Første kveld med "skrike kur"

[tyr 73]

Huff det var ikke kjekt..Jeg har ammet henne ved sengekanten, og lagt henne oppi når hun så og si sover. Men nå er jeg lei av å ikke ha noen mulighet til å få andre til å legge henne, så i dag bestemte jeg meg for å endre leggeritualet. Ammet i stuen (hun ville nesten ikke ha noe da. Ventet vel at vi skulle sitte i stolen oppe som vanlig).. La henne i sengen oppe, og hun skrek i totalt 40 min..Var inne hos henne 5 ganger og tok henne opp av sengen 3 ganger i løpet av den tiden for å trøste henne, for hun var sååå sint.. Det hjalp litt der og da, men ikke når jeg la henne ned igjen, for da ble hun enda sintere..

Har nå vært rolig i snart 30 min, så jeg satser på at hun sover...

Men dere andre som har hatt skrikekurer. Hvor raskt bedret det seg? Må jeg regne med mange flere kvelder med så mye skriking eller?

 

[Gjest]

hvor gammel er hun?

 

[tyr 73]

9 mnd og 1 uke

[Anonym bruker]

Hverken kjekt eller anbefalt. Se her:

 

http://www.aftenposten.no/helse/article745695.ece

 

[Anonym bruker]

Vi begynte tidlig pga ekstrem mangel på søvn hos både liten og stor. Og det er først nå leggingen går helt gråtefritt. Han er nå 7 mnd og vi begynte rundt 4 mnd. Men han har blitt lettere å lettere å legge hele veien altså.

 

For noen går det på ett par harde kvelder, andre (som oss) bruker lang tid.

 

Det viktigste når man først har bestemt seg, er å ikke gi seg tror jeg..

[tyr 73]

Ja ja ja... Takk til deg anonym.. Vet det er mange meninger om dette, men det var jo ikke det jeg spurte om.. Men når en har prøvd mange andre ting, og en begynner å bli desperat, så prøver man alt til slutt..

[Akkuratja]

Heisann.

 

Nå har ikke vi kommet helt i boks med legginga ennu men holder på så vil "trøste" deg og dele min erfaring på d. Har hatt det samme som deg med siste pupp på sengkanten, men dette var etterhvert blitt en seanse på nesten to timer.

 

Vi tok den varianten at vi gikk inn og la henne, etter hun var mett og god og kveldsritualet var gjennomført (har hatt samme rituale sia hu var to og en halv mnd, så hun viste nok at d var natta.) pakket godt rundt henne ga hun bamsen og sa god natt og at mamma elsker deg og gikk ut.

 

Første kvelden, surking, faktisk ikke noe ordentlig gråting. Men jeg gikk inn etter 5 min, og gjorde som jeg tidligere hadde pleid, ga pupp på sengkanten og la henne ned etter denne. Ho slapp puppen selv etter kort tid og når jeg da la henne i senga la ho seg til å sove.

andre kvelden, mye mer gråting. Men gikk inn og ga pupp etter 5 min og ho sovna fort.

 

holdt på i 14 dager, enkelte dager mye gråting de fem min andre ganger mindre. men hver eneste kveld gikk det totalt mye fortere å få henne til å sove.

I alle fall etter 14 dager sovna hun for første gang selv etter å ha grått i 4 min. neste kveld sovna hun uten å ha grått i det hele og det store. nå er det fire uker siden, og noen kvelder sovner hun uten en lyd, andre kvelder etter å ha surket noen minutter, maks 15 og enkelte kvelder gråter hun og da går jeg inn etter 5 min og gir pupp. Så alt i alt går det bedre.

 

Trur det er bedre med tanke på at deres gull er så gammel å gjøre den på den måten dere gjør det, da viljen og bevisthten hennes er så sterk nå. Men for oss gikk det nok bra på denne måten da hun bare var 4,5 mnd. Skal nå ettrhvert prøve å ikke gi henne pupp de gangene hun ikke sovner, siden hun egentlig er mett og god da.

