Å få igang ammingen, hva gjorde du, hva ble du fortalt og hvordan gikk det?

[Expat]

Jeg lurer på noe, kall det en statistisk undersøkelse hvis du vil:

 

Hvordan begynte du ammingen din (jeg er også interessert hvis du sluttet fort, og/eller brukte mme tidlig) og hvor mye melk fikk du?

 

Selv begynte jeg med Gina Ford sin metode (The little Contented Baby book), med hver annen time på dagtid så fort jeg fikk holde baby (bare noen minutter i begynnelsen, trappet opp hver gang), og på tredje dagen da melken kom inn for alvor så ammet jeg 20-40 min hver annen time, pluss to ganger om natten. Jeg ble sår og jeg fikk kollossale mengder med melk. Jeg fikk lite støtte og veiledning på klinikken.

 

Hva med deg?

[Anonym bruker]

Min hadde gulsot og de gav henne med kopp, mme og utpumpet mm.

jeg ble satt til å pumpe meg med en helt forferdelig pumpe, det var så vondt!!!!!!!

Ble kjempesår!

Vi kom hjem og ammingen gikk ikke bra, hun fikk kolikk og det ble enda vanskeligere.

Jeg holdt på å gå på veggen, begynte å gi mme og nå har vi det kjempebra begge to!

Hun er 4 mnd nå, jeg ammet i 3, det var INGEN kos!

Fikk så å si ingen hjelp fra hverken sykehuset eller HS.

Ringte ammehjelpen,men pga stor pågang tok det år å dag før de kunne komme, da de ringte meg hadde jeg allerede kuttet ammingen!

[Expat]

Flott info, jeg hører gjerne fra flere!

[Blind Gudinne]

Begynte ammingen da lillefjert ble født.... He he... alle gjør vel det! Han ble lagt opp til brystet med en gang mens jordmor sto og rev og slet i vorta. Deretter havnet vi på barselhotellet hvor jordmødrene titt og ofte var innom og la han til for meg... Fikk liksom ikke sjanse til å legge han til selv som jeg ville. " Du skal legge han sånn og sånn" mens en annen hadde en annen teknikk.

Da vi kom hjem begynte jeg å legge ham til hver annen time på MIN EGEN MÅTE og vi satt ofte sånn i ca 30 minutter .Ble sinnsykt sår, og hadde åpne blødende vorter- begynte med skjold til det hadde roa seg.. Spiste også 1-2 ganger om natta helt til han begynte å sove rundt 6 uker gammel. På det meste fikk jeg vel ut 120-140 mml på begge sider. Han la ikke så mye på seg til og begynne med og da svigermor kom med Nan til oss, istet jeg litt av selvtilliten med amminga. Da var lillefjert 3 mnd. Begynte med mme etter amming, men gikk da desverre glipp av økedøgn =( Sluttet helt å amme da han var litt over 4 mnd- hadde da 40 ml til sammen på begge bryst.. Hadde ikke spreng i det hele tatt. Neste mann ( når det en gang skjer) det skal jeg kjempe for amminga med nebb og klør!

 

Sykehuset der vi lå er såkalt mor og barn vennlig - de skal liksom fremme amming. Men da burde de vel kanskje benytte seg av samme teknikker! Var liksom ikke snakk om ammeskjold, skjell mot såre vorter eller salver. Og når man får sånne beskjeder som nybakt førstegangs-ammende, tar det litt av motet fra deg.

[RockMama]

Hos oss startet snupp med mme fra kopp på sykehuset, da hun ble født for tidlig med keisersnitt, og jeg lå på intensiv-avdelingen med HELLP og var ganske så dårlig i flere døgn. Endel morfin og andre saker som sikkert ikke er bra for melka.

Var såpass dårlig at jeg ikke stusset IDET HELE TATT på hvordan snuppa fikk i seg mat, og om jeg ikke skulle amme - jeg vet ikke om jeg spurte en gang..

Men da vi kom på barsel etter 4 dager var jeg 'litt' bedre, og fikk prøve å pumpe for å 'starte' melka. Pumping gikk fint, men jeg var jo ei veldig usikker melkeku der jeg satt med elektrisk pumpe

"har jeg pumpa nok når jeg har pumpa 80 ml?" spurte jeg, og jordmor var så stolt første gangen at jeg nesten begynte å grine, hehe.. Så FOSSET melka av seg selv, og da var det bare å øve på teknikk.

