kan ikke føde denne gangen,hopper heller i havet.hvordan er haukeland ang.ønsket ks?

[mummy five]

jeg vet ikke helt hvordan jeg skal begynne så dette innlegget vil kansje virke litt rotete?

jeg venter barn nummer 5,fødsel nunner 4 er årsaken til frykten jeg hverken snakker eller vil tenke på hva som skjedde.nå skriver jeg for og få hjelp og eller råd.

det hele startet 01032003da jeg helt uten forvarsel fikk rier halv 12 om kvelden(våknet av riene)dette var 10 dager før termin.jeg kjempet meg ut av sengen for og komme meg ned i første etasje og inn i stuen for og ringe ambulanse og sykehus.

på den aktuelle var jeg aleneforsørger med snart 4 barn så jeg var helt alene oppi alt dette som nå skjedde.

klokken 2355 fikk jeg beskjed om at ambulansen var sendt ut til min adressesmertene kan ikke beskrives med ord jeg har jo født 3 ganger tidligere men dette var helt vannvittig.plutselig kjente jeg at hodet til barnet var kommet ut jeg skreik av frykt og ropte på hjelp men ingen kunne hjelpe meg.klokken 0005.0203 var sønnen min født.dette måtte jeg oppleve helt alene.når ambulansen omsider kom var klokken 0040

og jeg lå sammenkrøpet og vettskremt på gulvet.

jeg prøvde og snakke med lege jordmor om opplevelsen men fikk bare beskjed om at det var over nå og ikke mer og tenke på.

nå er jeg gravid med nummer 5 noe som var helt uventet da jeg har og er nøye med prevensjon.

jeg er meget stor motstander av abort men etter det jeg hadde opplevd gikk jeg så langt at jeg hadde time til abort.stilte opp den aktuelle dagen fikk (lykkepillen som jeg kaller den)ble helt ute men klarte ikke og få morder ut av hodet.det hele endte med at jeg ikke gjennomførte inngrepet og det er jeg veldig glad for.

men nå ser jeg bare en utvei jeg kan ikke drepe barnet mitt men jeg vurderer seriøst og "hoppe i havet"

 

har begynt og øyne et lite håp har fått høre at jeg kan få onnvilget keisersnitt på et slikt grunnlag men også fått høre at haukeland sykehus er veldig snevrete på det området.

er det noen som kan hjelpe meg hvordan skal jeg gå frem osv.?

håper på mange svar

[Gjest]

Det å ikke bli tatt på alvor er en fortvilet situasjon! Jeg har opplevd det utallige ganger selv når jeg har hatt problemer med noe. Du får nesten kjeft for å være redd. Jeg ble dypt såret første gangen jeg var gravid. Jeg trodde jeg hadde en jordmor som tok min fødselsangst på alvor. Jeg hadde hatt samtale med henne før jeg planla å bli gravid, og skrevet at jeg måtte få løfte om epidural ved fødselen - det skrev jeg til henne like etter at jeg var blitt gravid. Under svangerskapet så trodde jeg ho tok meg alvorlig, det virket som om jeg kunne ta det helt med ro, epidural skulle jeg få den dagen jeg kom inn for å føde. Jeg gikk til jordmor på poliklinikk på det sykehuset jeg skulle føde. Så jeg hadde den samme jordmora i hele svangerskapet. Men så når jeg var kommet i 8. måned så sa plutselig jordmora en dag "Jeg skulle ønske du kunne legge denne angsten helt fra deg. Skal se at du vil prøve å føde uten bedøvelse likevell når dagen kommer for å føde." Da ble jeg både fryktelig redd og oppgitt og såret. Da følte jeg at det skulle ikke forundre meg om ho har som mål å få meg til å bli venn med tanken på at det er vondt å føde og så prøve å overtale meg til å føde uten epidural. Det aller verste skjedde på siste kontrollen jeg hadde. Da var jeg 9 dager på overtid. Jeg skulle ha time til overtidsvurdering neste uke, hvis ikke fødselen satte igang før, måtte jeg antagelig settes igang da. Mens jeg satt inne på siste svangerskapskontrollen ble jeg redd for å eventuelt måtte få kur og bli satt igang, fordi jeg hadde hørt rykter om det før at kur/indusert fødsel kan være vondere enn når fødselen begynner av seg selv. Jeg spurte jordmora om det, og ho sa bare skjematisk og empatisk "Ja, det gjør vondt å få barn."

