Første kveld med "skrike kur"

[Tøydokke Anna]

Til deg som sier at 95 % av alle psykiske problemer oppstår i barndommen, det hadde vært veldig interessant å får se forskningen på det, for jeg regner jo med du har noe valid forskning å støtte det utsagnet på, eller? Studerer psykoligi selv og har en far som jobber innen klinisk psykologi, og dette er ukjent for oss.

En annen ting, jeg synes det er viktig å se nyansene i denne skrikemetoden. For det er forskjell på å la barnet ligge å skrike i 3 min alene, for så å få mamma eller pappa inn til seg som trøster, og nye 3 min, osv... og på det å ligge å skrike i lang lang tid alene.. En mor/far hører forskjell på barnets gråt, og som regel er det ikke redselsskrik når barnet skal sove, men protestskriking. Når barnet skriker av protest, er det viktig å lære barnet at dette kommer du ingen vei med, men mor/far er her hos deg. Når barnet skriker av redsel tror jeg de fleste reagerer instinktivt og modifiserer skrikekuren til å sitte ved barnet til det sovner. Et barn som er passert et halvt år er stort sett ikke redd når det blir lagt, men har begynt å oppdage at viljen deres kan påvirke omverdenen, og skriker dermed i protest. Barn er heller ikke dyr, men et tenkende menneske. Det er noe vesentlig som skiller mennekset fra dyrene, og det er dets intelligens og tanke. Det kan ikke sammenlignes. Et barn på 6 mnd bruker sin vilje til å protestere på ting det ikke vil. Noe de i løpet av 6 mnd har erfart at faktisk hjelper. Et lite dyr handler på helt andre premisser.

Det å ikke respondere på gråt som er redselsbetinget, er noe helt annet og kan ødelegge barnets psyke, det er jeg helt enig i. Det er derfor så viktig å skille på barnets gråt, og det er nettopp det en mor eller far som kjenner barnet sitt er i stand til å gjøre..

[Anonym bruker]

Er dett helt ukjent for deg og din far?

Da tror jeg jammen dere må oppdateres litt ;-)

Hvis du leser psykologi grunnfag, tror jeg ikke du har lært mye om dette.

Er faren din oppdatert, er han barnepsykolog?

Når han ble utdannet, trodde de jo at barnegråt bare var sunt..

Det har heldigvis skjedd mye siden da.

 

Jeg sitter ikke å skriver tull, det kan du være sikker på.

Få han til å oppdatere seg litt så finner du ut akkurat det samme.

Alice Miller, Meredith Small, Jan Hunt, 'Jesper Juul, Bjørn Grinde.. for å nevne noen.

 

Hvis du virkelig har lest psykologi ville du aldri ha anbefalt denne metoden. Hvis du er interresert så les bøkene og oppdater deg.

Her er noen linker ;-)

 

http://www.psykiatrinytt.no/modules.php?name=News&file=article&sid=326

 

Vanlig oppvekst kan gi angst.

En helt normal oppvekst byr på hendelser som kan bidra til utvikling av angst. Norske forskere prøver nå å finne ut av hva vi kan gjøre for å forebygge problemet.

 

Til tross for at krevende livsbetingelser neppe er noe nytt:

I dagens samfunn er angst en utbredt lidelse.

Forskningssjef ved Folkehelseinstituttet, Bjørn Grinde, er det store spørsmålet om den høye forekomsten av angst kan ha sammenheng med at vi lever et liv som ikke er tilpasset våre gener.

I en artikkel som nå publiseres i Preventive Medicine hevder Grinde at nerver og hormoner koblet til frykt kan være overutviklet hos personer med angst.

 

Dårlig start

- Hjernen utvikler seg raskt tidlig i livet, og den gjør det i et samspill med det miljøet barnet befinner seg i. Vår teori er at hvis utviklingen skjer i et ugunstig miljø, kan hjernen komme skjevt ut fra hoppkanten, forteller forskeren.

Gjennom pågående forskningsprosjekter på Folkehelseinstituttet ønsker Grinde å få nærmere svar på hva som kan gi angst.

 

- Vi vet at traumatiske hendelser kan gi angst hos voksne, sier han og legger til at barn kanskje kan utvikle en tilbøyelighet til angst hvis de blir utsatt for selv LETT stress tidlig i livet.

 

Grinde mener at vår vanlige måte å oppdra barn på muligens kan virke stressende og derfor bidra til utvikling av angst hos sårbare individer.

 

Sårbare

- Å være atskilt fra mor etter fødselen eller å ikke få sove sammen med foreldrene kan være stressende for barnet.

Noen barn er robuste og tåler å utsettes for stress, mens andre er sårbare og lettere utvikler angst.

Etterhvert vil vi kanskje kunne gi mer konkrete råd til foreldre for å forebygge angst, sier han.

