Hva skal til for å få den ungen til å slutte å sutre og grine?????

[Anonym bruker]

Jeg blir gaaaaaaaaaaaaaal! Skriver i frustrasjon her i stedet for å eksplodere på ungen min! Jeg holder på å klikke! Hun sutrer altså får den minste ting. Hun har snørr, hun får såpe på fingeren, hun søler litt vann, hun får for lite vann i bøtta si. Grin grin grin grin!!!

Vi må tydelig ha feilet i oppdragelsen, for dette kan da umulig være normalt!!! Idag er det lørdag og kosedag og eneste hun gjør er å grine grine grine!! Og jeg klarer ikke lenger holde meg. Jeg blir sint på henne. Hever stemmen og sier: SLUTT Å GRIN!!!!! HVA GRINER DU FOR?? Det har vart i månedsvis, kanskje et helt år. Vi har prøvd å overse, bli sint, vist forståelse og gitt kos og klem. Ingenting hjelper! Ingenting!!

Må da være et ulykkelig barn jeg har.... Selv om hun har alt hun trenger her i livet. Er så lei meg og frustrert. Hvorfor er hun slik?? Er det normalt???

Hjelp meg før jeg klikker fullstendig!!

 

Hun er 3,5 år!

[Anonym bruker]

Hei,

 

dette sliter jeg også med. Og da mener jeg JEG. "Alle" andre synes at hun er en såååå grei jente (4 år). Fra barnehagen får vi bare positive tilbakemeldinger. Pappaen hennes synes også at hun er en helt fantastisk onge...

Det er bare når JEG er i nærheten, altså...

Og selvfølgelig er det mye mer sutring når hun er sliten - og da er jeg jo som regel der! På morgenen og på kvelden...

 

Jeg vet ikke helt hva du mener med "..selv om hun har alt hun trenger her i livet..."

Når jeg ser meg rundtomkring synes jeg at mange barn (inkludert mitt eget) savner MYE som jeg hadde når jeg vokste opp. Og da prater jeg selvfølgelig ikke om materielle ting.

 

 

Får hun nok søvn?

Får hun nok tid til å smelte alle inntrykk? (lange dager i barnehagen for eksempel?)

Gir du/dere henne små arbeidsoppgaver, slik at hun kjenner at hun "gjør nytte" for seg?

Fins det voksne, bortsett fra foreldrene, som har tid å slå av en prat med henne.

Mye tid ute i naturen?

Sunn mat?

Har hun søsken?

 

Jeg tok min datter ur barnehagen en hel måned i vintres og oppdaget at hun ble veldig harmonisk under denne tiden. Vi var mye ut og reiste sammen, bare hun og jeg, men også hele familien.

Det ble mye sol, sand og vann. Det ble mye tid til å prate "ingenting".

Hun storkoste seg.

 

Ingen TV.

Så og si ingen leker.

Inget "barnehage-sirkus" 5 dager i uka.

 

JEG tror at mange små barn fores med altfor mye inntrykk. De tvinges å leve et 110 km/h liv hele tiden. Det skal hele tiden skje noe. Når de er slitne og trenger en pause, ja da plasserer foreldrene dem forran TV. Der også alt snurrer i samme hastighet.

 

Slå ned på tempoet, er mitt råd. Betraktelig!

 

 

 

[sirkusdirektøren]

Jeg tenker også at hun kanskje er trøtt. Det er vel hovedgrunnen til grining her i huset. I helgene tar vi ofte en kjøretur bare for å få 4-åringen vår til å sove litt ekstra.

[☆Gudlo☆]

Veldig mange gode tips der hos deg!! Jeg er så enig, så enig...

[Anonym bruker]

Hei igjen.

Vil først si hva jeg mente med "hun har alt her i livet" Det var ikke materielle ting jeg mente. Hun får så mye oppmerksomhet og kjærlighet den jenta

Tusen takk for et godt svar. Det er nok når hun er trøtt hun er slik, men det kan også være andre ting. Hun har også fått et nytt søsken ( 6 mnd) men har ikke merket noe sjalusi..eller kanskje det nettopp er det. Vi har vært obs på å gi henne masse oppmerksomhet selv om det har kommet en liten en i hus.

