Mitt navn er Ida, og jeg er overvektig

[Gjest]

Hei!!

 

Er så lei!! har nettopp drukket et glass skummet melk, spist en skive med ingers rugbrød og drukket en kopp med grønn te. Men jeg er 118 kg. Er så lei av alle begrensningene vekten setter på mitt liv, og da spesilet alt jeg nekter meg selv å delta på. Jeg er også redd. Jeg vet at hjertet mitt ikke har det bra, jeg vet pusten min er tung, og jeg vet at jeg ikke er pen lengre. Jeg vet at jeg helst ikke bør bli gravid, at jeg er er belasning for helsevesnet, for barnet mitt, for knærne mine og for flysetet :-)

 

Men mest av alt er jeg lei meg for at jeg ikke lever det livet jeg kunne har levet, fordi jeg er feit.

 

snufs, snufs

[Albertinemor]

Dette er vonde tanker. Jeg vet så inderlig godt hvordan du har det, fordi jeg sliter med de samme følelsene selv. Men jeg lærer nå hvordan jeg skal snu de negative følelsene og heller fokusere på det positive. Du er fruktbar, gravid, og når du klarer å unnfange spiller kroppen på ditt lag. Du er fokusert på kostholdet, og da kan du velge å tenke at du gjør det som er bra for kroppen din. Det står det respekt av, nemlig. Og du er vakker og verdifull, og kommer til å bli den beste mammaen barnet ditt kan få. Det skal du si til deg selv. Nyt livet og den voksende magen, dette er en fantastisk tid!

 

Hvis du vil prate mer kan du maile meg på [email protected]

[huldra75]

ja det er akkurat som å være på et aa møte. jeg bestemte meg for å ikke gå på flere slankekurs. jeg skulle være flink i uka, og trene, og kose meg i helgen. andre syns kanskje at det gikk tregt m meg, men jeg klarte 15 kg på et år. jeg gidder ikke å stresse, for da blir man så sinnsykt fokusert på mat og hvor jævli kroppen er. jeg syns ikke noe om kroppen min, syns den er stygg, og at alle andre har så pene kropper. og vi vet jo at det er et helvete å komme seg det alle andre er. jeg tror alltid at jeg er den som veier mest av alle, da jeg var nede i 94 en gang så var det sånn enda, veldig skummelt egentlig, blir jo nesten anaroxia-offer av det.

 

men fram til fødselen er det vel best å prøve å få vekk de jæveltankene, det hjelper ikke oss el babyen i det hele tatt. begynte til og med å spise smør på brødet under svangerskapet. har gått opp 13 kg og er nå 8 dager over, og jeg har ikke slanket meg, men beveget på meg hver dag. ble begrenset etter et fall på ski og sinnsykt vondt i symfyseområdet.

 

lykke til, ida, jeg syns det var så deilig da jeg oppdaget 90+ klubben, man tror jo man er alene. burde nesten ha arrangert et treff.... men men

 

 

[Gjest]

ja ja nå er jeg nede i 115 kg, og legen har satt meg på blodtrykksmedisin. Tror ikke det er så gærnt jeg da, men at jeg stresser noe inn i hampen på en jobb jeg ikke trives så veldig i.

 

Tror jeg kan komme meg ned i 105 til slutten av august. Møkkalei av vektstyret. Legen ba meg endre livstil, men hør nå her::::

 

Står opp 0600, barnhage 0700, jobber og er hjemme tidligst 1700, og da er det matlaging, og husarbeid. Når pokker meg skal jeg tenke trening?????

 

Drittlei fulljobb og husmorrollen. ikke forenelig. Tror jeg går til streik

[Videlivi]

Når jeg leser dette syns jeg at jeg er veldig heldig. Jeg er gravid, 23+5 ifølge ul. jeg er 50% sykemeldt da legen min mener jeg har bedre av å gå i den tiden jeg er sykemeldt istedefor å sitte stille. ( har anlegg for blodpropp) Heldigvis, noe legen min vet også, har jeg hund og da automatisk en turvenn. Jeg veide meg sist hos legen i uke 20 og veide da -1 kg fra startvekt. Jeg har ikke endret noe på kostholdet, vil jeg har potetgull, spiser jeg det.

Men til dere som tar buss/ tog etc til jobb, hva med å gå av en stasjon før eller etter, for å få beveget på dere, og dermed få opp blodsirkulasjonen? Det er et mas og skulle begynne på en tur, men veldig deilig å gå eller være ferdig med den!

Og så lenge man ikke er alenemor/ alene-gravid, så er det vel to stk som skal ta del i husarbeid, barnepass etc, og eldre barn har ikke vondt av å gå på tur de heller. Det er bare et forslag, som har fungert godt for meg =) Lykke til!