 

 

Lykke til, svarte jo egentilg ikke på spørsmålet ditt, men ville dele min erfaring. Det kan nok bli værre i morgen i værste fall, men jeg er sikker på at etter noen uker skal det bli bedre i alle fall og da er d verdt å ha holdt ut.

 

 

[Anonym bruker]

Selv om etpar psykologer og pedagoger sier dette betyr ikke dette at det er rett. Det finnes absolutt ingen vitenskapelig dokumentasjon for dette.

 

Og man kan jo spørre seg om foreldre som aldri sover pga hylene unger om de har det bra? Og har ungene som ikke får sove skikkelig det bra?

[Tøydokke Anna]

Vi brukte to dager, og etterpå sov han i sengen sin helt uten hjelp til å sovne, og også på dagtid Det vikigste er å være konsekvent, ikke ta henne opp når hun først er lagt, så leneg dere vet hun ikke er syk, etc.. Men gå inn ofte, hvert 3.minutt gikk vi inn, og ro henne ned så godt dere kan. Men som sagt ikke ta henne opp, da forlenger dere prosessen.. Hvis du går inn ofte og roer henne, så er ikke dette noe slemt, men en investering i god nattesøvn for hele familien. Men dette anbefales ikke til barn yngre enn 5 mnd. Men jenta di er stor nok til å vite at du ikke forsvinner selv om du lar henne ligge alene litt, hun vet du kommer tilbake, så lenge du viser henne at du kommer innom en gang i blant. Brukte to dager på begge barne våre, så det er mulig å få det til på ganske kort tid Lykke til!

[Gjest]

Bare ett tips. Ikke ta henne opp av senga. Det er det hun vil. Trøst henne heller mens hun ligger i senga, og for all del, vær konsekvent! =) Lykke til! =)

[brooklyn]

Vil si det samme som Theri og hun andre over her. Ikke ta opp av sengen. Kos og trøst mens hun ligger i sengen, men ikke ta henne opp.

 

Lykke til. Det er kjipt mens det står på, men det blir bra fort!

[Halloween-mamma]

Dere vet vel at det dere gjør nå er å lære babyene å "tie"?

 

Når de vil ha trøst, kos eller hva som helst, og dere ikke responderer, men lar de ligge, blir de redde. (Husk at de er små dyr - instinktene sier at de helst skal være hos flokken sin - og tryggheten ligger i kommunikasjon flokken i mellom!)

 

Når de så blir redde, og enda ikke får bekreftelse på at alt er ok - lærer de ikke å TAKLE frykten som har oppstått - men de undertrykker den. Dette er instinktive reaksjoner. En liten baby har ingen mulighet til å forstå at "mamma vil at jeg skal sove, hun gjør dette for at ikke jeg skal bli bortskjemt, det er egentlig ingen fare".

 

Spør enhver fagperson om det er smart å undertrykke sine følelser.

 

Uansett.. Enden på visa blir at barnet til slutt IKKE protesterer ved legging, fordi barnet har lært at det ikke har noen hensikt. Redselen som barnet tidligere følte (når det gråt som verst?) er pakket godt bort - barnet gråter ikke mer. Men teorien er at dette kan dukke opp igjen senere i livet, i mange former.

 

En annen ting å tenke på er at alle barn har forskjellige personligheter. De svakeste er de som tier etter en dag, eller tre... De sterkeste personlighetene er de som selv etter flere måneder med skrikekur hardnakket protesterer og prøver høylytt å gi beskjed om at ikke alt er ok.

 

Er dette virkelig så greit da?

 

(Og til sist.. Det er mange av dere som skriver at dere slett ikke liker å måtte gjøre dette. Hvorfor følger dere ikke deres egne instinkter? Tenk på hvordan ting fungerte i riktig gamle dager..steinalderdager.. Da MÅTTE vi følge instinktene våre (for å overleve!) - og ingen gikk rundt og bestemte at man skulle gjøre noe som var stikk i strid med det som magefølelsen sa. Husk at vi er dyr vi også. Vi er skapt for å formere oss - og da synes jeg vi skal stole på at vi også er utstyrt med en innebygget radar for hvordan vi skal ta oss av våre små!)

 

 

[Miiia]

Heisann.. Jeg har gjort det samme med jenta mi, hun er nå 8,5mnd, har akkurat starta med det jeg også, men hun gråt ikke så lenge før hun sovna, heldigvis.. Det er så trist å høre på=( Blir nok mindre skriking etterhvert skal du se=) Lykke til..

[NickNoLte]

har vært igjennom dette jeg og med min 2 åring!

- da han var mindre vel og merke! :-D

 

Det er jo en stund siden og man glemmer veldig fort!

 

Jeg begynte på en fredag. Egentlig var det en sååå dårlig dag, for både jeg og sambo var utrolig slitne den dagen... Pappaen gikk og la seg! Men jeg var fast bestemt på å gjennomføre det. De neste helgene skulle vi overnattingsgjester og diverse så det måtte bli nå eller - lenge til...

 

så jeg gjorde det alene... og det gikk over all forventning! Det tok ikke så lang tid heller...

fortsatte på lørdagen, da gikk det mye fortere. Søndagen enda bedre...

Videre så var det bare en drøm å legge, og det var helt herlig!

La ham i senga,sa god natt og sånn, og så var det stille til han sovnet!

 

ikke kjekt første dagen, men det blir nok bedre!

 

lykke til

[♥ Snøblomst ♥]

UTROLIG bra innlegg Halloween-mamma! Skriver under på denne jeg. Og i forhold til dette med at det ikke er "bevist" at det er skadelig... Kan vi ikke av og til bruke sunn fornuft uten å måtte ha en studie å støtte oss på?!

[Anonym bruker]

Til Halloween-mamma

For det første- barn er ikke dyr.

Og barn tar ikke skade av å skrike litt. Jeg forhørte meg med mange før jeg valgte å gjennomføre en mild form for skrikemetoden. Snakket med venninner med barn, lege, helsesøster... Og ALLE konkluderte med at skrikemetoden ikke er skadelig. Det er selvfølgelig forutsatt at ungen helst er eldre enn 6 mnd, frisk, mett, ikke tørst, har ren bleie. Etter normalt legge-rituale skal babyen sove. Ved å ta ungen opp, gi mer pupp, bysse, la den være oppe lenger etc lærer man ungen til at hvis den bare skriker høyt/ lenge nok, får den det som den vil. Lar du den skrike, men går inn og snakker rolig, klapper litt og gir smokken hvert 7 minutt for eksempel, lærer den at når det er natt, den er trøtt og alt er bra, men bare ikke "vil" sove, så må den alikevel det, og da nytter det ikke så skrike seg til viljen sin. DET er ikke skadelig.

Min unge lærte dette etter 1 dag. Og jeg skal love deg at han vet å si fra om andre ting ellers døgnet, så han er ikke "kuet" eller blitt lært å "tie".

I følge deg er min unge da svak. Jeg tror ikke det.

[FrøkenSprøken]

Enig med Halloween-mamma!

 

Ferbers metode er meget omstridt, og jeg støtter den IKKE!!!

 

Barn trenger trygghet, og det får de ikke av den skrikekuren.

Jeg må også spørre hvorfor dere gjør det. Er det for barnas skyld, eller for deres egen del? Tror dere at barna tar skade av å få masse kos før leggetid?

 

Uansett. Den kuren skal ikke brukes før barnet er 6mnd, fordi det da ikke er gammelt nok til å forstå hva som skjer.

 

Lykke til. Hva enn du bestemmer deg for å gjøre.

[Anonym bruker]

Så bra sagt halloween-mamma!