 

 

http://www.tidsskriftet.no/pls/lts/pa_lt.visNyhet?vp_id=11005

 

http://www.entelechyjournal.com/garden_of_eden1.htm

 

missx

[Tøydokke Anna]

Kjære vene, nå har du jo dratt dette langt ut på vidda. Du snakker jo om generell barneoppdragelse, og det er jo ikke det vi diskuterer her. Jeg er jo enig i mye av dette, men nå snakker vi kun om det å lære barnet å finne roen selv når det skal legge seg, og det er snakk om å la barnet gråte i 3 min før man går inn til barnet.. Det du viser til er jo helt generelt. Og det er vikitg å ikke bare stole på hva et knippe psykologer sier og forsker på, for det kan være tusener av andre psykologer som har forsket på akkurat det samme, men som ikke fikk slike resultater, og dermed heller ikke publistere det. Jeg regner med du er oppdatert på forskningmetode også? Men uansett, vi snakker kun om det å la barnet gråte i 3 minutter her, ikke noe annet. Og jeg er helt enig i at man ellers skal respondere når et lite barn gråter, nettopp for ikke å ødelegge barnet psykisk. Et barn som ikke blir hørt når det er redd, kan utvikle angst og utrygghet, ja, det er jeg helt enig i... Men ikke at 95 % av psykisk sykdom skyldes milde former for "skrikemetoder".. Jeg støtter heller ikke skrikemetoder i den form at man bare lar barnet skrike uten å være der, trøste og gi det trygghet, for det vil garantert virke uheldig på den psykiske utviklingen. Så selvfølgelig, barn kan få problemer senere i livet hvis man ikke imøtekommer det på en omsorgsfull måte..

[Akkuratja]

Ja men i jøsse navn. Tenk å måtte sitte å lese alle disse dommedagsprofetiene når hun egentlig trengte oppmuntring, råd samt å høre om andres erfaringer på dette. Spurte hun om fordeler og ulemper med dette kanskje? Nei.

 

At det er uenigheter rundt dette temaet er vi alle klar over, og at noen støtter enkelte teorier og andre ikke må man bare respektere. Det blir opp til hver og en å velge hva man velger for sitt egen barn, og i dette tilfellet der det faktisk ikke er snakk om mishandling eller lignende av barn har ingen rett til å dømme ens valg. Trass uenigheter.

 

Og selv om man sier at det føles trist eller tungt å høre barnet gråte er ikke det det samme som at man mener det er fhelt feil å gjøre d. Velger man å ta nattavenning på sitt eget barn er det vell ingen som liker å høre barnet protestere eller gråte. Men d kan føles i alle fall i ettertid som det er det riktige å gjøre. Og noen ganger er det siste og eneste håp på en løsning. Har selv forsøkt no-cry-sleep metoden uten hell. Barna er like forskjellige som vi er, og noe som fungerer på en fungerer ikke nødvendigvis på den neste.

 

Som mor kjenner jeg ofte på det at jeg har vegring mot enkelte ting som innebærer forandring for meg og mitt barn, men noen ganger må det til. Feks når barnet selv ikke klarer å sove mer enn en time sammenhengende fordi det vet at det frister med puppekos hver time. Tross alt velger jeg å tru sammen med mange andre, både fagpersonell og ikke minst andre mødre, at det beste for mitt barn er å få flere timer søvn sammenhengende enn som så. Og det må nødvendigvis gråting og protestering til for å komme dithen. Og magefølelsen tilsir da at det er det rette å gjøre. Selv om man ikke synes det er no greit å høre på gråtingen. I ettertid dersom barnet lærer seg å få flere timer sammenhengende søvn vet man jo at det er det rette for barnet på sikt.

 

Enkelte barn reagerer med gråt på mange forandringer. Feks besøk i fremmede hus, selv med mamma og pappa tilstede, bytte av seng, bytte av vogn, osv osv. Dette er faser man må igjennom og dermed gjøre det beste ut av det.

 

Og som nevnt ovenfor mener flere at det kan føre til senskader og problemer i voksenlivet. Jo hvem vet, sålangt er ingenting entydig bevist her. Men på den andre siden, det er det første året søvnvaner legges for resten av livet, dersom man gjennom hele småbarnsalderen sliter med å finne den gode natteroen og søvnen vil jo dette også kunne følge en som voksen. Søvnproblematikk er jo ikke noe å kimse av hverken for voksen eller barn.

 

Gjør du som du vil med ditt barn, og dersom du selv mener det er det beste for ditt barn er det med all sansynlighet også det. Følg den virkelige magefølelsen, selv om ikke måten å komme dit er like fristende så tenk på målet og fokuser på om magefølelsen kjennes riktig for det som faktisk er målet.

