♥Spirevipp♥ Skrevet 16. juni 2006 #1 Skrevet 16. juni 2006 Hvor mye sorg kan man egentlig tåle? Først spontanaborterer jeg første gang, så havner morfaren min på sykehuset, så dør pappa, så får jeg enda en spontanabort....synes ikke jeg fortjener dette! Jeg fortalte pappa bare uker før han døde at han skulle bli morfar igjen...han ble så glad! Så mister jeg lille spiren, og vi er alle kjempe skuffet! Så plutselig dør han, uten noen tegn til å være syk! Så endelig blir jeg gravid igjen, etter en laaaaaaaaaang sorgprosess....så funker det ikke denne gangen heller!!!! Jeg føler alt bare er helt håpløst, og jeg har bare en stor klump i halsen som ikke går bort!!!! Jeg trenger at noe veldig positivt skjer i livet mitt snart!!!!!!!!!
Mi tesoro *220307* *101109* Skrevet 16. juni 2006 #2 Skrevet 16. juni 2006 Uff så trist Ord blir fattige, vil bare gi deg en klem jeg...
jalli Skrevet 16. juni 2006 #4 Skrevet 16. juni 2006 Stakkars deg du har hatt nok å stri med.Noen ganger er livet bare helt forjævlig.Håper at du og dine snart kan få noe positivt å glede dere over. Skjønner godt, at du går rundt med klump i halsen.Det hadde også jeg gjort.Mange helge klemmer sendes deg.
#Aurora har tre gutter# Skrevet 16. juni 2006 #5 Skrevet 16. juni 2006 veldig trist..har ikke noen ord som kan beskrive hva du går igjenom.Lykke til.
MammaiLarvik Skrevet 16. juni 2006 #6 Skrevet 16. juni 2006 Å nei, så trist det var...... Vet ikke hva jeg skal si, ord blir så fattige. Sender deg mange tanker nå..... Klem=)
Flippa m Frida Skrevet 16. juni 2006 #7 Skrevet 16. juni 2006 Så trasig dette var, fins jo så altfor lite man kan si for å trøste... Ville bare sende en elektronisk, men varm klem og ønske deg alt godt. Husk at etter mørke kommer lys...
Klokka tikker Skrevet 16. juni 2006 #8 Skrevet 16. juni 2006 Huff... Dette var ikke noe særlig. Håper du får det til snart. Fang opp alt det babystøvet du klarer, og prøv å nyt sommeren underveis... Ikke lett, men man må jo nesten bare forsøke. Hadde du sa denne gangen også, - mener jeg så du testet positivt men hadde blødninger? Fikk du bekreftet at du var gravid hos lege? Sorry alle spm, men jeg har sett du er aktiv her inne.
Gjest Skrevet 16. juni 2006 #9 Skrevet 16. juni 2006 huffameg! vil bare sende deg en klem i denne vanskelige tiden....tenker på dere..
mammaen til Thomas Skrevet 16. juni 2006 #10 Skrevet 16. juni 2006 Dette var forferdelig trist og høre. Det ble veldig mye for deg nå på en gang. Har mistet en gang jeg nå nylig, og synes at det var mer enn nok, så jeg kan ikke begripe hvordan du føler det. Ønsker deg iallefall masse lykke til! Håper at en ny spire snart klamrer seg fast. Vil tro du har hatt din porsjon av uheldige hendelser nå. Fremtiden vil nok bli mye lysere! Hold motet oppe, ta vare på deg selv og nyt sommeren. (Lett og si, men vanskelig å gjøre, jeg vet det) Ta en dag av gangen, det vil nok snart føles mye lettere.
vilha3 (09.09.07) Skrevet 16. juni 2006 #11 Skrevet 16. juni 2006 Uff. Leste innlegget ditt på 1.tri også... Livet er ikke alltid like enkelt... Vi hadde også en runde med masse sorg og motgang for noen år siden (12 begravelser i løpet av 5 år, blandt dem mamma) og jeg skjønner godt hvor motløs og tom du må føle deg nå!!! Og når du i tillegg har mistet 2 ganger må det føles meningsløst... Jeg skulle ønske jeg hadde en trylleformel som kunne ta vekk sorgen og smerten din, men det har jeg ikke... Det eneste jeg kan si til deg er at det er lys i tunellen, selv om det ser mørkt ut nå.. .Tenker masse på deg og tenner et lys for spirene våre og ønsker dem lykke til på ferden opp mot stjernehimmelen...