 

Jeg husker jeg begynte å gråte på kontoret, og når jeg gikk ut så strigråt jeg på veien hjemover. Jeg hadde nesten lyst til å kaste meg foran en bil i veien ved siden av meg. Jeg gikk og la meg i senga og var helt nedbrutt og knust når jeg kom hjem. Jeg stod opp igjen senere på kvelden, men jeg gråt og grudde meg forferdelig. Hvordan skulle jeg orke å få kur hvis det skulle bety at nå ville jeg få en hard fødsel? Tenk om jeg ikke ville få epidural likevell? Utover natta gråt jeg masse. Dagen etter lå jeg i senga helt til mannen min kom fra jobb. Jeg gråt masse den dagen. Jeg var både livredd for at jeg skulle måtte ha kur og således få en hard fødsel, men også fryktelig lei meg og såret fordi den jordmora som jeg trodde var på min side og som hadde lovt meg at jeg skulle få god smertelindring i fødselen - tydeligvis ikke var på min side likevell. Jeg følte at jordmora indirekte kjeftet på meg fordi jeg var så redd for å føde fremdeles, og rett og slett ikke hadde tatt min alvorlige fødselsangst på alvor. Min fødsel satte igang av seg selv et døgn senere. Det gikk bra, jeg slapp å få kur. Og jeg fikk epidural som jeg var blitt lovt da jeg kom inn for å føde, og det hjalp meg veldig. Jeg følte aldri at jeg hadde uutholdelige smerter i fødselen, og ble ikke skremt av å skulle føde flere barn senere.

 

Når det gjelder deg, så er vel problemet ditt at du er redd for å bli kastet inn i en styrtfødsel og være hjemme alene når det skjer. Jeg forstår det godt. Du er enslig, forstår jeg ut i fra innlegget ditt. Har du ingen venninne eller slekting eller en annen du kjenner og har tillitt til som du kan få til å være hos deg over litt lengre tid mot slutten av svangerskapet? Hvis du hadde det så er sjansene større for at du er i trygge hender og får kommet deg på sykehuset tidlig i fødselsforløpet. Da vil forhåpentlig ting være mer under kontroll når fødselen setter igang. Jeg har født to ganger, begge gangene fikk jeg epidural da riene ble skikkelig vonde. Jeg fikk vite på forhånd at dersom den andre fødselen skulle gå så fort at det ikke ble tid til epidural, kunne de sette spinalbedøvelse. Det er ikke vanlig å gi spinalbedøvelse i fødsel, men for de som er ekstremt redd for smertene kan de gi det, fordi spinalbedøvelse virker fortere enn epidural. Jeg syns du skal tenke deg litt om før du insisterer på keisersnitt, det er tross alt en operasjon som medfører plager etter fødselen. Hvis det er smertene du frykter foruten det å være alene når du føder, så snakk med det sykehuset du skal føde på. Ikke finn deg i å bli avvist, si hvor alvorlig redd du er, så kanskje du kan få bestilt et opplegg som kan sikre deg om at du er i de trygge hender i fødselen.

 

Jeg føler med deg! Lykke til!

[mummy five]

hei og takk for svar.

jeg vet hva jeg går til når jeg ber om keisersnitt hadde akutt keisersnitt i uke 32 med første barnet.jeg hadde ikke noen problemer etter keisersnittet

men forstår hva du mener.

jeg fikk nummer 4 ti dager før termin så det kom brått på.jeg har ikke ved tidligere fødsler hatt noe form for smertelindrende midler.

 

håper jeg blir hørt når jeg endelig blir kalt inn til samtale men er ganske skremt over hvordan vordrende mødre blir behandlet av helsevesnet.

 

håper på flere svar:):)

[It's all about me]

Haukeland er ikke de som gir ks sånn uten videre, men det er ikke umulig hvis man virkelig ønsker det.

Selv grein og trygla jeg meg til ks under selve fødselen der for 7 uker siden så jeg vet det er mulig. Må bare stå på ditt og ikke gi deg etter hverken første eller tiende nei, det gjorde ikke jeg og vant tilslutt.

Men det er som jag sa til dem at fødselsangst er gyldig grunn for å få ks,og det er min kropp det dreier seg om så jeg burde få bestemme selv.

Så grin og mas hvis det er det som må til, det nytter.

 

[mummy five]

takk for svar:)

 

jeg tenker ikke og gi meg kommer til og stå på mitt.

 

 

grattulerer så mye med den lille håper mor og barn har det bra:)

[Gjest]

Hvor langt er du på vei, hvor mange uker er det igjen til terminen?

 

Jeg forstår nå at grunnen til at du ønsker keisersnitt er fordi du ønsker å planlegge fødselen godt, og ha alt under kontroll. Da slipper du å havne oppi en styrtfødsel.

[mummy five]

hei.

jeg har termin 8 oktober så er en stund til heldigvis.

ja det at jeg har noe og holde meg til kunne planlegge og ikke minst nyte svangerskapet og slappe av er det jeg ønsker.

slippe og leve i frykt for og havne i situasjonen igjen:)

og hvem vet det er jo ikke sikkert at det går bra om det skulle skje igjen?