Hun går i barnehage 4 dager i uken, prøver å ha korte dager. Skal se om det blir bedre når vi slakker ned på tempoet i juli. Da skal hun være hjemme 4 uker med oss, uten stress på noen spes. ferie.

Prøver å være tålmodig med jenta, men av og til så eksploderer jeg også. Og etterpå sliter jeg med dårlig samvittighet. Jeg gjør aldri noe fysisk, men jeg kan bli sint og heve stemmen veldig. Hater meg selv for det.

I helgen har vi vært hos mormor og morfar. Der gikk alt så mye bedre, men med en gang vi kom hjem så var det påan igjen. Så det er nok bare med meg da. Utenom barnehagen så er hun konstant sammens med meg. Har ikke hatt barnevakt på 1,5 år. Kanskje på tide? For hennes del og for min

Uansett, nå babler jeg ivei. Vet ikke om det er noen sammenheng. Sitter nemlig med rennende tårer her. Hun sover nå... men vi hadde ingen koselig leggestund i dag heller

 

HI

[Anonym bruker]

Vil gjerne svare på disse spørsmålene også. Kanskje du og/elller andre vil komme med noen synspunkter.

 

Får hun nok søvn?

Ja tror det. Hun våkner som regel av seg selv, men av og til må vi vekke henne når hun skal på barnehagen. Men hvis vi ikke vekker henne, så sover hun kanskje 30 minutt etter den tiden vi bruker å vekke. Ca 11 timer sover hun.

 

Får hun nok tid til å smelte alle inntrykk? (lange dager i barnehagen for eksempel?)

Vet ikke. Tror det. De dagenen hun er i barnehagen er vi som oftest bare hjemme. Hun starter leken med en gang hun kommer hjem. Har prøvd å sette meg sammens med henne i sofaen for å lese bok, men er litt utålmodig for det. Hun styrer sitt eget tempo. Om hun vil hvile så får hun selvfølgelig det.

 

Gir du/dere henne små arbeidsoppgaver, slik at hun kjenner at hun "gjør nytte" for seg?

Nei, det gjør jeg kanskje ikke. Har du tips til hvilke oppgaver hun kan hjelpe meg med? Hun vil ikke dekke bordet.

 

Fins det voksne, bortsett fra foreldrene, som har tid å slå av en prat med henne.

Nei, egentlig ikke. Eller, vi har en kompis som kommer hver torsdag og de leker ilag hele ettermiddagen. Ellers er det vel bare vi foreldrene, barnehageansatte, besteforeldre i ny og ne. Aldri fremmede som slår av en prat liksom. Hun blir veldig forlegen når noen hun ikke kjenner prater til henne. Vil ikke svare. Gjelder når hun treffer andre barn også, spesielt gutter. Da blir hun veldig forlegen og vil ikke være der.

 

Mye tid ute i naturen?

Hun er ute i barnehagen, av og til på tur. Blir ikke så mye utetid når vi kommer hjem for da prøver vi å slappe av med henne. I helgene farter vi litt på besøk, går litt turer etc. Men sjeldent bare en tur i skog og mark liksom.

 

Sunn mat?

Ja, det passer jeg på.

 

Har hun søsken?

Har ei søster på 6 mnd. I sted begynte hun å gråte når jeg stelte lillejenta. Først da så jeg kanskje at hun var sjalu egentlig (kanskje jeg er dårlig på å ta tegn?). Jeg tok henne på fanget og spurte om hun kunne prøve å forklare meg hvorfor hun begynte å gråte nå? Hun klarte ikke si noe, men jeg forklarte henne at selv om lillesøster er kommet og hun trenger oppmerksomhet så er jeg like glad i henne som jeg alltid har vært og vil alltid være det. Og at lillesøster trenger endel oppmerksomhet fordi hun er baby. osv...

