helt .... Lykke til.

[Anonym bruker]

Hei,

vi venter også vår første, og vet at den kommende mormor allerede har strikket ferdig noe, og holder på med mer. Ellers har både jeg og samboeren min klart oss selv økonomisk fra vi var 15-16 år, og forventer ikke å få noe nå heller, annet enn en liten gave på sykehuset når babyen har kommet. Dere kan jo alltids håpe, men synes ikke dere skal forvente noe eller bli så skuffet om dere ikke får. Selv tror jeg at jeg ville hatt litt problemer med å ta i mot penger eller utstyr fra foreldrene mine eller hans, er ikke vant til å få ting og dermed heller ikke så flink til det. Liker ikke å føle at jeg står i takknemlighetsgjeld til noen, selv om jeg skjønner at man ikke skal tenke sånn. Skjønner at det er litt kjedelig å kjøpe brukt, men når babyen kommer vil gleden over den sikkert overskygge alt annet!

[* Zoë *]

Jeg forventer aldri at foreldrene skal betale noe. Jeg blir bare glad og positivt overrasket om de gjør det. Kanskje jeg tenker litt anerledes enn mange..?

 

Brukt er bra, billig og miljøvennlig.

[Anonym bruker]

Hovedinnlegger her!

 

Når jeg nå har lest gjennom mitt eget innlegg og svarene deres innser jeg at det jeg egentlig er lei meg for er at interessen fra hans foreldre og mine er så skjev. Gleden over barnebarnet ligger tykt utenpå på hans side, mens min side er mer tilbakeholden. Synes det er så leit når foreldrene hans sier at de kan spleise på nye barnevogn eller noe annet vi trenger med foreldrene mine og jeg bare må si at de ikke har tilbudt seg å kjøpe noe som helst.

 

Vet at mamma og pappa er redde for å bli litt "utenfor" fordi foreldrene hans bor i samme by som oss, mens de selv bor halvannen time unna, men det går da vel an å vise litt glede for det?

[en av hver]

Jeg synes det er merkelig at folk får flere tusen kroner av foreldrene sine til å handle for. Men det kommer jo an på alder og livssituasjon. Vi nærmer oss begge tredve, og har jobb begge to, så da er det naturlig å få litt klær eller en bamse eller noe koselig. Svigermor har ikke gitt noe enda, men hun er veldig ivrig og finner frem saueskinnspose og klær fra sambo var liten som vi kan arve. Det viktige er jo at det er interesse for den lille der.

Det blir mye hyggeligere å få ting hvis du ikke forventer noe, samtidig som du da blir glad for "bare" en body for eksempel, så jeg ville prøvd å ikke forvente noe.

[Maika&Laika]

Klart du er skuffet! Dette er det største og flotteste som er skjedd i ditt liv til nå, og da å oppleve sine egne foreldre som lunkne må være forferdelig sårende! 1 1/2 time er IKKE lang reisetid, kanskje du må prøve å involvere dem mer, sende UL-bilder o.l., ringe og fortelle hvordan magen har det?

 

Prøv å la det materielle ligge, ting er bare ting, tross alt.

 

Klem,

[Brummeline3barnsmor]

Da jeg var gravid med min første ventet jeg ikke å få noe av mine foreldre....selv om jeg var 19 år å hadde dårlig økonomi. Det er jo faktisk ikke demmes ansvar....det er jo ikke dems baby

 

[Mari+Lukas06+Vilde08*fødeklar]

Forventer ingenting! Er 25 år gammel og har bodd hjemmefra siden jeg var 16!

[Mmaja]

Jeg synes det er merkelig at voksne folk med jobb som venter barn sammen faktisk FORVENTER at foreldrene deres skal betale for ting til babyen deres.

At man er skuffet over manglende interesse og engasjement er en ting, og de fleste lærer vel etterhvert at barn er noe man får for sin egen del, ikke for andre i familiens del.

