Å få igang ammingen, hva gjorde du, hva ble du fortalt og hvordan gikk det?

[Expat]

Jeg lurer på noe, kall det en statistisk undersøkelse hvis du vil:

 

Hvordan begynte du ammingen din (jeg er også interessert hvis du sluttet fort, og/eller brukte mme tidlig) og hvor mye melk fikk du?

 

Selv begynte jeg med Gina Ford sin metode (The little Contented Baby book), med hver annen time på dagtid (bare noen minutter i begynnelsen, trappet opp hver gang), og på tredje dagen da melken kom inn for alvor så ammet jeg 20-40 min hver annen time, pluss to ganger om natten. Jeg ble sår og jeg fikk kollosale mengder med melk. Jeg fikk lite støtte og veiledning på klinikken.

 

Hva med deg?

[Lillegull,2 på jorden,1 engel]

Mens jeg lå på sykehuset ble jeg fortalt at før melka kom (pga ks kom den 4. dagen) skulle baby bare ligge og sutte. Det gjorde den, ofte 1 time på hver pupp (og det ble sårt ja). 7-8 ganger i døgnet, og etterpå fikk han mme pga ingen melk..

 

Når melka kom og vi skulle kose oss med amming (noe jeg ikke gjorde av selvsagte grunner) var det amming hver 3. time. Konsekvent. Han fikk imellom hvis han krevde, noe han sjelden gjorde. Hadde noen økedøgn, men som regel måtte jeg vekke han for å spise hver 3. time. Et rent helvete..

 

Melk hadde jeg masse av, mer enn nok til baby. Et under egentlig med tanke på hva som foregikk på/inni puppene..

 

Han fikk mme 3-4 ganger under ammeperioden (3 mnd) pga jeg klarte ikke amme på et av brystene (sår).. Gjorde ikke noe med melka det,jeg pumpa..

 

Fikk masse veiledning på barsel jeg, men problemet var jo at ingen sa det samme..

[-pixie-]

Jeg tok keisersnitt og fikk ikke tulla opp til meg før etter to timer, noe jeg var forberedt på. Men det var litt dumt, fordi hun da var trøtt og ville sove etter å ha vært våken en stund. Hun var liten på grunn av svangerskapsforgiftning, og veldig sugesvak.

 

De tre første døgnene var et mareritt fordi hun ikke fikk tak i puppen. Personalet måtte hjelpe meg hver gang hun skulle legges til, ca hver 3 time. Noen var flinke og noen var helt håpløse til å hjelpe til.

 

Første gangen hun skulle legges til ristet de henne våken, kløp henne i kinnene for at hun skulle åpne munnen, for deretter å ta henne ganske hardt i nakken og presse puppen i munnen hennes. Sånn holdt de på... Ikke moro. Det ble gitt all verdens forskjellig info om amming, de var ikke konsekvente i det hele tatt. Veldig forvirrende!

 

Hun fikk bankmelk i tillegg og jeg måtte dobbelt-pumpe meg et kvarter av gangen etter hvert ammeforsøk.

 

Etter 3 døgn kom en barnepleier med silikonskjold fra Medela. De reddet ammingen. Tulla fikk tak og kunne spise seg mett. Vekk med bankmelken og frem med egen:o) Jeg fikk melka 3. dagen, men hadde godt med råmelk fra dag 1.

 

Reiste fra sykehuset etter 6 døgn, etter å ha hamstret skjold på apoteket. De brukte vi i 6 uker. Vi hadde fått beskjed om hvor problematisk det kom til å bli med skjoldene, men ingen problemer kom. (Unødvendig å skremme en førstegangsfødende med alt det der, brystskjold er ikke bare fy, fy - det burde jordmødre og andre ammehjelpere huske på!) Det mest slitsomme med å bruke skjold var at jeg ikke greide å ligge i senga og amme om natten, jeg måtte sitte opp våken.

 

Jeg var på barselpoliklinikken for å få akupunktur 3 ganger. Det fordi jeg brukte skjold og de mente jeg kom til å få problemer med produksjonen - noe jeg ikke fikk.

 

I begynnelsen spiste hun hver 3. time eller oftere, vi vekket henne på dagtid for mat.Hun brukte mellom 1 og 1 1/2 time på hvert måltid. Nå bruker hun maks 10 minutter.