 

Når jeg la henne for kvelden så begynte hun å stortute (det bruker hun nesten aldri å gjøre). Hun sa: "Jeg vil ikke være her" (på rommet eller hjemme tror jeg hun mente). Jeg spurte: "hvor vil du være da?" Hun svarte: "ingenting" (som jeg tolket betyr ingenplass i denne sammenheng). Fikk veldig vondt av henne da. Holdt henne i hånden til hun sovnet.

Ikke rart jeg blir frustrert. Min tanke er at hun er ulykkelig, men hun kan også være strålende blid og flirende og fornøyd og alt er solskinn Håper og tror at det er alderen og at det vil gå over etterhvert. Jeg elsker lille jenta mi og vil henne bare godt. Hadde jeg bare visst hvordan jeg kan få henne til å føle seg glad og lykkelig....

 

HI

[Anonym bruker]

Hei igjen,

 

synes litt synd på deg jeg nå...Du straffer deg selv altfor hardt! Jeg er overbevist om at du har gjort en veldig god jobb med jenta di! Og slik må du også tenke. Av og til trenger det bare en øreliten justering til for å få hjulene til å rulle javnt igjen. Det er ikke slik at du gjør den og den og den feilen, derfor sutrer hun. Du gjør MASSE bra!

 

Tilbake til arbeidsoppgavene, som jeg skrev om. Dette tror jeg er utrolig viktig. Av mange forskjellige grunner. Barnet får muligheten til å jobbe sammen med deg/en voksen. Hun får også mulighet til å se hva hun mestrer, og hun får ros for det hun har gjort. Hvem trenger ikke utfoldelser? Og ros? Hun lærer nye ting. Hun får ta del av en voksenverden som til stor del ikke er tilgjengelig for barn lenger dessverre. Hun lærer å måtte kjempe litt.

 

En jente på din alder er så pass utviklet motorisk at hun greier å hjelpe til med mange hverdagssysler. Siden hun er så heldig å ha en lillesøster kan du jo også "ta henne i bruk" når du steller bebin.

Ikke vær for kritisk, la det ta litt tid, men følg med på det hun gjør - vis interesse, og gi masse ros.

 

For å få henne til å samarbeide kan det fungere med å lokke med noe du vet hun synes er kjempegøy ETTER at dere har sluttført arbeidsoppgaven.

 

Først arbeider vi - etterpå leke...

 

 

 

 

 

[Alenemor 82]

Hei!

Føler veldig med deg når jeg leser det du skriver. Jeg har selv en datter som blir 4 om noen dager. Herlig jente, men full av egne meninger som kan være vanskelig å gjøre noe med til tider. Hun vil ditt, hun vil datt og ofte begynner hun å tute om hun ikke får det som hun vil. Kjenner meg igjen i at ofte er alt galt. Får ikke til det, vil ha bort skiten osv. Men det jeg har hatt størst problem med, er leggingen. Frem til i fjor sommer, har det ikke vært noe problem å legge henne. Men plutselig ble det bare verre og verre. På denne tiden av dagen er som oftest jeg også trett, så jeg tåler ikke mye før det renner over. Hun grein, jeg grein mye kjefting og altfor mye dårlig samvittighet.

En dag fant jeg ut at nå måtte jeg prøve noe. Vi satte oss ned sammen og lagte en fin "kalender" som vi hengte på veggen over sengen. Vi gikk ut for å handle klistremerker som hun selv valgte. Det høres sikkert teit ut, men det gleden og stoltheten jeg så hun følte når hun dagen etter fikk klistre et klistremerke på kalenderen, var stor. Hun hadde lagt seg fint, og fikk en liten belønning for det, en belønning som hun kan se på hver dag og som beviser at hun har gjort en god innsats. Nå har hun til sammens tre kalendere, som hun er kjempestolt over.

 

Kanskje du kunne prøvd noe lignende? Ha en slik "kalender" som hun kan få klistremerke etter hver dag hun har vært flink til å si sine meninger med vanlig stemme, i stedet for å sutre, f.eks? Bare et forslag som jeg tror kan være verdt å prøve. Leggingen går ihvertfall veldig bra her nå, så det funket hos oss.

 

Masse lykke til!! Vet så godt hvordan du har det.