Men å forvente at andre skal betale og bli skuffet når man ikke får noe, synes jeg høres helt merkelig ut. Ikke er det noe moro å gi noe til folk som har den innstillinga heller.

 

Det samme tenker jeg om de som stadig vekk klager på at at folk ikke tilbyr seg å være barmevakt.

Med de forventningene til mennesker rundt seg, så vil man oppleve å bli skuffet ganske ofte.

 

 

 

[Bevind *har født*:)]

Jeg forventer heller ikke å få noe av verken den ene eller den andre,er vel kanskje litt motsatt der. Vi vil gjerne klare oss selv,det er jo tross alt vår baby liksom.. Men så har min pappa laget en vugge og svigermor og svigerfar har betalt vognen til 7000,- Vi har prøvd å si nei takk,men de vil ikke høre. Både jeg og sambo har søsken som har fått barn tidligere,så det er mulig de ikke vil gjøre forskjell på en måte.

Skjønner jo å de som trenger litt hjelp,og også de som gjerne ønsker at begge familiene skal glede seg like mye. Men alle mennesker er forskjellige,og kanskje de bare har ulik måte å vise gleden på. Det viktigste,når det gjelder besteforeldre,synes jeg er at de engasjerer seg litt i babyen når den kommer.=)

[Gjest]

Vi har fått vogn av mine foreldre og div- andre ting. 'mamma har strikket en del også. Av svigermor har vi fått penger, og viser tydelig interresse for sitt kommende barnebarn. Det blir første barnebarn på begge sider her også. Det er ikke det at vi forventer å få så mye, men det er interressen de viser. Og jeg hadde blitt veldig skuffet av mamma hvis hun hadde gjort som hovedinnleggers mor. Både mine foreldre og svigermor har veldig god råd, mens vi er rimelig nyetablerte og har ikke all verdens med penger. Så vi er veldig takknemmelig for alt vi får.

[Happy Ignorant]

Synes ikke det er galt å forvente seg noe fra foreldrene sine. Det kommer jo helt an på hva man er vant til.

Vi har begge stått på egne ben siden 14-15 års alder, og forventet oss ingenting, men begges foreldre har stilt veldig opp på den materielle siden. Muligens fordi de bor så langt unna at de ikke får hjulpet til på andre måter, og de vet at vi sliter litt økonomisk,og de har alle godt med penger.

Synes ikke det er rart du føler deg skuffet over at interessen er laber hos dine egne foreldre akkurat nå, følte det samme selv før førstemann ble født, men det tok helt av etterpå.

[mamma*til*tre]

Jeg fikk min første når jeg var 19. Vi hadde heller ikke bra økonomi. vi fikk seng i dåpsgave (hadde vugge i begynnelsen). Ellers fikk vi bare et par antrekk med klær til babyen. Synes heller ikke at det er foreldrenes ansvar. Jeg vil også helst klare meg selv

[Anonym bruker]

Hvem var det som ble gravid lurer jeg på?????

Klart man får ta ansvar for egne handlinger. Jeg ble gravid som 19 åring men har kjøpt alt selv til babyen min, Nå venter jeg nr 3 og er 25 og alt barna mine har hatt har jeg skaffet dem selv, og jeg har vært student og fullført høyskoleutdanninga mi. Med andre ord dårlig råd. Verken min familie eller hannes familie har stilt opp økonomisk og det har vi aldri forlangt heller. Er gla jeg kan si jeg har vært selvstendig og stått på egne bein. Ingen andre har måtte betale for mine valg i livet...

 

Men har en søster som har fått så og si alt hos vår og hannes familie og syns det høres så teit ut at hu tigger peng av alle andre. Er det ikke hennes barn og hennes valg å få det???? Neida hu prioriterer og betale ned en dyr ny bil på et par år og bli gjeldsfri på kortest mulig tid i nytt hus. Syns det blir feil jeg...