Der var det MYE forskjellig å få vist, men jeg var heldig, for da jeg var så dårlig, kunne ikke gå eller løfte noe særlig, så kom de inne til meg hver 3.time og hjalp meg opp/la hun til osv. Smurte mye med lanolin(?)-salve da..

 

Stresset begynte da vi kom hjem og jeg skulle gi et prematurt barn mat hver 3.time da hun IKKE ville ha.. Fulgte et skjema og gråt og ammet et barn som ikke ville ha mat, og sambo satt og strøk oss begge Komisk nå men.. Det gikk to dager hjemme før jeg bestemte meg for å gi F.. i de skjemaene, følge instinket, og prøve å gi hun mat når hun ville ha - og DA ble vi en glad familie!! For hun var jo så glad i å sove på natte hun. ville ikke tvangsfores,,hihih..

Nå er hun 6 mnd, jeg har fullammet hele tiden og syns det har gått KJEMPEFORT! Er så enkelt og fungerer så fint for oss, så jeg som stolt mamma syns det var en smule trist da vi begynt med grøt nå pga.vektoppgangen..

 

Men det var morro å skrive dette Expat, ble nesten litt rørt av å tenke tilbake.

[Line_78]

Hei! Gutten min ble født på morgenkvisten, og da han var stelt fikk jeg, pappaen og gutten vår ligge sammen et par timer i en dobbeltseng inne på fødestuen i ro og fred. Fikk informasjon om at jeg skulle legge babyen til slik at han kunne søke seg fram til brystet og få i seg råmelka, så det gjorde vi.

Resten av denne dagen, natta som kom og dagen etter var gutten min ganske uinteressert i brystet. Forsøkte å legge ham til, og fikk litt hjelp av de på sykehuset med gode ammestillinger. Første døgnet ville han vel ikke i det hele tatt, og dagen etter fikk jeg ham vel til å suge et par ganger. De på sykehuset beroliget med at han var kvalm (gulpet mye fostervann første tida), og at han sikkert ville skjønne det etterhvert. Så jeg skulle legge ham til hver gang han viste interesse, minst hver tredje time.

Andre natta plukka jeg ham fortsatt opp til meg i senga hver gang han kom med et kny, og la ham til brystet. Kvalmen hadde visst gitt seg :-) Han tilbragte mesteparten av denne natta i sykehussenga med meg, det ble lite søvn og mye amming. Etter den natta gikk amminga veldig greit, jeg hadde masse melk og han spiste masse :-)

[Expat]

Ja, du har et poeng der, når baby fikk opp farten så var hun nesten bare i min seng på sykehuset, det husker jeg nå. Høres ut som ideell-situasjonen det du fikk!!!

[Anonym bruker]

Jeg har 2 barn.

Første var jeg temmelig uerfaren. Jeg fikk barnet til brystet etter fødselen, men hun var ikke flink å suge. Hun sov også mye i starten slik at hun ikke ble ammet regelmessig. Ingen på klinikken sa til meg at jeg da måtte pumpe henne eller prøve å vekke henne.

De ga henne tillegg uten å konfrontere meg. Endte med at jeg fikk for lite melk og jenta måtte få tillegg (stort sett bare på kvelden).

 

Andre barnet så sa jeg at jeg ville ha henne til brystet snarest mulig. Passet på at hun sugde med en gang og fortsatte slik i starten. Hun fikk suge absolutt når hun ville og gjerne utenom også Endte med at jeg fikk utrolig såre brystvorter, men nok melk

 

[Halloween-mamma]

 

Første gang babyen ble lagt til på føden fikk jeg beskjed om at brystvortene mine var for flate, så jeg ville nok få problemer med å amme. Hadde forestilt meg at ammingen skulle foregå sittende, men det fikk jeg ikke lov til, var nødt til å ligge, med baby slik og slik og pute her og der osv.. Nå i ettertid synes jeg at det er unødig mye fokus på de tingene, for min del gjorde det i hvert fall at jeg følte at det var mer komplisert enn det egentlig var.