 

Jeg har ikke vært sår og har ikke hatt brystbetennelse. Jeg har masse melk. Tulla er nå nesten 5 mnd og veier ca 6200g - hun veide 2510g da hun ble født. Jeg er stolt over at hun legger så fint på seg og er glad for at ammingen nå går så fint:o)

[Lifelines]

Jeg hadde ingen spesiell strategi da jeg begynte å amme. La babyen til puppen morgenen etter hun ble født (ble født om natten, men var en del sying ol. som tok litt tid), og heldigvis var hun veldig interessert og det tok ikke så lang tid før både hun og jeg fikk taket på det. Vi strevde litt de første dagene, fordi den ene puppen var litt vanskeligere å ta. Så den produserte da også mindre, men dette tok seg opp med tiden. Jeg fikk en del råd, men husker ikke lenger hva alle var... Husker jeg fikk tips om å stryke henne lett på kinnet for å stimulere sugingen, og å legge henne til så ofte som mulig. Fulgte de rådene. Jeg fikk raskt mye melk, og en glupsk baby som spiste i rundt en halvtime med en-to timers mellomrom, litt sjeldnere om natten.

 

I begynnelsen ble jeg litt sår, hun sugde så hardt og ofte. Men dette gikk over, og etter det var det aldri noen problemer. Jeg har ammet til hun var litt over året (fullammet til 6 mnd), og føler at jeg har vært heldig når jeg hører om mange andre som sliter. Her har det gått kjempefint, og både jeg og babyen har kost oss med ammingen.

[Gjest]

Lillegutt kom 3 uker for tidlig og fikk igang melken skikkelig etter 4-5 dager. På sykehuset fikk jeg beskjed om å legge ham til hver andre time. Uansett om han sov eller ikke. Slet med amming da puppene min var blitt veldig store og lille gutten fikk ikke tak. Var veldig smertefult når jeg spurte om hjelp for de var så hardføre. Dro i puppen og reiv i knoppen.. så kvidde meg til å ringe på.Fikk store sår på knoppen og blødde mye. Heldigvis var mannen min der også så vi fikk det til ilag. De hadde et slikt hefte på sykehuset så var veldig fine tegninger og forklaringer i. Den synes jeg var fin:) fått bruk for den ja.

 

Men da jeg kom hjem kom melka for fult og jeg såg ikke ut. Hardt som stein og lille babyen fikk ikke tak. Hadde tette melkeganger så når lillegutten suttet på puppen trodde jeg han fikk matr og at puppene var harde i begynnelsen.. ja ikke sant. Heldigvis kom tante som har ammet 5 barn selv og hjalp meg.

 

Fikk lagt de i varmevann og pumpet dem så det gikk bra:) Men lite info med helse søster og visste ikke så mye om ammehjelpen.

 

De på sykehuset har en tlf som en kan ringe i barsel tiden eller komme inn på barsel men de skremte meg sånn med den knipingen at jeg ville ikke inn dit.

Tiden etterpå ammet vi vel 1 times tid i slengen:) Syns det var så koselig at alt gikk bra:) Han spiste hver 2-3 time. Har masse melk til ham. De på helsestasjonen sa at det var ikke lurt å sitte i en time og amme og at jeg burde kjøpe smukker til ham.. dreit i dem og fulgte min egen sti.

 

Lillegutt er nå 4 mnd, bruker smukk av og til , spiser hver 2-3 time på en pupp av gangen og jeg stor koser meg:) Han bruker 5-10 min på ett måltid men om kvelden sitter vi gjerne og koser oss lengre. Har tenkt å amme så lenge som mulig.

 

 

[brooklyn]

Her hadde jeg lest alt som var å lese om amming på forhånd. Min søster fikk ikke til å amme, så jeg SKULLE amme. Gro Nylander, spedbarnsboken, hefter på hefter fra helsestasjonen, jeg hadde dte meste. hadde med meg et gult hefte på sykehuset som jeg leste i så snart jeg fikk anledning.

 

han ble tatt med sugekopp, og fikk han derfor ikke på brystet med en gang. men, han kom etter en stund, og fikk da ligge der og kose seg. men, legen som hadde "stått for koppen" drev og ringte inn på romet for å få vite de vitale mål på den lille. Han ringte tre ganger på 15 minutter, så da måtte jordmoren ta den lille engelen og måle og veie han. Etter det var han ikke int, pluss at da hadde paraceten hans begynt å virke. Stakkars, han hadde kuppel:)

 

Etter det sov han lenge. vi prøvde å vekke han, men han ville bare sove. Da han endelig våknet ringte jeg på personalet, som jeg hadde fått beskjed om, og de bjeffet meg ned i liggende stilling, trev tak i puppen og skviste den sammen og puttet den i munnen på min sønn. for det første; NEI, og for det andre; AU og for det tredje; HVA DRIVER DERE MED????

 

Det skjedde hver gang jeg skulle amme på barsel. Forskjellige folk kom for å overvåke det hele, og alle skviste puppen for å presse den inn i munnen til min elskede sønn, og slettes ikke var begeistret.

Jeg leste det gule heftet om og om igjen og skjønte ikke hvordan dette skulle gå til.