 

Det føles godt å betale sjøl for meg iallefall. Men at de engasjerer seg i ungene syns jeg er fint, vil heller ha besteforeldre oftere på besøk eller som barnevakt enn penga deres...

[Anonym bruker]

Hei hovedinnlegger/ anonym!

 

Jeg skjønner deg, ut fra det du beskriver. Synes ikke det er galt å forvente mer. Kan det muligens være ubetenksomhet? Vet ikke helt hvor generøse dine foreldre er fra tidligere. Ikke alle besteforeldre vet hvor dyrt barneutstyr er totalt sett.

Men vent til barnet er født; da vil dere merke den egentlige interessen og støtten fra familien, både med tanke på kontakt, omsorg og barnevakt ;-)

Kanskje det vil jevne seg ut m tanke på interesse da??

Uansett: det er lett å bli var på sånne ting når man får barn. Tror det beste for dere uansett vil være å ikke la det plage dere for mye at noen stiller opp/ gir mer enn den andre siden. Det vil alltid være forskjeller mellom familier.. Her har ingen av sidene støttet med pengebeløp, men de har gitt en del ting. Jeg har i alle fall bestemt meg for å fokusere på det positive for min egen del, så blir jeg ikke så skuffet................ Det vil sikkert være den beste løsningen for dere også. Det vil sikkert bli mange situasjoner i årene fremover, der man sammenligner og forventer; og hvor ikke alle forventninger blir innfridd. Spørsmålet blir da; skal man bli deppa av det, eller la det være "water under the bridge"?.. ;-)

 

 

[Anonym bruker]

Hei

I min krets og i min familie er det i alle fall vanlig at de kommende besteforeldrene kjøper en del av de dyre tingene. Og ikke fordi de "må", men fordi de er så glade over barnebarna at de vil bindra og hjelpe de på alle mulige måter.

 

Jeg vil nok bli litt "snurt" om de ikke tilbyr seg å kjøpe noe, og jeg vet jo at de så inderlig ønsker å bidra også.

 

Med fare for å slippe en brannfakkel, alle de her inne som har klart seg selv i alle år, og aldri fått en døyt fra de kommende besteforeldrene, er nok bare bitter pga det. Det er jo super-normalt å få slike gaver fra de kommende besteforeldrene, og da er det vel ikke rart at de er i forsvarsposisjon og bitter over det som de ikke fikk.

 

(bare min mening, pls ikke start en krangle-diskjusjon pga det)

[Anonym bruker]

jeg syns ikke du skal forlange noe av foreldrene dine egentlig,men skjønner det er sårt for deg. jeg har ikke hatt i tankene mine at jeg skulle få noe av mine foreldre eller svigerforeldre. mamma ringte her om dagen og spurte hva jeg trengte. sa det(sprinkelseng,laken,hånkler med hette) og hun skulle kjøpe det. hadde ikke regnet med at hu gjorde det. det er jo vår baby og vår utgift.men kjempe koselig at hu vil kjøpe det til oss. setter stor pris på det. men til syvende og sist så har vi faktisk valgt å få dette barnet selv....

[Anonym bruker]

Jeg syns det er deilig å kunne få plukke ut og bestemme alt selv, uten å måtte ta hensyn til noen andre enn meg, mannen og barnet. Vi har ikke fått noen penger eller dyre gaver (vogn, seng e.l.), men begge sider har funnet fram arvegods og strikket. Jeg skjønner jo at du er skuffet hvis de ikke bryr seg i det hele tatt, men det økonomiske syns jeg du bør holde for deg selv!

 

Vi har fått tilbud om hjelp til å kjøpe ny bil fordi den kommende bestefaren ikke syns bilen vår er sikker nok. Men vi takket nei; det føles mye bedre å klare seg selv!

[Anonym bruker]

Det er morsomt å få, men man bør kanskje ikke forvente....

[Mmaja]

Man trenger ikke å være bitter og misunnelig fordi man mener at voksne mennesker bør klare seg selv og ikke forvente hjelp fra andre økonomisk.