 

På barsel nikket de bare bekreftende til at puppene mine var "feile" - og jeg fikk meg etterhvert en VELDIG knekk psykisk - fikk ikke til ammingen, puppen datt ut av munnen på babyen hele tiden og han hylte og skrek. Etter noen dager hylte han i rein frustrasjon omtrent med en gang han så puppen. Alle på avdelingen prøvde å hjelpe, gang på gang. Så vi prøvde, til baby ble krakilsk (sulten, stakkars!!), så måtte han få trøst og få tid til å roe seg, og så var det å prøve på nytt. Han fikk jo i seg litt, men da snakker vi ca. 20-30 ml på 1,5 timer!! I tillegg fikk han MME av pleierne av kopp og flaske. Selv om jeg hadde fått inntrykk av at det var noe galt med MEG, var det ingen som sa at "nå har vi prøvd alt, nå kan du likegodt slutte". Det var som en over her sier, mange som prøvde mange forskjellige ting (sine egne metoder). Hvert vaktskifte kom det en ny dame, og jeg gjentok gang på gang historien vår og hva som var problemet og hva vi hadde prøvd. Slitsomt, men det merket jeg ikke før etter 5 dager, da hadde jeg endelig overskudd til å "snu meg rundt" og tenke litt gjennom hvordan jeg egentlig hadde det. (Lå på sykehus lenger enn vanlig pga. livmorsbetennelse) Fant ut den 6. dagen at nok var nok, fordi en av pleierne kom inn til meg med babyen (hylende!) etter å ha gitt den mat og proklamerte at "han skjønte visst ikke dette med koppen, svelgte masse luft og mesteparten av maten gikk utenfor munnen". Jeg fikk så vondt av babyen min at jeg da selv gikk og hentet flaske og MME, og matet ham til han var METT og fornøyd. Tårene trillet hele tiden, til og med NÅ synes jeg dette er usigelig trist å tenke tilbake på! Han var så sint, så sint denne første tiden..

 

Så hadde jeg samme kvelden en lang diskusjon som endte i en krangel med tilsammen 4 ansatte på avdelingen. Det var som å snakke til en vegg når jeg spurte om råd, fordi de hele tiden gjentok at "det er jo opp til deg" og "det kan du velge, gjør det som passer deg" når jeg spurte hva jeg skulle gjøre og hva som ville være best for babyen i min situasjon. Jeg følte etterhvert at jeg var den eneste i verden som hadde slike problemer - siden ingen tydeligvis hadde erfaring rundt det!

 

Jeg pumpet morsmelk og ga både MM og MME til jeg skulle dra hjem (etter 8 dager). Gråt hele tiden og unngikk de ansatte så langt jeg kunne. Tror de unngikk meg etterhvert også. De skrev tilslutt i rapporten at gutten min skulle ha MME, så da slapp jeg evige diskusjoner ved hvert vaktskifte ("du vil ikke prøve å amme da?") ..

 

Ok, dette blir litt langt ser jeg..du får trekke ut det som er viktig for deg.

 

Enden på visen ble i hvert fall at moren min ringte Ammehjelpen, fikk beskjed om at 1 av 1000 hadde pupper som IKKE kunne ammes med, og at sjansen dermed var liten for at jeg var en av disse. Jeg fikk så en time på Ammepoliklinikken - 10 dager etter at babyen kom til verden - og etter 1,5 time med en SÆRDELES oppegående og støttende dame så hadde jeg A - nytt håp B - kastet ammeskjoldet og C - ammet babyen til han ble mett!

 

Samtidig kom jeg meg inn her, på Ammedebatten, og fikk hjelp av både deg, Expat, og andre.. Og MASSE informasjon og råd som jeg har dratt nytte av! Fikk både soppinfeksjon og brystbetennelse, men etter 2 mnd var jeg smertefri! Og etter 2,5 mnd fullammet jeg gutten min.

 

Det jeg sitter igjen med er svekket tillit til ammekompetansen på barsel. Jeg kan heller ikke forstå at ingen på barsel kunne vise meg vei til Ammepoliklinikken, eller få noen ditfra opp til meg (samme bygg!). I stedet gråt jeg mine modige tårer mens de bare smilte pent tilbake til meg og lurte på om de skulle komme igjen om litt så kunne vi prøve ammingen en gang til... i 6 dager i strekk.....!