 

Ihvertfall..Fikk beskjed om å amme 8-10 ganger om dagen, føllge "oppskriften" fra ammepoliklinikken, og at mer enn 40 minutter var unødvendig. Fikk simplex salve og det var det. Resten gråt jeg meg frem til på eget vis.

Brystvortene så ut som rå kjøttkaker, jeg blødde som bare juling fra begge puppene, engelen min var oransje i ansiktet da han var ferdig å spise, kombi blod og mm er ikke særlig deilig. Men, jeg fikk beskjed om at ammeskjold var helt forferdelig, det måtte jeg ikke gjøre. Hvis det fremdeles gjorde ulidelig vondt etter en 12-15 tak, skulle jeg bryte han fra og legge til på nytt. Gråt innvendig da jeg fikk dette tipset. Før det var gått 15 tak var tærne gått i krøll og jeg satt og gren så tårene sprutet.

 

Jeg fikk ros for håndmelkingsteknikken min, og den satt som støpt. Etter ca 4 uker gikk det seg til og jeg hadde en enorm produksjon, som holdt seg enorm helt til jeg tok nattavvenning i forbindelse med en barnevakthelg når han var 9 mnd.

 

Nå pupper han bare om morgenen. Han har ikke tid til mer. Han er drøye 10 mnd nå.

 

Lærte masse om meg selv og ikke minst om amming, og jeg har iflg min søster som nå ammer sin andre, vært til god hjelp og støtte, da jeg hadde alle triksene inne.

 

Langt, men håper du fant noe til forskningen din!

[Expat]

Forskning, ja, denne tråden her (med parallell-tråd på Småtroll) tror jeg bør skrives opp til Ammenytt Masse bra informasjon fra flere synspunkter og resultater.

[Snorkfrøkna]

Ammingen gikk greit de første dagene - til melken kom. Da fikk ikke Vesla tak lenger, og fikk hun tak, mistet hun det fort igjen!... Pleierne klarte heller ikke å få henne på, og hver pleier hadde sin teknikk (noen sa: skvis munnen hennes sånn, andre sa: du må ikke finne på å skvise munnen hennes slik..). Men hjelpsomme, det var de jo!

 

Vi slet også etter at vi kom hjem fra sykehuset, og jeg tok kontakt med ammepoliklinikken etter noen dager hjemme (dager med gråt, såre brystvorter, etc). Fikk god hjelp der, mange gode råd om hvordan hekte henne på, tips om ammestillinger, hva jeg kunne gjøre når hun bare "tullet" ved brystet etc. Hjalp også godt å få ros av jordmoren der.. få høre at jeg var flink som jobbet slik med å få henne på, og at jeg måtte huske på å ta vare på meg selv (holdt på å begynne å grine av slik rørende omtanke, utslitt som jeg var - alt dreide seg jo selvfølgelig om vesla!)

 

Har alltid hatt masse melk, heldigvis ingen problemer der!

[1litenOg1Stor]

Sønnen min var født ti dager over termin,han var tynn og tørr da han kom ut og så sulten! Han hang i puppen konstant fra dag1,på barsel sa de at han måtte få suge så mye han ville.Jeg fikk ganske mye hjelp/krevde mye hjelp med ammingen.Han hadde gulsott og skulle ligge i lys men det gikk jo ikke når han skulle bare ligge ved brystet.Jeg fikk blødende sår på begge brystvortene og ble sendt hjem med beskjed om at det gjør vondt å amme barnet sitt.Hjemme ble det bare verre og verre,jeg grudde meg til hver amming og satt og skreik mens jeg ammet.Jeg ble deppa og lei meg,fikk så brystbetennelse og etterpå sopp.På ammepoliklinikke sa de at han hadde feil sugetak(slik de hadde vist på barsel) ,men jeg klarte ikke å rette det opp.Men jeg slet meg gjennom alt og ammer fortsatt.Hvis det blir like ille neste gang jeg får barn så tror jeg nok at jeg gir opp tidligere for det har vært et blodslit.

[(S)TinkerBelle <3]

Lille ble tatt med Katastrofesnitt og fikk henne inn til meg på oppvåkningen. Barnepleieren la henne rett til brystet uten å spørre om jeg ville amme henne, jeg vet dette høres snålt ut men jeg grudde meg mer til ammingen en til fødselen hele svangerskapet. Men når ungen var lagt til var det ikke noe snålt i det hele tatt og interessert var hun også.