 

En siste ting, det er jo ikke snakk om å la en baby ligge å gråte hysterisk redd eller i smerte, de som kjenner sine barn kjenner godt forskjell på redd gråting, smertegråt og det som i de fleste tilfeller her er protest gråt, utilpass "sutre" gråt osv.

 

Lykke til i kveld, jeg er sikker på at barnet ditt vokser opp til å bli et flott, ressurssterkt, trygt og tilfred menneske.

 

Ha en flott kveld jenter.

[Tøydokke Anna]

Helt enig med deg akkuratja.. Jeg tror mennesker som kommer med masse negativt om foreldre som velger å gjøre det på denne måten, er mennesker som ikke har opplevd å få et barn som ikke vil sove andre plasser enn i armene, og da er det jo greit å dømme andre.. Tenkte litt i de banene selv jeg etter jeg fikk førstemann, for hun var jo så enkel når det gjaldt søvn og alt. Bare å legge henne og hun sovnet uten noe protest.. Så da skjønte ikke jeg heller hvordan folk kunne la barna skrike litt.. Men da jeg fikk nr 2, som fikk kolikk og ble vant til å bli bært på de første 5 månedene, så skjønte jeg fort hva det ville si å lære barnet å sovne selv, og i sengen sin. Det er en kjempeinvestering både for barnet og familien... Så til HI, stol på deg selv, dette er ikke farlig, men nødvendig.. Man trenger jo ikke la barnet ligge så lenge alene at det blir redd, men noen få minutter skader nok ikke Lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg har lest hele tråden, og jeg tror ikke det er snakk om å dømme andre, men en ekte bekymring for virkningen av disse gammeldagse metodene på spedbarn. Det finnes nemlig en haug av moderne forskning som viser helt klart at slik praksis kan gi babyer en grunnleggende utrygghet i forhold til å kunne stole på at deres behov blir møtt av omsorgspersonene. Det er fryktelig trist at helsesøstre rundt om i landet fortsatt anbefale Ferber, når Dr Ferber selv har gått ut og sagt at han ikke lenger ville anbefale "Ferber-metoden".

[mai mammaen til to]

nå har jeg ikke lest alle innleggene...så vet ikke om det står noe om dette her... men det jeg lurer på er :;

 

dere som er i mot dette, hvordan får dere barna deres til å legge seg? plukker dere dem opp med engang de lager en lyd? jeg gjør det med datteren min..og merker at hun griner med engang hun våkner...vil bli bært.holdt kost med osv...og det får hun...men merker jo nå at det kommer til å bli veldig slitsomt etterhvert....hun er bare 6 uker nå..men hva om noen mnd...

 

så hva anbefaler dere å gjøre da?

[Gjest]

Godt skrevet halloween mamma. Her i huset gjør vi det slik du skriver. Blir han bortskjemt så shitt la gå! Han er jo bare et lite flokkdyr som trenger masse kos og omsorg.

[Anonym bruker]

Til Lene og Caroline

Les gjerne her

[Gjest]

Hei Lene og Caroline og alle dere andre:)

 

..Jeg velger å ikke bruke skrikemetoden. Gutten min på 4 mnd, har sovnet mange kvelder uten byssing eller skriking. Jeg har bare lagt han når han har sett passe trøtt ut, lagt over dyna og gått ut. Noen ganger pludrer han en halvtimes tid, andre ganger sovner han umiddelbart. I går begynte han å gråte, jeg gikk inn. Jeg snurret han på siden, strøk han på ryggen i ti minutter, og han sovnet. Etter han har vært oppe å spist på natta ligger han å pludrer til han sovner...

 

Andre kvelder er det bæring. alt fra to min til en halvtime.. Håper det går seg til:)

 

 

Lykke til alle sammen, uansett hva dere velger:)

 

[Anonym bruker]

Jeg sa at 95 % av alle psykiske problemer oppstår i barndommen.

Da mener jeg IKKE at dette kun kommer av skrikekur, men alt mulig annet også.

Barn er veldig sårbare og tåler mye mindre enn feks voksne.

Men det Bjørn grinde har funnet ut, det er en lengre artikkel i Aftenposten. At barn med helt normale foreldre kan påføre barna sine angst, helt uten å være klar over det selv..

Skrikekur er ikke omsorgsfullt av noen foreldre.

 

[Anonym bruker]

Uppps, ammetåke, jeg glemte å legge ved linken, sorry!

 

http://www.pantley.com/elizabeth/content/sleepbooksummary.htm

[tyr 73]

Ja her var det mye respons ja.. Hadde det vært like mye da jeg spurte om råd tidligere, så hadde jeg kanskje sluppet skrikekur.. men men ..