[Line_78]

Ja, jeg er veldig glad for at jeg valgte å føde der jeg gjorde. (Hadde egentlig fødeplass her i Oslo, men valgte å føde ved et mindre sykehus der jeg kommer fra, det er Mor-barnvennlig og jeg kjenner flere som har født der og bare har gode ting å si om føde og barsel der). Likte det at vi fikk prøve oss fram på egenhånd, men fikk gode råd når vi ba om det, og at de var opptatt av at mor og barn fikk mest mulig tid sammen. Glad det ikke er sånn lenger som historiene min mor og svigermor har fortalt fra barsel.

[-Petrine-]

Kom i gang med ammingen noen minutter etter hun ble født, tok puppen med en gang, og ville helst ikke slippe taket :-) Noe som endte i veldig såre brystvorter ganske snart. Melken kom for fullt den tredje dagen, fikk god opplæring på sykehuset med tanke på ammestillinger og riktig sugeteknikk. Snuppa hang litt for mye i puppen, hun klarte ikke å gape tilstrekkelig, men vi øvde og øvde. Ble veldig sår og dagen etter jeg kom hjem fikk jeg min første bb. Etterhvert kom soppen snikende og de tre første månedene hadde jeg mer enn nok med å kosentrere meg om amming og diverse ammeproblemer. Jeg overlevde 5 brystbetennelser og et par soppangrep. Snuppa har aldri fått tillegg (hun er melkeallergiker). Fikk god hjelp av helsepersonell, har en helsesøster som er ammeekspert. Fikk også hjelp av sykehuset da jeg stadig fikk nye bb. Tross mye stress og motgang hadde jeg nok melk, ammet veldig ofte for å opprettholde produkjsonen. Snuppsi sov rundt fra hun var 3 uker gammel.

 

Det har vært mye slit, svette og tårer, men jeg er veldig stolt for at jeg fikk det til :-) Neste gang går det kanskje bedre i starten.

[Amazed..♫ 01.02.2012 ♫]

Begynte ammingen to timer etter at vesla var født. Hun søg godt hele veien og jeg ammet når hun var sulten, og det varierte veldig fra dag til dag. Hadde grei mengde melk, men hadde såå vondt i brystvortene og begynte med ammeskjold for å lindre litt på smerten. Det var ikke teknikken eller noe som var feil, fikk tips og vurdering fra en snill jordmor på sykehuset :-) Det var bare det at det var kjempevondt alikevel pga såre og veldig ømfintlige brystvorter. Så begynte vesla å kreve mer og mer og meeer melk, uten at produksjonen faktisk økte, og da begynte vi så smått å gi litt mme utenom. Til slutt ville hun stort sett bare ha flaske, og ble illsint når hun ble lagt til brystet, og produksjonen dalte! Så når hun var ca halvannen måned gammel så gikk vi helt over til mme.

[Vero76 - 30.11.05]

hmmm...eg berre gav han pupp når han ville ha, eg. Og det var nesten heile tida i starten, så før og etter soving og ca to gongar om natta. Har ikkje hatt aukedagar, har ikkje gjort noko særskilt for å få opp produksjonen, har ikkje hatt såre brystvorter eller spreng, har berre vore kjempeheldig. Amminga har gått utruleg greitt, rett og slett. Veit vel ikkje kor mykje mjølk eg hadde på det meste, men det gjekk greitt å pumpe ut ca 150 ml på fem minutt når brystet var heilt fullt. Har alltid hatt nok mjølk til han. Fekk hjelp på klinikken til å kome i gang, men i og med at det gjekk så greitt, trengde eg ikkje mykje hjelp.

 

No er han 6,5 mnd, og får pupp morgon og kveld + før kvar lur (3 pr dag).

[Vero76 - 30.11.05]

Han tok også brystet med ein gong han var fødd. Fann brystvorta sjølv, men måtte ha litt hjelp til å suge seg fast. Fekk i seg litt råmjølk før han vart stelt. Resten av natta lag han ved sida an meg i senga, og sov og åt om kvarandre, medan mor låg og var livredd for å sovne i tilfelle eg skulle rulle meg over han og kvele han...

[Gjest mphs]

Hun ble født kl. 15.00 på dagen og da vi lå inne på venteromet før jeg fikk tildelt rom spurte jeg om de kunne vise meg hvordan jeg skulle amme men det var ingen som hadde tid, de sa hele tiden vent litt. Vi fikk rom og jeg spurte på nytt, ingen hjelp. kl. 19.00 dro mannen hjem og ca kl 20.00 kom det endelig en som skulle hjelpe meg.