 

Jeg sleit litt på barsel pga snittet og at jeg ikke greide å snu meg i sengen selv men alle var veldig hjelpsomme og kom med en gang jeg ringte slik at vi fikk byttet pupp. Melken kom på dag 3, og da våknet jeg til kembo pupper og våt pysj.. Jesus. Hehe. Den natten kom barnepleieren fra helvete og gav meg en leksjon om at jeg var en dårlig mor som ikke ville ha ungen min i sengen mens vi sov, og at hun godt kunne ta med ungen min ut og gi henne flaskemelk om jeg ikke var interresert. Jeg måtte amme hver time på hver pupp og i minst 20 minutter av gangen.. og jeg skulle bare ikke komme å fortelle henne noe om krybbedød fordi deg var ingen unger som hadde dødd av samsoving på barsel, og at jeg bare skulle se på hvordan hunder og katter gjorde det. De var jo sammen med valpene hele tiden.. *ler* Nå driver jeg med oppdrett (eller skal da) så jeg vet at de slettes ikke gjør det, men jeg greide ikke svare henne for jeg bare gråt og gråt fordi jeg ikke kunne snu meg og bytte pupp og ikke kom til å tørre å ringe på henne. Heldigvis kom en annen pleier den neste gangen jeg ringte og hun hjalp meg og melken kom i løpet av natten som sagt, så hun hadde sikkert rett i måten det skulle gjøres på men hun eide ikke sosiale antenner.

 

Etter det gikk ammingen som en lek og det var ingen problemer, så jeg har ikke lest noe fagliteratur eller brosjyrer. Eneste jeg hadde var litt såre brystvorter de første 14 dagene og kjøpte ammeskjell som aldri ble brukt for det gikk over før jeg fikk somlet meg til å koke de. Dessuten gjorde det bare ondt det første minuttet hun lå til.

 

 

[(S)TinkerBelle <3]

Glemte å si at ingen reiv i puppene eller gjorde andre vonde ting med puppene mine. Fikk tips om å kile under foten slik at Lille ikke sovnet igjen under ammingen og noen sa at jeg kunne holde unna puppen med en finger, mens andre sa det ikke var nødvendig og at hun uansett fikk puste om hun lå riktig til. PGA snittet greide jeg kun å amme liggende på siden og dette fortsatte jeg med leeenge fordi jeg synes det var mest behagelig, men til slutt måtte jeg jo nesten få til å amme sittende så vi kunne dra ut litt da. Hehe.

 

 

[Katta & Lille Plom]

Vi ble overlatt til oss selv i fire timer uten mat og tilsyn rett etter fødselen. De glemte å gi oss veiledning vedr amming, og når vi ringte på dem for å få mat og ammehjelp, stakk de bare hodet innom det trange lille rommet vi var blitt stuet inn på og sa at de hadde det så travelt, men de skulle komme så snart de kunne.

Jeg hadde så sprengte pupper allerede første dag at trollebolle ikke klarte å få tak i puppen. Jeg visste jo ikke at det kunne være et problem og antok at hun ikke var sulten ennå... (Åh, hvor jeg gremmes!!!) Ingen spurte hvordan det gikk, ingen kom for å se til oss. Tilslutt ringte vi fortvilet og spurte om noen kunne hjelpe oss litt.

En sur jordmor fant en brystpumpe slik at jeg fikk tatt av litt trykk, men lille trollebollen var blitt for svak til å ta brystet selv, hun orket ikke å gape, hadde vel gitt opp, stakkar. Vi måtte mate henne med kopp for at hun skulle få nok styrke til å orke å suge selv... Herregud som vi gråt begge to, min mann og jeg...Vi, spesielt jeg, følte oss som verdens verste foreldre, jeg hadde ingen tillit til meg selv som mor.Det var helt forferdelig.

Vi fikk forskjellige svar fra alle vi spurte om råd, ingenting fast å forholde seg til, helt til vi traff på verdens søteste jordmor, som beroliget oss (endelig!) og sa at vi skulle gjøre som vi syntes var riktig, at selv om de hadde sett tusenvis av barn bli født var det vi som kjente datteren vår best. Hun sa at jeg skulle snakke med barnet mitt, og lytte til henne. Hun viste meg noen triks for å få barnet til å suge videre hvis hun tok for lange pauser, hun viste meg ammestillinger og trøstet oss. Hun sa at barnet ville gi meg beskjed om hva hun trengte, og da skulle jeg bare gi henne det. Følge mine egne instinkter. Dette gav meg selvtillit og styrke i vår fortvilte situasjon (Tusen takk, jordmor Jorunn Ådland Dørholt, jeg skal aldri glemme deg.), og jeg gjorde som den kloke snille jordmoren hadde sagt. Jeg tenkte at vi mennesker kan da vel ikke være så hjelpeløse at vi må ha hjelp til å gjøre som naturen har skapt oss for å gjøre, og så bare ammet jeg i vei.

Jeg ammet så ofte trollebolle ville, ca hver tredje time hele døgnet. Jeg passet på å pumpe litt før amming, slik at ikke puppen skulle være så sprengt at hun ikke fikk tak.