[LT 82]

hei leste innlegget ditt og mp bare si at det du gjorde var kjempe en kjempe jobb og en forferdelig situasjon. Det å føde hjemme helt alene det må ha vært veldig tøft og traumatisk. Da jeg fikk andre mann skjønnte jeg mot slutten at det var noe galt, prøvde i smerte "helve**"å gi beskjed til jordmor at alt var ikke slik det skulle være. Hun sa at alt var bra, men jeg visste at dette ikke var normalt ,hadde jo vært gjennom dette før. fikk petedin og lystgass. men ungen satt bom fast, pulsen stupte lege ble likalt øyeblikkelig barneleger stod klare på andre siden av gangen.Legen kom og de reiv og sleit i underlivet tror de satt på sugekopp eller noe. Men de fikk han ikk eut. Jeg spurte når skal jeg presse men ikke noe svar. til slutt bestemte jeg megfpr at nå skal jeg få ut den ungen. og jeg presset det jeg hadde og ut "fløy" ungen nesten. legen holdt på å miste han i bakken, han løp med gutten vår mot døra jordmor klippet navlestrenen i en fei.Gutten vår var heilt blå og livløs. Vi ble igjen uten å få vite noe ti minutter gikk før de åpnet døren og ba oss lytte. vi hørte barnegråt fra vår lille gutt. heldigvis.

Poenget mitt er at jeg ble inkallt til kontrollpåsykehuset 6 uker etter og da fikk jeg beskjed om at jeg hvis jeg "mot formodning" skulle bli gravid igjen(noe jeg sverget på at jeg aldri skule bli) skulle jeg ta kontakt med sykehuset. så skulle jeg få grundig oppfølging der.Vet ikke hva som skjedde den gang Oliver ble født, men vet at hvis jeg ikke hadde byttet ut hun eldre damen( som jeg trodde var vaskedamen)med ny jordmor hadde ikke ikke Oliver overlevd.

beklager nå ble det veldig mye min historie her, men det jeg mente var at jeg trodde de som hadde vært gjennom en svært traumatisk fødsel skulle kontakt sykehuset og få veldig god oppfølging hvis de ble gravid igjen. Og har jo du iallefall. Og bare det at du var inne til abort og ikk eklarte gjennomføre det. Syntes dette virker som en rutine svikt fra sykehuset. Du skull ehatt kjempe oppfølging du: jeg var på Sørlandet sykehus kristiansand. der er de kjempe fantastiske på alle avd uten tatt barsel avd. den er grusom hvis du komme til feil tid.(sykepleiere som er lei av jobben sin)

Håper du får en fin opplevelse denne gangen

[mummy five]

hei.

 

det var en utrolig historie men det er nok takket være din egen vilje til og presse ut lille oliver at han er hos deg i dag.

legene er så utrolig snevrete de skal liksom høre på deg og ta avgjørelser sammen med deg men de avgjør kun det de mener er best for seg selv spør du meg.

det er jeg og ingen andre som kjenner kroppen bedre enn meg selv.

jeg vet ikke hva det vil ende med hos meg legen min er sykemeldt og er ikke tilbake før om 14 dager.prøver og bestille time men de kan ikke gi meg det før de vet sikkert at hun er tilbake.

hvis jeg får det som jeg ønsker er jeg ikke i tvil om at det vil bli en fin opplevelse,litt vanskelig nå for jeg klarer jo ikke slappe av kan heller ikke nyte svangerskapet jeg klarer det ikke.

dette skal jo være en fantastisk tid for de fleste men ikke for meg.

lykke til videre :):):):):):)

[Susanne-75 3 gutter!]

Hei du!

 

Jeg tror du får keisersnitt, jeg har aldri hørt om noen som blir nektet keisersnitt når de har bestemt seg - og du har jo usedvanlig god grunn for å ønske det!

 

Det jeg vil råde deg til er å få bestilt en time så fort som mulig og vær bestemt når du er der, begynner de med skremselspropaganda kan du bare si at "Jeg skjønner at du har behov for å underette meg om risiko, men faktum er at jeg klarer ikke å glede meg over babyen fordi jeg er redd for å føde. Det vil ikke gjøre det bedre om jeg skal være redd for keisersnitt også!"

 

Jeg er helt sikker på at du får innvilget keisersnitt, bare bruk myndigheten din og vær bestemt!!

 

Selv har jeg ikke bestemt meg hva jeg vil enda, men det er JEG som skal bestemme det! Det er jeg som skal leve med konsekvensene!

Dette ble litt kort, har pc-trøbbel men LYKKE TIL!!

 

 

[mummy five]

hei og takk for tilbakemelding.

 

ja det er sant det er jeg som bestemmer.

jeg klarer ikke glede meg over dette barnet helt umulig og nyte svangerskapet.

 

 

skal jeg ringe haukeland og få time selv eller hvordan fungerer dette?

legen min er fortsatt sykemeldt og vikaren jeg har fått tåler jeg ikke "trynet"på hvis du skjønner hva jeg mener?