2 årings opplevelse av å flytte

[nick_334370]

Vi flyttet for tre uker siden fra leilighet til et lite hus. Det er ikke langt unna der vi bodde før og datteren min på 2,3 år går fremdeles i samme barnehage. Likevel ser dette ut til å ha påvirket henne mye mer enn vi var forberedt på. Hun er veldig sutrete og har behov for å si nei til nesten alt vi skal gjøre. Jeg vet at dette også er alderen for den type oppførsel, men det er helt tydelig at det skjedde en endring i humøret hennes etter at vi flytta. Vi merket lite til den såkalte "trassalderen" tidligere, mens nå er det mye vanskeligere å få henne i tale. Det er fryktelig fortvilende å se henne så uttafor og veldig slitsomt for alle. Det er sannsynligvis forvirrende for et lite barn å få det helt anderledes rundt seg, spise på nye steder, pusse tenner på nye steder, leke på nye steder etc, men finnes det noe vi kan gjøre for å lette litt på situasjonen? Noen andre som har erfaring med flytting med barn i den alderen å dele?

[mwp]

Vi flytta fra blokk til tomannsbolig den sommeren poden ble 2 år. Kan ikke si å ha opplevd det samme som deg. Her ble hverdagen mye lettere for alle, og han ble fort husvarm. Alltid masse unger ute som han kan leke med. Vi fokuserte på at det var fint å flytte til nytt hus, få nytt rom etc.

Barn er mer tilpassningsdyktig enn vi tror, så kanskje det bare er alderen?

[oui-oui]

Vi flyttet også like før gutten vår ble 2 år, og det fra utlandet til Oslo hvor "alt" var nytt for oss alle. Attpåtil ble det barnehage for første gang, etter ett år hos dagmamma, nytt "hovedspråk", pappa som var mye borte til å begynne med, annet klima etc. - mao. veldig mye å takle for et lite barnesinn. Jeg var veldig bekymret i forkant, men det gikk HELT smertefritt! :-) Virkelig ingen problemer, bortsett fra at han savnet pappa'n sin innimellom, og det er jo ikke så rart. Nå er jo alle barn forskjellige, men jeg tror kanskje, som mwp, at det like gjerne er alderen som spiller inn. Nå skal vi snart flytte igjen, og jeg håper det går like bra denne gangen. Satser på at det blir så deilig med hage (jippi!!! :-)) og mye mer plass å boltre seg på at det overskygger evt. negative sider. Og nå flytter jeg ikke igjen før noen kommer og bærer meg ut av nyhuset! ;-)

[Gjest]

Vi har nok vært heldige! Vi flytta i hus i oktober og hun ble 2 år i begynnelsen av februar. Hun stortrives,samme gjør vi. I straten fikk hun ny dagmamma også.(nå i bh) Det gikk helt supert! Men jeg tror hun begynte mer med trassen i ettertid. Er fortsatt ei bli-jente men trassen er der innimellom. Noe jeg synes er veldig slitsomt, som ikke tåler mye nå når jeg er høygravid.

Nå har vi trappa ned litt på søvnen på dagen også, det kan jo også spille en liten rolle....

Har vel egentlig ikke så mange gode råd..... enn å vise at du forstår henne på en måte og ta hensyn til følesene hennes, men hun skal ikke bestemme alt. Småting er greit eller prøver jeg å gi henne ultimater. Enten det ene eller det andre. Velge mellom 2 ting funker ofte veldig greit her.

 

Lykke til!

[dippy]

Vi flyttet fra blokk til hus med hage, da gutten vår var 2,5 år. Kan vel ikke si at det gikk knirkefritt, men etter en mnd. tid, med terping på at her var det vi skulle bo, og at alle lekene skulle bo her og fiskene(-akvariet vårt... :-) )

, og sengen osv. skulle bo her. Vi fortalte ham at her kunne han være mye ute i hagen å leke og få mange venner...

Det verste var legging om kvelden, og grining om natten, pluss en konstant "skygge" som fotfulgte oss hele tiden :-)men det tok ca. 1 mnd, så roet det seg.

Bare gi jenten din litt tid til alle de nye forandringene, så kommer det seg helt sikkert.

 

Lykke til ! :-)

[nick_334370]

Hei

Takk for fine svar.

Nå har det gått to uker siden jeg skrev første melding. Og det ser ut som om jenta vår har begynt å tilpasse seg det nye stedet. Hun er roligere og når jeg sier at vi skal hjem, så sier hun nå navnet på stedet vi har flyttet til. Veldig godt å se! Det er fint å bo i hus!

[3b@rnsmor-30*]

vi flytta fra rekkehus til enebolig i to forskjellige nabolag nå i februar, og da var eldste vår 2,5 år og yngste 1 år..

 

de virka ikke så veldig forandra..

 

vi flytta til det nabolaget besteforeldrene bor, og nærmere barnehagen.. og vi hadde snakka mye om det og kjørt forbi huset mange ganger (kjøpte det i september og overtok i februar..)

 

her har det gått helt uten problemer vil jeg si !!!