Det er virkelig skadelig med skrikekur, grunnen til det er vel åpenbar.

Barn skriker for de trenger noe, mat, trøst, kroppskontakt etc.

Når man avviser barnet sitt, tar det skade av det.

Kanskje du ikke merker noe nå, men senere kan barnet få angst, spiseproblemer osv.

Det man da tror er at dette kommer ingensteds fra..

Men alt har en årsak. ikke vær naive og tenk kortsiktig, og la være å høre på hva barnet ditt vil.

Det er nå de trenger oss, og ved å stå på litt ektra vil både barnet og dere foreldre få belønning på sikt.

Ett trygt, rolig og sterkt barn med masse selvtillit er målet.

Når dere foreldre selv går inn for å svekke barnets tro på seg selv, kan du jo tenke på hvordan det blir senere i livet.

Dere er de viktigste personene i livet til barnet nå, bruk denne tiden på noe positivt. Ikke trene barnet til å ligge alene og føle seg alene..

Gi det akkurat hva det trenger der og da.

 

Skjulte meldinger vi sender til barnet vårt:

 

Hva vi sier: "Du kan gråte alt du vil, men jeg kommer ikke til å ta deg opp igjen!"

 

Hva vi tenker: "Dette knuser hjertet mitt, men alle disse ekspertene kan ikke ta feil."

 

Hva barnet tenker: "De elsker meg ikke. De bryr seg ikke om at jeg trenger dem. Mamma er perfekt, så det må være noe galt med meg. Jeg er ikke verdig til å bli elsket."

 

Hva vi sier om 20 år: "Hva i all verden ser du i Tom? Hvordan kan du la ham behandle deg sånn? Vet du ikke at du fortjener noe bedre ?"

 

http://www.naturalchild.com/jan_hunt/hidden.html

 

http://www.psykiatrinytt.no/modules.php?name=News&file=article&sid=326

 

http://www.tidsskriftet.no/pls/lts/pa_lt.visNyhet?vp_id=11005

 

[Anonym bruker]

Gjort er gjort.

Men vil du virkelig anbefale andre denne skadelige metoden?

Er det for å bevise ovenfor deg selv at det du gjorde ikke var galt?

Det er galt å la sitte eget lille barn ligge alene og gråte, om du innrømmer det eller ei.

Du kan ha skapt behov som senere må døyves med alkohol, røyk, spiseforstyrrelser, vold, utagering, problemer med å finne seg partner, være en god mor eller far selv, ikke kunne yte sitt beste på skolen osv.

Er det viktigere med en baby som sover alene hele natten, eller ett barn som har det godt med seg selv og er trygg og kan yte sitt beste?

 

[Expat]

Hei tyr73!

Du vil se helt klart hvorvidt det virker nå i kveld, lørdag. I går forandret du rutinene. Da ble det rabalder. I kveld finner hun nok ut (har lært) at hun må ta puppen når den er fremme. Hvis det ikke går nærmest knirkefritt tredje natta, så er baby ikke klar akkurat nå, og du hører på de som protesterer her.

 

Vår lille skriker hysterisk i en kort stund når hun skal sove. Det betyr ingenting hvorvidt puppen er rett forran nesa, om hun er i vogna, eller i senga si. Slik har hun nesten alltid vært (siden medisinene og gulsotten kom ut av kroppen som baby). Hyler og skriker, høres ut som om vi slår henne Neineineivillikkesoveuuuurettferdig-zzzzz

Hver gang. Slik er bare noen barn.

[ostekaka]

jeg bodde hos søstra mi når de begynte med denne skrikekuren,det var bare i et par dager, en helg at det var skriking i lang tid, han var 6 mnd, og det var faren som sto for dette for at han ikke skulle kjenne puppelukt.

nå når det er etablert legger de han i senga, susser og går ut. men han reiser seg jo opp å skriker, der står han å skriker, til han blir trøtt og setter seg ned, men når han har satt seg ned er jo faren stor for at han sovner, for han er jo trøtt.

jeg var der til 2 måneder etterpå de hadde holdt på, og 5-10 minutter skriking var det fremdeles. nå skal jeg på besøk igjen og han står vel der inne og skriker enda stakkars liten

 

[Anonym bruker]

Det du sier nå faller på sin egen urimelighet. Ungen blir omtrent narkoman av å skrike litt?