Etterhvert sov hun lengre økter om natten helt av seg selv og gikk over til mat hver fjerde time om dagen. Jeg ble veldig sår i begynnelsen, men det gikk over etter de to første ukene. Jeg smurte det såreste brystet med ringblomstsalve og lot det hvile et døgn mens jeg ammet fra det andre, og det virket veldig bra for oss. Håndmelket det såre brystet pga melkespreng. Hadde voldsomt mye melk! Puppene føltes som bowlingkuler! Men det tilpasset seg etterhvert.

 

Nå er hun 2,5 mnd, sover hele natten og spiser hver fjerde time på dagen. Har aldri gitt mme, jeg har overskudd av melk fremdeles. Har ikke hatt økedøgn. Vi har ingen problemer med amming, og jeg er litt stolt av at jeg klarte det selv om vi fikk så UTROLIG dårlig oppfølging helt i begynnelsen.

(Da vi hadde "utreisesamtale" med en jordmorstudent, spurte jeg om jeg kunne få en liste over mat som gav babyen vondt i magen, og hun sa at det var ingenting spesielt man burde unngå, at det var en myte at barn fikk vondt i magen av alt mulig. Hun sa jeg burde være forsiktig med alkohol. !!! )

[Lilleh]

Jeg hadde ikke lest noe om amming på forhånd, var ikke forberedt i det hele tatt, og hadde ikke anelse om at amming kunne være vanskelig. Hvorfor hadde ingen fortalt meg dette?

 

Lilleh ble tatt med keisersnitt etter over et døgn med rier, etter å ha blitt satt i gang pga svangerskapsforgiftning. Jeg hadde innmari vondt i snittet når jeg lå på oppvåkningen. Når mannen min, barnepleier og Lilleh kom et par timer etter snittet hadde endelig smertestillende begynt å virke, men jeg var trøtt/sløv og skjønte ikke hvorfor pleieren absolutt skulle putte puppen min i munnen hennes nå.. hasta det sånn da?

 

Så kom jeg på barsel i løpet av natta, og da fikk jeg ha henne litt hos meg, men jeg trengte hjelp til å få henne opp til meg siden jeg lå med kateter og dren. I tillegg var jeg utslitt etter oppvåkninga fordi sykepleieren der klemte så hardt på magen min at jeg fikk store pusteproblemer og hulkgråt/hev etter pusten kjempelenge. Lilleh var ute hos barnepleierne mye den første natten (hun ble tatt 21.00).

 

Den påfølgende dagen måtte jeg fremdeles ha hjelp til å få Lilleh opp til meg, og det var grusomt vondt pga snittet. Å snu seg i senga var vanskelig og vondt. Amming var ikke det som fristet mest da.. og sånn gikk også neste dag..

 

Natt nr 3 gråt Lilleh konstant - og jeg ammet konstant - og var utslitt. I tillegg lå jeg på dobbeltrom og min romkamerat snorket så veggene durte. Så jeg var utslitt, ammet og gråt om hverandre. Til slutt fikk jeg overtalt barnepleieren til å ta Lilleh så jeg fikk sove litt, men da snorket romkameraten så ille at jeg måtte ha sov i ro.. vurderte å be om plass på gangen. Når jeg endelig sovnet varte det i en time før barnepleieren vekket meg, for nå klarte hun ikke å roe lilleh lenger... Hun veide også vesla og fant ut at hun hadde gått ned akkurat innenfor grensen..

 

Neste dag nærmest gråt jeg meg til hotellplass (Ullevåll). Alle spurte hele tiden om det gikk bra med amminga.. jada svarte jge...la jo lilleh til, hun sugde og det virket jo bra... (??) Denne dagen (dag 3/4) var det så mye som skjedde med flytting til hotell, blodprøve til mor barn undersøkelse.. så det ble lite amming. Denne natten var også håpløs, og lilleh bare gråt og grår, men denne gangen hadde jeg mannen min til å avlaste litt, så vi sov på omgang. Jeg ammet og han bysset..

 

Dagen etter var det endelig en jordmor som skjønte at noe var galt hos oss.. og ba meg veie lilleh før og etter amming.. det viste seg at hun fikk i seg 7 ml - og skulle da egentlig ha 50 ml pr måltid... JEG HADDE JO IKKE MELK. Jenta vår var jo kjempesulten - og det var derfor hun gråt så fælt!!

 

Da fikk vi skikkelig hjelp. Vesla fikk mme etter hver amming, og jeg pumpet meg.. først hver 3. time, så hver 2. time og til slutt selvregulering. Den ene jordmora på hotellet var enestående, og trøstet og hjalp. Hun hjalp oss også å sette opp en måltidsplan når vi reiste hjem (jeg klorte meg fast i en uke), og time til ammepoliklinikk tre dger senere. PÅ helsestasjonen ble jeg også fanget opp etter å ha lusket litt rundt i gangene (hs var selvfølgelig sykemeldt når jeg kom hjem fra barsel..), og fikk kontakt med en ammehjelper der.. Etter fire ukre med amming, mme og pumping var jeg uthvilt nok til å ta i et skikkelig tak og bestemte meg for å kun amme, samtidig som jeg gikk til homeopat. Der fikk jeg både nåler i øret og et homeopatisk middel, først da fikk jeg nok melk.

