Gravid og rastløs...

[Anonym bruker]

Hei,

 

vet ikke helt hvordan jeg skal skrive, slik at jeg ikke høres utakknemlig ut...

Jeg er gravid for andre gangen, hjemmeværende og RASTLØS.

Jag har vært hjemmemor i 4 år med barn nummer 1. Grunnet tungt svangerskap ventet vi en stund før vi turte å sette i gang en runde til. Ventinga ble i tillegg lengre enn vi hadde "planlagt" fordi det tok en god stund for meg å bli gravid.

 

Jeg har vært VELDIG engasjert og VELDIG opptatt av at 4-åringen skulle ha beste tenkbare oppvekst, hvilket har gjort at jeg så godt som fullstendig har satt meg selv til side.

Men jeg angrer IKKE på at jeg har "ofret" meg; vi har per i dag en underbar "onge", med en væremåte og egenskaper som hun uten tvil kommer til å få bruk for i livet.

Jeg føler at valget mitt som hjemmemor har vært helt riktig.

 

Men...tiden går, som sagt, og jeg begynner å bli moden for å rette blikket mot meg selv for en gangs skyld.

Men hvordan skal jeg få dette til å gå opp?

Jeg føder en søster eller bror till dattra i slutten av året.

Og egentlig...med hånden på hjertet så er jeg fullstendig TOM i forhold til barn...Jeg har ikke mere å gi!!!

Jeg må få inn nye friske vinder, føler jeg, for å greie å gå gjennom småbarnsperioden en gang til.

 

Siden dette er andre gangen, har jeg ikke samme nysgjerrighet på hva som møter, jeg er ikke like blåøyd. Jeg vet at det til tider kan være ubarmhertig slitsomt med et barn. Jeg SKJØNNER hva ubarmhertig slitsomt er. Det gjorde jeg ikke før jeg selv ble forelder.

 

Det jeg er ute etter her er råd til "nye friske vinder" mens man går gravid og magen bare vokser og vokser...

 

Jeg har ikke lyst å "sitte og vente" på termindatoen. Jeg har lyst å GJØRE TING, la livet rulle.

 

Jeg må tilføye at jeg de første 4 månedene i svangerskapet har vært i meget dårlig form grunnet kvalme. Kvalmen har roet seg ned litt - og derfor føler jeg enda mere trang til å komme meg ut etter uke etter uke i en egen verden.

 

Men lysten til å komme seg ut strekker seg lenger enn til et kjøpesenter..

 

(Jeg bor i Follo)

 

En energiløs mor

 

 

[Gla-mor]

Kjære energiløs mor.

Oi, tenkte jeg, dette er ikke bra for deg. Det må jo, som du sier, være helt meningsløst å sitte og vente på termindatoen, da får du sikkert bare enda mindre energi, og det høres ut som det er en tung måte å starte en ny småbarnsperiode på. Men tror du ikke at det er de tøffe månedene med kvalme som har gjort deg så oppgitt? Og jeg synes at det er flott at du faktisk er så bevisst at du kan sette deg ned og skrive om det! Kanskje det holder på å snu seg litt for deg?

 

Jeg synes du har tenkt ut mange gode råd til deg selv, så jeg vet ikke om jeg har noen som er bedre. Du må vel enten finne på noe helt nytt (hva med et brevkurs, annet kurs eller studium?) eller kan du ta opp noe av det du var interessert i før? Går det an å ta kontakt med gamle venner, eller få nye venner på en eller annen måte.

 

Ellers tenkte jeg at følelsen er lett gjenkjennelig for meg også, selv om jeg er i en litt annen situasjon enn deg. Vi har gledet oss veldig til å få barn nå, det er lenge siden sist for begge, og vi har ikke barn sammen fra før, samboeren min og jeg. Likevel opplever jeg at det innimellom er fryktelig tungt å tenke på å starte opp igjen. Kanskje har vi ikke nok energi til dette barnet, og av og til angrer jeg på at vi prøvde å få barn siden vi er så "gamle". Energiløshet, bekymring og oppgitthet avløses av veldig glede igjen, så jeg må holde fast på denne følelsen så godt som mulig.

 

Uff det ble visst et langt svar.... håper du orket å lese alt. Skriv gjerne mer, så skal jeg lese og evt. svare.

[Anonym bruker]

Hei Gla-mor,

 

ble så glad når jeg så at noen hadde svart meg på "syteinnlegget" mitt. Utrolig hva det kan varme å se at noen bryr seg (selv om de ikke en gang kjenner en..).

Takk, takk!

 

Hva gjelder bekantskapskretsen, så er det "bare" småbarnsmødre som prater om...ja, du vet hva...

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne å søke...Føler at jeg er så alene med å gå gravid og IKKE ha lyst å prate om svangerskap og/eller barn!!!

 

Du har nok rett i at de månedene i kvalme har tært på humøret mitt. Men allerede før jeg ble gravid følte jeg at nå holder jeg på og går fullstendig tom. Jeg hadde t.o.m. begynt å venne meg litt til tanken at vi ikke kunne få flere barn (siden tiden gikk og inget skjedde), og prøvde å skissere opp hvordan fremtiden skulle se ut. Hva jeg skulle begynne å gjøre, siden dattra vår også rukket å bli så "gammel".

 

Gleden var selvfølgelig stor når jeg ble gravid, fordi vi VILLE ha et barn til. Og jeg/vi vil det fortsatt..

Men likefult greier jeg ikke å....jeg vet ikke hva jeg skal skrive.

Jeg vet bare at jeg er tom.

 

Og jeg vet jo at det ikke er mange arbeidsgivere som tar imot noen med bulende mage...

 

Er det mån tro ingen som har bruk for meg?

Jeg ER en resurssterk person, men med altfor stor mage! ;O)

 

 

 

 

[Gla-mor]

Har tenkt mer på deg i dag (har vært logget ut ei stund nå), og det som jeg har tenkt mye på, er at det er så lite verdsatt at man som mor "ofrer" seg for familien og barn. Det er liksom ikke like meningsfylt som å være i arbeid. Men jeg kjenner flere som er hjemmeværende, og som er stolt av det. Det er jo slike ressurssterke personer vi trenger, og som engasjerer seg i barna våre. De jeg kjenner, er en kjempefine pådrivere i barnehagen, i nærmiljøet, på skolen og fritidsordning. Det er virkelig meningsfyllt arbeid!

 

Ettersom du er gravid nå med synlig mage, er det ikke så lett å unngå at andre er interessert i det. Jeg er faktisk nokså lei av at folk bare snakker til meg som "den gravide" og ikke ser på meg som den personen jeg er med andre interesser. Har sagt det til dem, at nå trenger vi ikke å snakke mer om svangerskap og barn og sånt! Jeg vil være meg!

 

En ting som er kjempepositivt, er å være besøksvenn. Kunne du tenke deg det? Det trengs mange ressursterke personer som kan besøke eldre og andre ensomme. Du som har barn fra før, kan vel også være en ressurs for enslige mødre f.eks. Du kan melde deg for Norske Kvinners Sanitetsforening, Røde Kors eller Kreftforeningen. "Home Start" finnes kanskje i din kommune også (avlastning for barnefamilier). Ring kommunen og spør.