Jeg mener det ikke er galt å la sitt eget barn ligge å skrike litt. Ved å alltid la dem få det som de vil skaper DU en bortskjemt, egoistisk, frekk, intollerant unge. Bare sånn for å ta i like hardt som deg.

[Anonym bruker]

Har jeg nevnt narkoman?

Jeg sier bare at 95% av psykiske problemer oppstår i barndommen.

Psykiske lidelser og utagering er spesielt for oss i vesten, i andre fattige land er de lykkeligere.

Selv om de mangler masse materielle ting.

Det er forskjell på å gi en baby det han trenger, fremfor å sette grenser for ett større barn.

Og med alle problemene vi har i samfunnet kommer nok ikke av, at vi gir for mye kjærlighet og omsorg for våre barn.

Alle har vi vårt å slite med.

Vi er kyniske, egoistiske og evner ikke å ta oss av ett uskyldig lite barn? Nei, da han bli bortskjemt. Det er en syk tankegang dessverre.

Ingen blir bortkjemt av kjærlighet, men av ting.

Prøv å tenk deg om du var det lille barnet, Hva hadde du ønsket?

[Anonym bruker]

er det ikke kjekt å spørre om råd når det bare hagler inn negative meldinger om det du gjør med barnet ditt??

Hev deg over det, og les heller de innleggene som faktisk svarer deg på det du spør om:) Det er fortvilende nok når en holder på med dette om en ikke skal få dårlig samvittighet for det en velger å gjøre i tillegg.

 

Hos oss tok det ei lita uke før alt var ok. Gikk inn hvert 15 min. På det meste hylte hun i 35 min. Hun er nå 8 mnd og har helt fantastiske gode leggerutiner. Er en veldig aktiv unge på dagtid med god selvtillit og utforskertrang. Tror på ingen måte hun kommer til å få psykologiske problemer når hun er tenåring år pga vi valgte å la henne gråte i 5 dager som bebis.

 

Ha heller respekt for hverandres måte å løse aktuelle problemer på enn å komme med en hel haug med "teoretisk fakta" om ting og tang på innleggene. Er det et innlegg om en metode som blir brukt så la vær å svar da. Det er forskjell på å faktisk ha bestem seg for å gå for en metode, enn å LURE på hva slags metode en skal gå for. Det er DA det blir saklig med innlegget til Halloween mamma. Ikk enår HI står midt i en slik problemstilling som hun gjør.

[Anonym bruker]

Hvordan kan du få dårlig samvitthet hvis du mener det er rett?

Eller kanskje du vet med deg selv at det var feil å gjøre dette..

Du har herdet barnet ditt og gjort henne mer utrygg.

Kanskje kan du bøte på det, ved å vise mer hensyn i framtiden?

 

Ville ikke du visst om negative sider før du brukte denne metoden?

Jeg kjenner mange jeg som skulle ønske de aldri gjorde dette.

De visste selv at det var galt.. men likevel gjennomførte de dette.

.

Hun er bare 8 mnd, du vet ingenting om hva hun kan slite med senere.

Livet er ikke noen enkel sak hvor fastfood-metoder hjelper.

Akkurat det samme som lyn-kurer i slanking.

Alle vet at det egentlig ikke fungerer på sikt.

Sånn er det med oss mennesker også, ikke alle barn sover hele natten. Det er ikke gunstig med hensyn til mat, kos og læring heller.

Så begynne å føl på hva som egentlig er rett for deres barn, føles det feil- JA da er det feil å gjøre det også!