Til Milly72:-) HÅPER DU SER DETTE:-)

[Gjest]

Hei Milly72,

 

Jeg har lest et svar som du skrev til ei som trengte tips på hvordan hun skulle få barnet sitt til å sove på dagen. ( Jeg regner kanskje med det at du ikke husker hva du skrev, men for å skrive historien din kort, gikk du med babyen din med bæresele slik at du kunne få gjort litt hus arbeid, sjekke e-post, spist osv, .....Jeg har det AKKURAT samme som deg.

 

Vi går med gutten vår for at han skal sovne, på dagen og natta.....

Han blir snart 3 mnd - og vi ønsker å begynne nå med å lære han til å sovne på egen hånd i sin egen seng. Hvordan gjorde du det egentlig, steg for steg? Stod du ved siden av sengen etter du hadde lagt babyen din , eller gikk du ut etter du hadde lagt barnet ditt? Når du plukket opp barnet ditt, hvor lenge holdt du h*n, og så la h*n ned igjen?? Jeg syns dette er så vanskelig!!!!

 

Får helt angst når jeg prøver å legge sønnen vår, fordi jeg vet ikke helt hvordan jeg skal gjøre det med lille gutten vår. Han er ikke vanskelig i utgangspunktet, men har lett for å surve litt etter jeg har lagt han.

 

Dette ble kanskje litt rotete skrevet, men håper du forstod meg. Gi lyd fra deg da - jeg hadde satt pris på hjelp fra deg.

 

Hilsen ei 30år, førstegangsfødende dame fra østlandet:-)

[Gjest]

*dytter litt jeg*

[Milly72]

Hei! Jeg har egentlig ikke tatt dette så veldig strukturert, men... Utgangspunktet var en seng som aldri ble brukt. Vi har en sånn stokkeseng som vi i begynnelsen flytta frem og tilbake mellom soverom og stue hver dag. Men hun sov jo aldri der uansett og til slutt ble den mest et sted vi la henne når vi var utslitt av skriking (kolikk) eller måtte på do. Så jeg tenkte at det er viktig å gjøre senga til et hyggelig sted først. Jeg gjorde om et gammelt laken til sengehimmel for å maksimere rede-følelsen. Deretter har jeg bare lagt henne ned på tidspunkt hvor hun virker trøtt (gjesper), men før hun begynner å bli sutrete. Så lar jeg henne ganske enkelt ligge til hun slutter med god-lyder og begynner med sutring. Av og til har hun sovnet, av og til ikke. Poenget, tenker jeg, må være at hun skal forbinde senga med noe trygt og hyggelig. Derfor er det nå bannlyst å legge henne i senga når hun skriker sånn som vi gjorde i begynnelsen. Men utviklingen går ikke akkurat fremover med stormskritt altså, men jeg håper og tror at det ihvertfall går riktig vei. Dette har jeg gjort på dagen med senga i stua. Natta får komme senere, nå sover hun med oss. Jeg har vært i stua mens hun har ligget der, men uten å stikke hodet nedi senga hele tiden. Interessant nok har all innsoving skjedd med fotball-vm i bakgrunnen... Hvorvidt jeg har lagt henne ned igjen etterpå har variert med humøret hennes og mitt, men det er sikkert pedagogisk å forsøke flere ganger.

 

Jeg leste en bok av Elizabeth Pantley "The no-cry sleep-solution". Typisk amerikansk sak som lover gull og grønne skoger. Men det som kanskje er et godt poeng er å se på søvnassosiasjoner. Hva er det barnet assosierer med søvn? Hvis det kun er vugging kan man få vondt i armene. Nøkkelen blir da å bryte de assosiasjonene som er lite funksjonelle for familien og styrke de som er greie å håndtere.

 

He he, jeg ble litt sjokkert over å fremstå som den store søvneksperten her. Stort sett sovner hun altså oppå meg. Da konsentrerer jeg meg om at det jo er ganske koselig og tenker som så at det viktigste er at hun får sove for da er alle i mye bedre humør. Og etterhvert går vel ting seg til håper jeg!

[Gjest]

Takk for at du så meldingen min!!! Jeg ble glad for å høre fra deg.

 

Jeg syns det er så godt å vite at jeg kan dele dette med noen, og nå ble det tilfeldigvis deg:-)

 

Vi har prøvd å legge han i våken tilstand, men han har aldri sovnet på egen hånd. (Selv om han er trøtt, kan vi holde på i flere timer i strekk) Jeg blir så redd for at vi ikke klarer dette. Jeg er ikke for skriking jeg, og markere oss at nå skal han sove. Samtidig ønsker jeg å være konsekvent. Teoretisk høres det lett ut, men ikke i praksis, ikke for oss. Nå begynner han å bli tyngre og vi kjenner at vi blir fortere sliten. Håper han klarer å sovne av seg selv etterhvert. Jeg syns jeg fikk en fin fortelling av deg - og skjønner litt mer hvordan jeg skal håndtere det

 

Tusen takk og ha en god sommer:-)

 

Klem

[Anonym bruker]

Ser ut som om dere to sliter skikkelig, slik som jeg gjorde. Sønnen min var like håpløs, frem til han ble 4 måneder. Synes så synd på dere, husker veldig godt hvordan det føltes!!!!!!

Jeg brukte Sleepsense boken og vips - han lærte å sovne selv i SIN egen seng på en uke. Vil dere ha den? Kan sende den på mail til dere... Gjør alt for å hjelpe folk i den situasjon, som sagt - husker godt hvordan det var.

[Anonym bruker]

Hei du, jeg melder meg inn her, har akkurat samme problemet på 2 måneder gammel gutt, det går noelunde greit i vogn på dagtid, så lenge den er i bevegelse, ellers er det oppå meg han vil sove. Om natten legger jeg han i sengen klokken ni og han sovner på 10 minutter uten noe om og men. Men på dagtid får jeg ikke gjordt noe pga at han ikke vil bli lagt ned uten å grine. Og han er 7 kilo så¨det er tungt å bære på han hele tiden...

 

Om du har tips så du sa kan du sende dem på mail til [email protected] da er jeg evig takknemlig