Trenger ikke å starte noen krangle-diskusjon men, når du sier at det gjelder alle som ikke er enig i HI, så må man kunne få si ifra at man ikke er enig.

 

Jeg er en av de som synes det er helt merkelig å forvente at foreldre eller annen familie skal betale ditt og datt, og bli sur og skuffet når det ikke skjer. Jeg synes det viser liten grad av selvstendighet og modenhet, og det er nå min mening.

For ordens skyld så får jeg jo opplyse om at mine foreldre bla. betalte vogna til vår førstefødte, og det satte jeg veldig stor pris på. Besteforeldrene på begge sider bidro med sitt, både materielt og med tjenester. Dette har jeg satt stor pris på og lar de få vite at det betyr mye for meg.

Men å FORVENTE det er noe helt annet. Det er det som er hele forskjellen.

Det er ikke noe moro å gi noe til folk med den holdningen, og det høres fryktlig dumt, usympatisk og bortskjemt ut.

 

[venter septemberjente]

Jeg syns der er litt rart at man forventer at foreldrene skal bidra økonomisk. De har jo hatt sin periode der de måtte handle barneutstyr. Nei la de kose seg med å bli besteforeldre uten at de må betale for det. Vi kjøpte kun vogn ny da vi fikk vår første,og resten var arv eller bruktkjøp.Nydelige praktiske ting og tang.Vi skal jo kose oss med barnet og ikke se på hva utstyret kostet eller hvem betalte. Våre foreldre bidro med litt klær når den lille var født.kan tenke meg rundt 500kr på hvert par. Men vi fikk midddag da vi kom fra sykehuset,og boller og ei kake i fryseren som vi skulle ha når det kom besøk. Det var noe jeg ble utrolig glad for, og som var helt uventet.

[Anonym bruker]

Tror det er veldig forskjellig fra familie til familie. Hva som har vært vanlig i andre sammenhenger som bursdager, og når man flyttet for seg selv. Det viktigste er at det vises interesse, og for noen er det å vise interesse det samme som å kjøpe ting. Så det mest sårende er vel manglende interesse og forståelse. Jeg savner også at den ene siden ringer og spør hvordan vi har det. Ingen av sidene har kjøpt noe som helst, men mine foreldre viser i hvert fall litt mer interesse. De reiser mye til vanlig, men skal være hjemme rundt terminen...... Men så er det ikke deres første barnebarn heller, men for oss er det spesielt, for det er jo ikke noe som skjer så mange ganger i livet at man får barn!

[bompibomp]

Jeg skulle gjerne sett at mamma kanskje tilbød seg å kjøpe oss en barnevogn, eller vugge eller et eller annet. Hun har aldri gitt meg penger, eller kjøpt ting til meg etter at jeg selv begynte å tjene penger (da var jeg 14 år).

 

Men kanskje nettopp fordi det å bruke penger på noen andre enn seg selv, tydeligvis er litt vanskelig for henne, så hadde et tilbud fra henne om å spandere noe på hennes første barnebarn virkelig vært betydningsfult for meg. Høres det teit ut - javel...

 

Men min mor er ingen standard bestemor. Hun er knapt fylt førti, er karriere kvinne og kan knapt strikke et skjerf. Hun bor på en annen kant av landet, og skal jeg være ærlig er jeg ganske spent på om vi kan forvente noe særlig engasjement fra henne også etter fødselsen. Ikke fordi hun er slem, hun er bare veldig selvsentrert.

 

Jeg innrømmer det ærlig; at hun ikke har tatt noe iniativ til å spandere noe som helst på sitt første barnebarn, det sårer meg.

 

Og jeg liker også å klare meg selv. Og jeg forventer meg ikke noe pengestrøm når barnet blir født. Men min mor har godt med penger, og kan spandere noe hvis hun vil. Det at hun velger å lavære - ja, det gir jo også et signal...