Får prøve og oppklare hvorfor jeg har gått til dette skrittet med skrikekur da:

Jenta er som sagt 9 mnd, og hun sover minimalt.. Hun pleier å sovne i 20 tiden og sove til rundt 6 (av og til ett nattmåltid) og resten av dagen er hun våken selv om jeg går lange turer med henne hver dag Men hun sovner ikke.. Hun skriker hvis jeg legger henne ned i vognen, og er en solstråle når hun får sitte. Har hendt at hun har sovnet i sittende stilling, men hvis jeg da forsiktig prøver å legge henne ned, så våkner hun og skal ikke sove. Hun er vanligvis i godt humør selv med så lite søvn, men hun gnir seg i øynene og jeg ser hun er trøtt..til slutt blir hun så grinete av jeg må et sitte å holde på henne mens hun småspiser/sover for at hun i det hele tatt skal få noe søvn. Hun er stup trøtt, men får ikke/ vil ikke sove.

Så dette med legging om kvelden... Har til nå ammet ved sengekanten..Dette tar lang tid, sitter å ammer i ca 45 min- 1,5 t hver kveld. Da spiser og småsover hun. Når hun da er ferdig så hender det at hun reiser seg opp og bare smiler, og skal ikke sove...Har forresten prøvd no-cry og det funket til å begynne med, men ikke nå lenger...Så hun sovner ikke med puppen i munnen (og bruker ikke tutt), men når jeg legger henne fra meg, så våkner hun og vil ikke sove mer.

 

Så kanskje dere kan forstå at dette er slitsomt. 9-10 timer søvn om natten og hvis jeg er heldig 2*45 min i armene mine på dagtid er det med søvn hun får.. Jeg for min del har ikke noe "pause" på dagtid.. Ja ja jeg vet det er sånn med barn, men for meg så blir jeg faktisk utslitt for det er nå kun jeg som kan stå opp med henne, legge henne, gi henne mat, forde jeg ammer.. (dessuten så gir jeg alle måltider, skifter alle bleier, og bader. Faren er ikke den flinkeste, men jeg er heller ikke den som har klaget så mye til ham, så det er ikke kun hans feil)

 

Jeg hører på skrikingen hennes at det er "jeg vil ikke sove" skriking, og ikke redsel eller smerte...Da hadde jeg selvfølgelig ikke latt henne skrike.

 

Ja ja, i dag sov hun etter 12 min med protest skriking. (og jeg tok henne opp 1 gang og var inne hos henne 2 ganger)

 

[Anonym bruker]

Hadde du en hard fødsel?

Uansett hvis du har skikkelige leggeproblemer kan det hende hun har KISS-syndrom.

Det hadde min jente og etter en behandling ble hun merkbart bedre. Sover så mye roligere og bedre.

Det er nemlig vondt å ha KISS, og går man med det ubehandlet kan barnet få en rekke plager.

Bestill time hos osteopat og sjekk det ut.

Behandlingen er smertefri og går ut på å massere på vevet på hode og kropp.

sjekk her.

http://www.kiss-kiddforum.com/phpBB_norsk/phpBB/viewforum.php?f=3

[tyr 73]

Takk for tipset, det skal jeg gjøre, for noen av kjennetegnene stemmer på jenta mi. (har alltid sovet lite/dårlig, samt brukt veldig lang tid på å spise, + flatt bakhode og skjevt hode.)

[Anonym bruker]

Jeg er skikkelig imot skrikekur altså, jeg tror alltid et er en grunn til at barn våkner hele tiden. Det er ingen dårlige vaner.

Min datter har alltid vært vanskelig å legge, vips etter Kiss-behandling ble det mye bedre.

Vi har aldri tydd til skrikekur, og det stemmer ikke at jeg er imot det pga at jeg har en unge som er lett å legge - tvert imot!

Jeg har alltid gitt pupp eller kos når hun har våknet, og nå sover hun hele natten helt av seg selv ;-)

 

Lykke til hos osteopat/manuellterapaut.

 

klemmer fra

anti-skrikekuren )

 

[-pixie-]

Jeg vil bare si at jeg støtter det du sier fullt ut, Halloween-mamma. Jeg tror ikke barna blir bortskjemte av at de blir båret rundt hvis de er urolige, snarere tvert i mot. Jeg tror man fostrer trygge individer, og at man får mer selvstendige barn på den måten.

 

Her i huset legger vi tulla når hun vil sove, skriker hun tar vi henne opp igjen. Ofte må jeg legge meg med henne. Men jeg tror det er en periode, etterhvert vil hun sovne av seg selv, kanskje også i egen seng. Jeg tror babyer er for små til å forstå annet enn trygghet og nærhet, etterhvert blir de i stand til å ressonere enkelt. Da kan man forklare dem at de må sove fordi de er trøtte, og da går det an å begynne å sette grenser.