 

Nå 4 mnd etter fullammer jeg fremdeles! Vet om mye jeg skulle gjort annerledes, og det er i hvertfall å legge til oftere på sykehuset!!

 

Dette ble visst litt langt, men jeg har mange tanker og følelser som fremdeles trenger å komme ut i forbindelse med dette.. spesielt oppførselen til sykepleieren på oppvåkninga som holdt på å ta knekken på meg fullstendig!!

[EvaS]

Hei Expat! Ja ja... jeg ser at det er veldig mange som slet med ammingen til å begynne med... Som Lille sa før meg, viste jeg ikke så my om amming før fødselen, selv om jeg har lest mange bøker om svangerskap, fødsel osv. men amming, da tenkte jeg, det kan vente til etter fødselen. Siden jeg trodde at amming betyr det å legge barnet til brystet og da spiser barnet... !!!!! Ja.

 

Så gikk det ikke så bra med oss. Dattera var 5uker prematur (men stor, stor, ble tatt med sugekopp, blødd mye på hodet pga det, fikk blodoverføring med en gang etter f.) så hun la på intensivet. dag to fikk jeg pumpe og instruskjoner om å pumpe meg, som jeg gjorde gjerne siden jeg var så innstilt på å amme og jeg var nysjerrig om melka kommer... je hadde ikke jenta på brystet så mye de første dagene, siden hun var bevåknet hele tiden. etter et par dager hadde jeg fortsatt lite melk, noen ml bare og zoe sov for å si hele tiden og fikk mat via sonde. etter en uke ble hun bedre, og da begynte ammetrening på alvor. i mellomtiden fikk hun bankmelk og det lille av melka mi jeg fikk pumpet ut. vi holdte på med trening i to uker til, fikk snakket med sikkert ALLE ammeekspertene på riksen men det gikk ikke så bra. Zoe fikk lite mat gjennom sonda sånn at hun skulle bli sulten og spise av meg, som da bare resulterte i at hun ble mye slapper, sov mer og mer, orket ikke å suge en gang.. etter ti dager med sånn fikk hun endelig mer mat, ble mer våken.. (stakkars, håper hun ikke får noe trauma senere av denne sultinga...) til slutt prøvde vi med flaska (vi var helt utslitte, desperate -mannen og jeg, og zoe sikker og) hun tok flaska og dagen etter ble vi utskrevet! hadde jeg visst det, ville jeg prøvd med flaska mye tidligere... på sykehuset pumpet jeg selvfølgelig meg hele tiden, det var bare forferdelig. legen osv. foreslo en "kur" for å få melk i gang, de ville jeg ikke gjøre! det skal være noen medisiner mot kvalme som har melkeproduskjon som BIVIRKNING!! uff. pumpet og pumpet- vi dro hjem da etter 3 uker med pumpe og flaske. zoe fikk melk av meg og da det ikke var nok mme. Dette "jobbet" vi med 2 uker til, og DA, akkurat ved den opprinnelige terminen, begynte zoe å suge! hun sugde også før, av og til... men den dagen fikk hun skikkelig tak og sugde på begge bryst for første gang. selvfølgelig var jeg kjempeusikker om hun fikk nok i seg, siden jeg fortsatt pumpet ut bare ca 30-50ml på begge bryst. men så gikk det til slutt. noen ganger brukte jeg skjold også, spes. da hun var trøtt og det var vanskelig for henne å få tak.

i dag er jeg selvfølgeglig kjempeglad for det, selv om dagene på riksen var virkelig noe av det verst i mitt liv. husker at på dag 10 /tror jeg/ vill jeg bare glemme alt og dra hjem. hadde det ikke vært for mannen min som snakket til meg i 2 timer i et strek ville jeg kansjke gjort noe galt.... !! uff! Jeg ammer enda, zoe er blitt ett år nå. Siden det var så vanskelig til å begynne med, har jeg lyst til å bare amme veeeldig lenge.... men jeg har SÅ mange tanker om amming, blir litt amme-gal, jeg... jeg hadde ALDRI trodd amming blir en sånn issue i mitt liv.....

 

PS glemte å si at på begynnelsen ammet jeg ca hver 3.time siden zoe fortsatt sov MYE, men da hun ble litt mer våken -ved 3mnd alder- ammet jeg ca annenhver time. og det tok minst en halvtime, oftest 45min-1,5time.

