beskrivelse av smerter ved fødsel?

[Anonym bruker]

kanskje et litt rart spørsmål,men hvordan er smertene ved en fødsel. noen som kan beskrive? føler meg litt mer forberedt hvis jeg vet litt ca hvordan det kan bli....takker for svar:-)

[mamma4?]

Selve riene er vonde, de strammer i magen og kan kjennes som veldig sterk menssmerte i mage og rygg. Pausene er smertefri. Selv synes jeg det verste var akkurat når hodet sto midt i åpningen under pressriene, alt bare sprenger på, Så sist fødsel for meg varte 8 timer fra vannet gikk til han var født. De 15 minuttene med pressrier var det som var grusomt, resten var vondt, men til å tåle. Det er også litt ubehagelig etterpå, når barnet er født, men man skal få ut etterbyrden med etterrier og så kanskje noen sting til slutt. Men det hele er verdt det og absolutt overkommelig. Smertene er glemt ganske så raskt. Jeg bruker ikke energi til å grue meg til fødselen, jeg gleder meg til babyen og håper jeg kan få føde idag! Lykke til!

[Anonym bruker]

Mine rier satt langt nede i magen, akkurat der hvor menssmertene sitter. Til å begynne med kjentes de nøyaktig ut som menssmerter, men mot slutten ble det myyyeee værre og det ble en blandig av menssmerter og krampesmerter. Det var vondt, men jeg hadde forestilt meg at det skulle være værre. Ble mer overrasket over hvor sliten jeg ble, men nå sov jeg ikke på 45-50 timer, da.....

 

Pressriene syns ikke jeg var vonde i det hele tatt og heller ikke når hodet sto i klem i 4-5 rier syns jeg det var særlig ille. Det sprengte og svei litt, men ikke noe å snakke om. Skal sies at jeg hadde veldig svake pressrier og pressa i 1 time og 30 minutter, så ting hadde god tid på å vide seg ut.....

 

Uansett hva som skjer, så er det verdt det. Lykke til!!!

[Linn og Noah Alexander]

Noen flere som kan dele sine erfaringer? Er veldig nysgjerrig på dette jeg også.. Gruer meg noe enormt til fødselen :/

[Gjest -lilly-]

Smertene kan ikke beskrives. Men tror det er lurt å grue seg. Det gjorde jeg til forrige fødsel, og ble heller positivt overrasket. Trodde egentlig det skulle være værre. Men smertene er der og de er grusomme, men på en god måte (hvis det går ann å si det slik). Det kommer jo noe godt utav det. Du glemmer alt med en gang du får babyen på brystet

 

Det værste syntes jeg var åpningsfasen. Det skal åpnes til 10 cm, og de siste 8-10 cm var værst. Etter det kunne jeg presse, og da fikk jeg jobbet mer om du forstår. Så det var bedre. Hadde pressrier i 10-15min så kom babyen.

 

Uansett må du ha masse lykke til:) Og jeg tror absolutt at det er lurt å være forberdet på smertene (så forberedt som det går ann å bli). Men dette klarer du ) Det er litt av en opplevelse!

[Lenamora2]

Hei du Er det ikke bedre å ikke vite det da? Det eneste du kan vite for sikkert er at det er virkelig en svær opplevelse:) Vond ja, men man overlever.. Min første fødsel varte i 23 timer. Det var heeelt for jæævlig! Bare tanken på smertene gjør meg litt små-gal, før jeg skal få min nr 2 nå tidlig aug, men jeg lover deg. De smertene du kjenner, forsvinner med en gang. Poff så er de borte.. Fra et smerte-helvette man er fanget i, og plutselig Så har du en fremmed liten sak i armene dine som du har all verdens tid til å bli kjent med Det fineste i verden..

Det er vel mange grunner til at man velger å få flere bebiser, selv om det er såååå vondt

Det er jo selv veldig forskjellig oxo.. Jeg vet faktisk om noen som ikke syns det var så ille. Da tenkte jeg mitt!! hehe.. men bra for dem da. Er du flink til å "grue" deg til amming da? Det overrasker mange hvor vanskelig og fortvilende det egenlig er.. Men alt er individuelt:) Lykke til i allefall. En ting er sikkert! Inn kom den. Ut skal den Du fikser den biffen.. Stoor klem *Mammatil2* .

[Anonym bruker]

Tror heller ikke det er noen vits i å grue seg, men heller tenke på at det er en mektig jobb du skal gjøre. Det hjalp meg i hvert fall forrige gang, for jeg tenkte på at smertene var "nyttige", og at de var en del av jobben. Etterpå var jeg kjempestolt! Og først lenge etterpå (måneder og år), kan jeg "huske" på smertene som vonde. Så mitt råd er at du forbereder deg på at det er en hard jobb, som du må forberede deg på. Da tror jeg det går lettere! Dessuten vil en flink jordmor vite akkurat hva du trenger av smertestillende, og hjelpe deg til å gjøre jobben din! Lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg ble overrasket over hvor fort tiden gikk jeg. Fra vannet gikk og til bebisen var ute gikk de 8 timer, men føltes bare som 2 egentlig. Men vondt var det. Umulig å beskrive. Mange beskriver det som kraftige mens-smerter, men mens-smerter kan jo oppleves så forskjellig. Jeg hadde mest vondt i ryggen under fødselen. Da hjelp det med ordentlig hard massasje og masse varmeflasker. Og å røre seg når veene kommer hjelper også masse. Det blir vondere nar mån beveger seg, men det virker som om de varer kortere og dessuten hjelper tyngdekraften deg. Pass på å spis godt når du merker at fødselen er i gang. Jeg hadde en gnagende sult hele tiden og den gjore meg ekstra irritabel..

[Anonym bruker]

Å føde er bare sinnsykt vondt. Kan ikke beskrives med ord spør du meg. Det kan være lurt å være forberedt på noe som er vondere enn alt annet du har opplevd før, men det er liten vits i å grue seg.

Smertene forsvinner fort når alt er over og da sitter du der med en belønning som er helt fantastisk. Den kan heller ikke beskrives med ord:-)