Jeg er fortsatt veldig skuffet over "hjelpen" jeg fikk de første dagene. Skjønner fortsatt ikke hvorfor alle sier at man skal ligge å amme, Det viste seg i ettertid at det ikke passet for meg.

Kvelden den 3 dagen kom det endelig en dame med ben i nesa som hjalp meg. Babyen fikk bankmelk 3 ganger på hjelpebryst siden hun begynte å bli uttørket og hun viste meg at jeg kunne amme med tvilinggrepet(dette passet meg) fikk endelig litt melk 4 dagen og fikk dra hjem når jeg hadde vist de at jeg klarte å få i henne mat to ganger. Men måtte komme tilbake å veie henne på sykehuset dagen etter for å se om hun fikk i seg noe mat.

Bare jeg tenker på det nå husker jeg hvor fortvilet jeg var over hvor sulten lille var og for en dårlig hjelp jeg fikk. Og hvor taknemlig jeg var ovenfor de som selger melken sin til sykehuset, det var gull verdt for meg.

 

Neste gang er jeg i allefall forberedt og skal starte ammingen med en gang.

[Ella i farta]

Jeg bare slang han til puppen hele tiden hele veien...jeg fikk tilbudt hjelp, men hadde lest en del og visste "the basics", så jeg lot de bruke ressursene på andre. Alt gikk egentlig som en drøm og etter 2 dager STOD melkespruten noe sinnsykt...han er nå 10 mnd og jeg få spreng fortsatt=)

 

 

[Gjest]

Jenta mi tok brystet fint. Jeg fikk hjelp til å legge henne til etter at vi var kommet ut av fødestuen. En barnepleier viste meg hvordan jeg kunne ligge på siden. Etter en stund kom de å sa at hun kunne ligge litt ved det andre brystet. Har ikke store pupper, så å ligge å amme syntes jeg var vanskelig. Og jeg klarte ikke slappe av. Sengen min ble satt inntil veggen slik at babyen kunne ligge intil meg om natta. Men jeg satte meg opp for å amme.

 

Var overrasket over hvor hardt hun sugde. Og siden hun sugde så intenst trodde jeg at det gikk bra med ammingen. Ingen fortalte at jeg måtte ta pauser. Jeg lot henne suge på timesvis og ble selvfølgelig kjempesår.(ca fire timer i strekk:-((( Fikk heller ikke melk før etter tre dager. Når den endelig kom gråt jeg av glede! Hun var så sulten,stakkars. Og sugde veldig intenst hele tiden.

 

Etter jeg kom hjem ordnet "alt" seg: når jeg fikk melk ble babyen mett og dermed fikk puppen hvile litt mellom slagene.Sårheten gikk over etter en uke. Brukte albueskjell. UTOLIG deilig å legge et kaldt skjell på en sår brystvorte!!!

 

Måtte vekke henne for å amme, og jeg var veldig engstelig for om hun fikk i seg nok mat(barselstårer og ammetåke dilux...:-) Skrev derfor på postit-lapper hvor lenge, hvor ofte og hvilke pupper hun spiste av om gangen. Leste en plass at noen babyer spiser ca 12 ganger om dagen og fikk panikk for at jeg ikke kom til å rekke å amme så mange ganger pr døgn:-) For hun sov jo så mye:-) jeg flirer godt av dette nå, men det var blodig alvor den gangen...Enda mamma forsøkte å berolige meg så godt hun kunne...

 

Syntes jeg fikk lite veiledning på sykehuset. Ble prakket på den "idylliske og glorifiserte ammefilmen til Nina Misvær.."jada, bare amm i akebakken og på tur i fjære.. Og brystbetennelsene kan du bare massere ut i badekaret etterpå.."He he..

Fikk trøbbel med amming etter ca tre mnd, da lille snuppsi ikke ville ha venstre pupp. Det viste seg være Kiss. Fikk behandling for det rundt 6 mnd-alderen. Men da begynte den vesntre å bli tom. Perioder med total puppenekt og masse fortvilelse. Men jeg har virkelig elsket å amme. Nå er det imidlertid over da hun ikke vil ha mer. Og jeg ORKER ikke streve mer for de få dråpene som er igjen. Men jeg klapper meg sjøl på skulderen og sier "så bra at jeg klarte å amme i ni og en halv mnd!!"

[WP-TLogPeanut]

Jeg fikk ikke ha henne på brystet så lenge , så vi prøvde først 2 timer etter hun var født..

Det var vanskelig å koble henne på,så jeg måtte få hjelp hver gang.

Melka kom tredje dagen,altfor mye av den,men jentungen fikk ikke i seg så mye,brystvorta var så altfor stor for den vesle munnen, så den datt fort utigjen.

 

Den dagen vi kom hjem var alt bare fælt med ammingen,jeg var kjempesår på den ene brystvorta,og det var så mye melk at jeg fikk helt spreng.. Hadde kjøpt manuell pumpe på vei hjem fra sykehuset,men mamma betalte en elektrisk til oss senere på dagen... Pumpet bare blod med den første ... Babyen fikk nesten ikke i seg no mat...

 

Jeg ble sittende noen dager med den pumpen,det var forferdelig..koke flasker,koke pumpe,pappa'n til babyen og min mor bytta på å mate,jeg satt nå bare der for å få det ut... Etter 5 dager kom helsesøster på besøk,og vi fikk masse oppmuntring og tips... Litt etter litt fikk vi til amminga Nå er hun heldigvis så stor at det er ikke noe problem å få hele brystvorten i munnen,så har ingen plager med sår...

 

Hun får MME når jeg skal på DPS en gang i uken,jeg har fått litt skrekken for den pumpa..hehe,dårlige minner Pluss at jeg ikke vil øke produksjonen med mer enn hva TL trenger av mat , det var vondt å ha brystspreng...

 

 

[mai mammaen til to]

jeg fikk henne på magen etter hun var født..og ca 30-45 min etterpå fikk jeg beskjed om at det kunne være lurt å legge henne til puppen...jeg var veldig usikker, og spurte hvordan jeg skulle gjøre det. fikk beskjed om at jeg måtte prøve selv..jeg prøvde..og hun tok puppen...de kom å så at det så greit ut og sa etter en stund at det var lurt å bytte pupp.... jeg ammet og ammet etter det....da kvelden kom så var hun ganske grinete...hadde nok vondt i magen stakkars liten..da hang hun i puppen hele kvelden omtrent...jeg ble så trøtt..så jeg ringte på jordmoren og hun sa til meg at hun bare måtte få pupp..og at hun søg så fint at jeg kom til å få melk kjempe fort... dagen etter var det en som sjekket og hun sa at melken hadde kommet...så fikk melk veldig fort...har ikke hatt noe problemer med ammingen...men syns det var veldig lite snakk om det på sykehuset...trodde de skulle sjekke mer at alt var bra osv... men men.... har ikke hatt problemer enda... og nå er hun 6 uker....jeg hadde ingen "plan" om hvordan få det til.....det bare gikk av seg selv liksom...

 

ble ganske rotete dette..menmen

[Timothy`s moster med 2 prinser]

Hadde gledet meg voldsomt til ammingen før jeg fødte, synes det så så utrolig koselig ut. Jeg leste Gro Nylander sin bok og ellers alt jeg kom over for å være best mulig rustet. Viste alt om brystbetennelse og hvordan det var mulig å unngå såre vorter. Visste hva som var riktig sugeteknikk osv. Og denne intense studien er jeg overbevist over at har hjulpet meg MYE!

 

(Fødte på Ullevål)

 

Gutten ble koblet på puppen ca 30 min etter fødselen. (+/-, husker i grunn ikke helt). Han sugde bra med en gang, og holdt vel på i ca 30 min. Så sov han en goood stund.

 

Pleierne bad meg gi han mat så ofte han ønsket, de var hyggelige og hjalp om du spurte dem. De kom innom flere ganger i døgnet og "inspiserte" ammeteknikken, noterte på sjema om hvordan det gikk m både meg og babyen.

 

På barsel spiste han hver andre time, dag som natt. Hver gang han våknet og gråt la jeg han til bystet, han spiste i 20 min hver gang, kun et bryst om gangen og sovnet alltid med puppen i munnen. (Hadde lest at begge brystene var best, men han ville ikke ha, dette løste seg etter økedøgn rundt 6 uker, og han spiser fremdeles begge, nå 6 mnd)

 

3. dagen fosset melken over og jeg har ikke hatt lite melk en eneste gang. Gitt han MME kun når han har hatt barnevakt og jeg ikke har rukket å tine opp MM.