 

[(-;)]

Før første fødsel: Leste den eldste versjonen av "Boken om amming", Elisabeth Helsing og "Mamma for første gang", Gro N. Følte meg godt forberedt. Fikk råmelk i uke 22, og det var nok også en grunn til at jeg følte meg veldig trygg på at alt var i orden og at jeg ville få det til.

 

1. barn: Født uten kjemisk smertestillende midler. Tok brystet innen en time (husker ikke akkurat, men det var mens jeg fortsatt ble sydd). Ammet 40 min. annenhver time et par uker (kanskje ikke de første dagene - husker ikke helt). Ammet sjølregulert hele tiden, selvfølgelig. Melken kom for fullt etter to døgn. Barnet hadde veldig god sugeteknikk fra begynnelsen av, men jeg ble litt sår - var det i et par uker, tro? Lufttørket, brukte skjell og gikk litt bar. Jeg hadde overproduksjon i 5 mndr, aldri økedager. Da hun var ca 4 uker, sov hun 6 timer i strekk om natten, fra 3-4 mndr sov hun 10-12 t i strekk. Fullammet i nesten 6 mndr. Hun ble ammet i ett år.

 

2. barn: Født uten kjemisk smertestillende, tok brystet innen en time. Han strevde litt med sugetaket, men jeg visst jo hvordan det skulle være - måtte jobbe med det et par uker. Ble ikke sår, men jeg hadde ammet storesøsteren frem til 3 mndr før. Ammet ca 10 min hver 4. time - en helt annen type enn storesøsteren, altså! Fra han var 3 mndr måtte vi ha økedager med jevne mellomrom. Måtte amme om natten for å opprettholde produksjonen (stor gutt), så jeg vekket han en stund i 23-tiden for mating. Da han var 6 1/2 mnd, begynte jeg å amme, og jeg pumpet drøyt 200 ml til lunsj hver dag (som han fikk dagen etter). Gutten er nå 20 mndr og ammes enda.

 

Har ett "superbryst" med enorm utdrivingsrefleks, og ett litt mer middelmådig. Har veldig løs "trigger" - lekket i maaaange måneder.

[venus]

Fikk vel egentlig ikke noe hjelp til starten, men begge mine barn har greid det på egen hånd kan man si. Fra første stund har de begge tatt puppen og da har det egentlig gått av seg selv. Så lenge de har vært fornøyde har ikke jeg bekymret meg et gram om hvor mye de får i seg og om de får nok. Har sikkert mye å si det også. Med vesla ammet jeg i 5,5 mnd, da ville hun ikke ha mer, men jeg pumpet meg 4 ganger om dagen til hun var nesten ett år (ble gravid igjen da hun var 10 måneder) da var det minimalt igjen med melk. Har aldri vært sår eller betennelse eller tilstoppede melkeganger. En solskinnshistorie kan du si.

[*ale*]

Fikk lite hjelp på føden/ barsel pga fødekø. Personalet hadde ikke tid. Selv om jeg ba om ekstra hjelp da jeg ikke fikk det til med første ungen.

 

Noen av de gamle barnepleierne gjorde det på sin måte (dra i puppen og stappe den i truten på baby) mens de "nye" dulla og lalla... Ble bare tull!!! La ham til hver gang han laga lyd omtrent, det ble min strategi. Skreiv meg ut etter halvannet døgn, uten at amminga satt. Han var mye trøtt og spiste egentlig lite.

Men orka ikke være der, så stressa personale at det var ekkelt å be om hjelp. SÅ jeg dro hjem og etter et par dager mer eller mindre i senga med prøving så fikk vi det fint til.

 

Slet med sååååååre pupper, men hadde god hjelp av krem og å bite tenna sammen. Så vondt at jeg hylte men visste at det ble å gå over...

 

Så nå ammer vi som om vi aldri hadde gjort annet Og føler at det er min egen fortjeneste...

 

[Gayza]

Hadde ingen strategi. Etter at førstemann var født la de ham til brystet mitt. Dette kom veldig overraskende på meg. De bare la ham ved siden av meg og dro frem puppen min og putta den i munnen på ham. Synes ikke det var en behagelig opplevelse. Følte meg litt overfalt på en måte. De kunne jo bare ha sagt fra så hadde jeg ordnet det selv. Men men. Gikk veldig bra de første par-tre dagene til melka kom. Da fikk jeg kjempespreng og gutten fikk ikke tak på brystet. Derved ble jeg sår. På sykehuset fikk jeg opplæring i håndmelding for å lette på trykket, men det fikk jeg aldri til. Kjøpte pumpe etter jeg kom hjem. Pumpa litt sånn at det letta på trykket og gutten fikk godt tak. Var veldig sår et par dager. Satt og amma mens tårene rant, føltes ut som om noen stakk nåler i brystvorta mi. Grua meg til hvert måltid, men det var bare den ene dagen og etterpå gikk alt på skinner. Amma til gutten var 1 år, mista plutselig melka og skjønte ingen ting før gravi testen var positiv noen dager senere :-) Måtte gi litt mme da han var 4 mnd, for det ble for lite melk. Starta med grøt litt over 4 mnd. Jeg hadde hele tiden bare akkurat med melk til han.

Med andre mann har jeg ikke hatt noen problemer i det hele tatt. Ikke vært sår eller noen ting. Har litt mer melk til ham enn til førstemann.

[Skrållan]

Tassen skjønte ikke helt sugekonseptet det første døgnet, han lå bare og slikket forsiktig på brystvorten, og jeg begynte å lure på om jeg hadde fått en smårar liten tass;) Sånn gikk første natten, ikke noe amming, bare litt slikking og masse soving.

 

Natt nr 2 fikk jeg han til å suge helt på egen hånd, kry som bare det, etter at diverse barnepleiere, noen med snille hender og noen med bryske hender hadde stappet puppen i munnen hans og holdt ham hardt inn mot puppen (stakkars liten, det så ikke godt ut...) Men etter denne vellykkede første ammingen (hadde bare litt råmelk, var ikke mye mat å få) så begynte han å gråte, og gråt og gråt og gråt, ikke spesielt gøy for en grønn førstegangs mor som var utslitt og hadde veldig vondt av en revne med mange sting, jeg greide ikke å sitte uten badering på nesten to uker..

 

Så jeg gikk rundt med denne gråtende babyen på armen i nesten 4 timer, hver gang han sluttet å gråte så la jeg han ned, og han begynte å hyle. Fikk beskjed av barnepleier om at han sikkert hadde luft i magen og jeg måtte bare fortsette å bysse ham.

 

Dette gjentok seg natt nr 3, og barnepleieren gjentok seg selv (de hadde mye å gjøre, "han roer seg ikke noe mere hos oss enn hos deg, bare fortsett å bysse ham". Søvn, hva er det?? Fikk hjelp av diverse pleiere til å få han til å suge, men han var like fortvilet etter hver amming. Og nå begynte ammingen å bli sinnsykt vondt, fikk skorper på brystvortene, begynte heldigvis ikke å blø.

 

Endelig om kvelden på dag nr 3 så kom redningen; Jordmor Liss som var min jordmor nr 2 under fødsel (hadde 3 stk på skift) kom innom og lurte på hvordan det gikk, og jeg begynte nesten å hylgrine der jeg satt med en gråtende tass på armen etter å ha ammet(han gråt KUN etter amming), og fortalte henne hva som foregikk. Hun så på gutten og konstaterte 2 ting:

 

1 - han er sulten, vi veier han før og etter amming, så skal du nok se at han ikke får nok. Og dette stemte selvfølgelig.

 

2 - han bør ha smukk, han har et stort sugebehov. Dette stemte også veldig godt, han tok smukken med èn gang og der har den vært siden

 

I tillegg fikk jeg beskjed om å prøve brystpumpe for å stimulere melkeproduksjon + å få litt avlastning for det harde suget til lillegutt. Og det var som å komme til himmelen. Den natten sov vi begge veldig godt, han lå i armkroken min med smukken i munnen, mett og fornøyd, for det var den sammen natten melken kom.

 

Mannen min kjøpte brystpumpe sånn at den var klar til jeg kom hjem, og den første uken ga jeg pupp og pumpet mm og ga på flaske annenhvert måltid, vi ga ca hver tredje time, han sov stort sett resten av tiden, men hvert måltid tok jo nesten en time, spesielt puppemåltidene. Etter halvannen uke så var det ikke lenger noe problem å bare gi pupp, da var puppene ganske så herdet og helt skorpefrie. Jeg hadde mye melk og måtte pumpe meg for å lette trykket innimellom for han fikk ikke tak.

 

Han har spist stort sett to ganger om natten + hver tredje time på dagen fra nyfødt til nå. Melken min stabiliserte seg veldig da han var ca 3 mnd, og jeg har hverken hatt brystspreng eller lekket, men har hatt nok melk til poden. Jeg fullammet til han var 5 mnd og 1 uke, da begynte vi med litt grøt, nå blir han straks 6 mnd og får 2 grøtmåltider om dagen + pupp til hvert måltid.

 

Ble langt dette, men godt å få det ut, dette er noe jeg har tenkt mye på i etterkant = sulten baby på barsel - kan de ikke få litt vann eller mme som metter litt i magen? Dette var tre forferdelige dager for meg, jeg var tross alt ganske så ødelagt og sliten etter tøff fødsel og jeg hadde ingen mulighet til å vite at han var sulten, jeg skjønte jo ikke "språket" hans så tidlig..