♥Spirevipp♥ Skrevet 16. juni 2006 Forfatter #14 Skrevet 16. juni 2006 TUUUUUSEN TAKK for alle de koselige tilbakemeldingene jeg har fått, det er utrolig hva noen ord gjør at man tenker at det finnes positive ting også!!! Min kjæreste kjære er den beste i hele verden, i går når det var på det værste...så la han seg sånn godt oppå ryggen min og sier: "jenta mi, jeg vet det er ufattelig trist men vi gir ikke opp!" Han sa at nå kan vi iallefall skaffe oss en liten kattunge mens vi prøver videre!!! Og kysset meg godt på kinnet! Jeg smilte bredt, for han vet utrolig godt hvor mye jeg har savnet en liten katt!!! Jeg gleder meg så utrolig til det, det er så selskap! Til dere som lurte i forhold til spontanabort; ja jeg begynte å blø, blødde i 3 dager, stort sett rent blod, ingen smerter....Legen bekreften at jeg var gravid på tirsdag. Tok blodprøve på sykehuset i går og ringte i dag og lurte på om det var nødvendig å komme på lørdag og ta enda en blodprøve hvis HCG nivået var veldig lavt! Så sa hun at jeg burde komme uansett, bare for å få det bekreftet. Hun sa også at hcg`en var velig lav...så hun bekreftet nesten over telefonen at det hadde gått galt! Nå føler jeg meg heller ikke gravid lengre...tok også en el test bare for å sjekke om den slo ut, og den ble negativ! Synes det er merkelig at disse 2 spontanabortene har vært så forskjellige???? Har med dette kommet fram til en konklusjon; det finnes ingen fasitsvar på hva som er normalt eller ikke!!!! Jeg gir ikke opp, barn skal jeg ha før eller siden...så jeg dukker nok opp her sånn til eller fra. Akkurat nå trenger jeg en pause!!!
-4.mai- Skrevet 16. juni 2006 #15 Skrevet 16. juni 2006 -klem- jeg forstår at du er kunst! Hadde et sånt "djevleår" sist jeg var gravid.. to besteforeldre døde, en fikk hjerteinfarkt rett foran meg, min onkel falt ned trappen, brakk nakken og døde, mitt søskenebarn og gode venninne fikk kreft som 20 åring og til slutt døde min beste veninne i en bilulykke!) Jeg syntes det var ufattelig at så mye kunne hende på så kort tid, og da fødselen startet var jeg overbevist om at jeg kom til å miste jenta i magen min også... heldigvis gjorde jeg ikke det! Vet ikke hvordan jeg hadde taklet det dersom jeg hadde mistet henne og! Jeg hadde selv en sa nå sor ikke lenge siden, så jeg vet hvor jævlig det er!! To ganger bør ingen oppleve... Ville bare si at du ikke er alene, og at du må ta deg tid til å sørge.. ikke gi opp en dag er det deres tur! Ta vare på deg selv i tiden som kommer!! -klem-
melkekua™ Skrevet 16. juni 2006 #16 Skrevet 16. juni 2006 Nå gråt jeg en skvett her - ble så lei meg på dine vegne ( Så ufattelig trist da! Og gråt litt fordi du har en sånn en topp kjæreste! For en god støtte! Ønsker deg lykke til videre med prøving - sender deg en stooooor trøsteklem.