 

Har aldri hatt hverken brystbetennelse eller såre brystvorter, så jeg har vært meget, meget heldig!

[*ulvemor*]

jeg visste ingenting etter jeg hadde født, hadde lest mamma for første gang, av gro nylander, men alt var glemt på føden. Ingen snakket med meg om det, føltes som om ingen brydde seg på sykehuset. Det eneste jeg husket fra boka var "å legge barnet til ofte", så det var det jeg gjorde. Jeg la jenta så ofte til, at jeg ble så sår at en liten bit av brystvorta datt av til slutt. jeg kunne amme nitti minutter i strekk ofte.

Men melka kom da, masse melk, har aldri hatt slitsomme økedøgn eller lignende. etter et par uker var jeg ikke så sår lenger, og fullammet i fem mnd.

da fikk hun puppenekt som aldri ga seg, og nå får hun bare mme.

[Gjest]

Jeg fikk henne til brystet etter en time (lå litt i kuvøse), og så følte jeg at jeg ammet hele tiden mens hun var våken de første dagene. Enten var det fordi melken kom tregt eller at hun hadde et enormt sugebehov. På sykehuset kunne jeg sitte opptil fire timer å amme. Dette ble heldigvis litt bedre, de første 3 månedene ammet jeg henne annenhver time da hun var våken. Da varte ammingene opptil en halvtime, men dette ble kortere og kortere jo eldre hun ble. Nå er hun 6,5 mnd og spiser 4 måltider og jeg ammer innimellom fortsatt. Har alltid hatt masse melk og aldri hatt store problemer med det. Bortsett fra at jeg ble veldig sår og øm i begynnelsen, men det er vel vanskelig å unngå. Og så syntes jeg det var et slit å amme de første ukene, hadde mest lyst til å miste melka og begynne med mme, men heldigvis gjorde jeg ikke det=)

Jeg fikk god hjelp på sykehuset og god veiledning.

 

Ups, ble langt dette gitt=)

[Mamma til snart 3 <3]

Ammingen min begynte dårlig.. Gutten min ble født i seteleie så jeg fikk han derfor ikke opp på brystet med en gang noe jeg selvf ønsket. Han hadde en lav apgarscore etterpå så legene brukte litt tid på å få ordentlig liv i han til det ble full pott på den. Tok vel 5min før han hadde 10. Når alt var gjort, veid, tørka av osv ble han pakka inn i masse tepper og pappaen holdt han mens jeg ble sydd, fikk ut morkaka etc.. Fikk han ikke oppå meg før etter en halv time når jeg ble kjørt ut dit man er i noen timer før man kommer på hotellet eller barsel. De viste meg ingen ting da og jeg som aldri har holdt i en baby før vr temmelig nervøs og tørte jo ikke å begynne å pakke han ut av teppene selv og la han søke etter puppen. Ikke tenkte jeg på det heller å få de til å gjøre det. Første gang han skulle amme føler jeg at jm gjorde til en litt traumatisk opplevelse for han. De tok det tradisjonelle grepet i min brystvorte og hånden bak hodet hannes og dytta hodet og munnen hannes mot puppen for å få han til å ta puppen men det endte med skriking i steden, hylskriking. Og sånn fortsatte det hver eneste gang vi skulle amme. Måtte få hjelp av jm hver gang. Han tok puppen kanskje 3 ganger og sugde seg mett i løpet av de 5 dagene vi var på hotellet. Var der en dag ekstra for å prøve å få til amminga. Noen jm var veldig snille og prøvde lenge for å få han til å ta puppen mens andre prøve i noen min også fikk jeg bare beskjed om å pumpe meg. Det var grusomt frustrerene for jeg ville jo så gjerne amme gutten min. Hadde jo masse melk allerede dag 2. Pumpa ut over 50ml på 15 min da.. Og det var visst my i følge dem. Var på ammepol også og der ba de meg fingermate han før jeg begynte med å legge han til sånn at han ikke skulle være så sulten når vi prøvde. Det tok jo sin tid å mate han med sprøyte da. Ga han fra nebb også. Prøvde ammeskjold uten hell, smukk på puppen uten hell. Var liksom ikke så mye som hjalp når han hyyyyyla hver gang vi la han til puppen. Vi reiste hjem den 5 dagen med en klomp i magen om at jeg ikke hadde fått amminga i gang og md en beskjed om at jeg måååtte få det til.

Prøvde hjemme i ca tre dager med fingermating først også hjalp sambo meg med å få han til å ta puppen hver gang men det nytta ikke. Tok jo grusomt lang tid å fingermate å så vi ga opp til slutt. Dro på apoteket å kjøpte 0+ tutter til avent flaskene, kjøpte elektrisk pumpe og pumpa meg i steden og ga han det på flaske, Så mye lettere også slapp vi å grue oss til hver gang han skulle ha mat. Fikk brystbetennelse etter 3 uker og da gikk melkemengden ned så da måtte han megynne med nan. Var på ammepol da og også prøvde hun å få han til å ta puppen men gikk like dårlig da å som det alltid hadde gjort. Han fikk da mm ca 2 ganger i døgnet og mme resten. Etterhvert gikk melkemengden bare mer og mere ned og til slutt kutta jeg det ut. Da han var 3mnd fikk han bare mme.

¨

Jeg husker det ammestyret som noe negativt. Var veldig frustrerende å ikke få det til og jeg har en følelse av at grunnen til at han aldri ville ta puppen var at han ikke fikk ligge å søke etter den men han ble pressa på den, noe som han følte sikkert som en traumatisk opplevelse og huska igjen hver gang man skulle amme.

 

Så neste gang jeg føder skal jeg ha babyen opp på brystet samme hva!!!

[krish]

Jeg startet ammingen med en gang mini var født. Fikk han rett opp på magen og han begynte å leite etter puppen. Han lå å smatta 3 timer på den før han ble stelt. Han ble født tidlig natt. Fra neste morgen la jeg han til hver 3. time og i tillegg når han viste tegn til å ville sutte. Melka kom for fullt dag 4 eller 5. Synes amminga har gått smertefritt. Har ikke hatt såre brystvorter i det hele tatt og mini har hatt god sugeteknikk fra dag en. Fullammer fortsatt. Han er nå 5 mnd. Fikk ikke mere hjelp enn det jeg spurte etter på sykehuset. Men det var greit. Hadde lest en del om amming på forhånd, og var egentlig forberedt på at det skulle bli et slit. Men det ble det altså ikke:)

[Anonym bruker]

babyen ble lagt til brystet med en gang hun var født..

jeg ammet ca annen hver time, å babyen lå til brystene tilsammen ca 1,5 time... når melkeproduksjonen viste seg å ikke komme igang, så begynte de å veie henne, og hun fikk i seg ca 10ml melk på begge brystene.. holdt på, på denne måten i 10 dager uten at produksjoen økte... forsøkte akupunktur, nesespray, ammete, hjelpebryst og noen stikkpiller som jeg ikke husker navnet på... fikk mye hjelp og veiledning, men syntes det ble alt for mye om amming, både film, bøker brosyrer osv.... det gjorde at jeg følte meg enda mer mislykket når jeg ikke fikk det til... de var nødt til å gi meg innsovningstabletter etter 4 døgn uten søvn! de kom inn med henne annen hver time for å amme henne, og klarte ikke å få sove..

etter 10 dg kom endelig en JM til meg å sa at nå fikk det være nok med ammngen og jeg hadde prøvd alt så nå syntes hun jeg skulle ta i bruk flaske og smukk.. så det gjorde jeg... men slet i 2mnd etter dette med enorm nederlagsfølelse, ville ikke gå på babykafe å se at andre ammet barna sine, gråt ofte og var kjempe lei meg for at jeg ikke kunne gi barnet mitt det beste....

vanskelig å godta at det er greit med flaske når man er proppet full i 10 dager om hvor viktig amming er!!! og alt babyen min kan få pga den ikke blir ammet, fedme, ørebetennelse, krybbedød osv... å det kaller de mor-barn vennlig sykehus...

 

det viste seg at jeg hadde fått svangerskapsforgifning etter fødselen, så måtte være på sykehuset i nærmere 14 dager.. jenta mi hadde og gulsot og lå i lysbehandlig 1 døgn.. mammaen min hadde heller ikke melk til meg..

 

flaskemater...