Carta Skrevet 16. juni 2006 #17 Skrevet 16. juni 2006 Uff...!!! De sier at man ikke får mer enn man kan tåle...men det må da være grenser for hvor mye enkelte skal måtte tåle dah! Men nå må det vel bare kunne gå en vei? Oppover! En liten kattunge hørtes veldig kost ut da! Så har du noe annet å tenke på enn prøvingen! Lykke til!!! Krysser alle fingre og tær for deg!!!
ormeynglet Skrevet 16. juni 2006 #18 Skrevet 16. juni 2006 Vil bare sende deg en skikkelig "godklem" jeg.. Føler med deg!
babyblomst Skrevet 16. juni 2006 #19 Skrevet 16. juni 2006 Hei. Vil bare si at jeg har oplevd noe av det samme. Har ikke mistett faren min, men onkel, tante, farmor, og farfar og to SA på to år. Nå er jeg 11 pluss 4 og alt ser bra ut. Det finnes håp. Det var sikkert ikke meningen at du skulle få barn midt oppi dette. Jeg trodde aldri jeg skulle komme over min sorg over tap av spirene og av familien, men det går faktisk. Nå er livet mitt mye mer stabilt og ting har ordnet seg og vips så satt den . Ikke hadde begynt å planlegge barn igjen heller. Vi skulle vente en stund siden jeg var så utafor ved siste SA. Så heng med hodet den tiden du trenger, men husk at det går over og at du vil mor en annen gang.
Anonym bruker Skrevet 16. juni 2006 #20 Skrevet 16. juni 2006 huff... du er sjikkelig uheldig da...du kan umulig fortjene så mye sorg, d gjør ingen.... men kansje grunnen til at du spontanaborterer er fordi du stresser og at du sørger, at kroppen din ikke tåler å holde på et barn?? jeg skjønner godt at du vil ha et barn nå, og at d hadde hjulpet mye med å bringe glede inn i livet... men tar du tid til deg selv og familien, sambo. og prøver å ikke stresse så mye med å bli gravid, så tror jeg ting blir LITT lettere for deg. .. og jeg vet d høres rart ut akkorat nå...men prøv med litt humor, humor er d som får oss t å overleve d verste, humor og latter er sorgens og tårenes ulike tvilling:)
mamman_til_Noah_&_veslegutt! Skrevet 16. juni 2006 #21 Skrevet 16. juni 2006 dette var trist å lese.. det er vanskelig å vite hva man skal si til alt du opplevd, men urettferdig er det iallefall. sender deg en god, varm klem og ønsker deg lykke til videre!
trollemor med hybelboer Skrevet 17. juni 2006 #22 Skrevet 17. juni 2006 Heisann.... jeg ville også sende deg en stor trøste klem, føler med deg... føler noen ganger at det er så uretferig noen blit pepra med dårlige nyheter og hendelser.. og du er en av de. Håper dette var det siste, nå er det din tur til å få en spire...som sitter klem
*Anna* Skrevet 17. juni 2006 #23 Skrevet 17. juni 2006 Uff, stakkars stakkars deg!! Har tenkt masse på deg de siste dagene, håpte virkelig at alt skulle gå bra. Du får kose deg med din kjære fremover, med tiden blir det nok lettere, og plutselig har du en ny liten spire! Sender deg mange gode tanker. Klem fra
elefanten Skrevet 17. juni 2006 #24 Skrevet 17. juni 2006 Sitter her med tårer nedover kinnenne..... Sender deg en god varm klem. Hilsen
Gleder ossFØDEKLAR Skrevet 17. juni 2006 #25 Skrevet 17. juni 2006 Jeg ønsker deg også alt godt. Jeg har fulgt med på dette som har skjedd med deg de siste dagene, og har følt veldig med deg. Ord blir fattige, så jeg vet ikke hva jeg skal si. Men jeg vil ønske deg en god pause fra BIM, og så snakkes vi igjen. Jeg blir inne på "bli Gravid" en stund.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå