Det er vanskelig å snakke med sambo om prøvingen.

[Anonym bruker]

 

Han er klar for å få barn og det er jeg også, og vi har prøvd noen måneder nå. Det er ingen tvil om at han vil ha barn med meg, og det nå.

Men..... det er umulig å snakke med han om det. Han er ganske "gammeldags" og klarer rett og slett ikke å snakke i setninger som inneholder "mensen" eller "befruktning". Han klarer aldri å spørre om noen ting som har med babylaginga å gjøre, og fremstår som lite engasjert. (selv om jeg VET at han vil dette like mye som meg)

Hadde jeg sagt ordene "livmortapp" eller "utflod" til han, så hadde han sikkert hoppet utfor balkongen i angst

Det er nok i typen person han er, og hva han er vokst opp med å kunne snakke om, - eller ikke snakke om.

 

Dette gjør at jeg føler at jeg kjører løpet alene, og blir ekstremt misunnelig på alle dere som har en kjempegira mann. Jeg får liksom ikke til å dele skuffelsen av en negativ test, eller gleden av ømme pupper med han...

 

Huff, litt rart skrevet dette, men jeg håper noen skjønner hva jeg mener...

[Anonym bruker]

mannen min er kjempegira på å få fler barn.. men han skjønner seg lite på el og alt det der. så jeg begynner bare å fortelle litt når han viser interesse for det,selv om det hender ofte at han begynner å snakke om noe annet hihi

blir kanskje litt for mye for enkelte mannfolk å vite alt sammen...

[Anonym bruker]

jeg tror nok det er mange som har det sånn som deg.

det er ingen av oss som synes det er så veldig gøy å snakke

dette,så vi har bytte ut en del navn.

snakkes det om mensen så sier vi bare "ting", el går som "sånne greier" osv...det funker for oss.

litt teit men.da slipper man hvertfall å uttal alle de ordene hele tiden.

kan jo være det er det mannen din synes er ubehagelig?!

 

lykke til videre!!

[Gjest]

Mannfolk er ulike ! Noen greier bare ikke å ta del i dette - det innebærer for mye stress - tenk om de ikke fikser å gjøre dama si gravid, da...!

Kos deg her inne i dette debattrommet så lenge, du - så skal du se at når babyen legges i armene hans klapper han sammen som et lite barn som får julaften og fotballvm på samme dag..!!!!!

Lykke til :-)

[ღ♥ღVenterpåspireღ♥ღ]

Jeg syntes oxo det er vanskelig å snakke med sambo! Han hører etter på hva jeg sier, men viser liksom ikke følelser selv.. Sier bare at jeg må bestemme, siden det er min kropp! Men jeg vet han vil ha barn, så det er jo bra! Men skulle ønske han var litt mer gira ja!

[Anonym bruker]

min sambo var ikke noe særlig intr. i å høre pratet mitt om symtomer,eggløsning og mensen..men etter vi så den dokumentaren på tv2 er han blitt mere intr...

her endag spurte han om hvordan tappen min var idag.. han hadde vært på nett å lest han...tihi..

 

så kansje prøve å få samboere til å se den dokumentaren..

[Anonym bruker]

Ja, jeg er enig. Han skulle vært mer gira, og ikke dødd av flauhet hver gang er "fy-ord" kom på bane. Jeg HÅPER at han blir mer angasjert og lærevillig dersom jeg blir gravid. For det er "ille nok" å gå igjennom prøvetiden "alene", om ikke han skal gjemme seg under sengen hvis jeg sier "morkake" elelr "fostervann" også........

 

Hovedinnlegger

[ღ♥ღVenterpåspireღ♥ღ]

Jeg håper også min kjære blir mer entusiastisk, hvis jeg blir gravid!

Selv om han sier det nå at han ikke skal være med på ul osv..

 

[Lille skatt *38 uker*]

Mannen min er heller ikke særlig interessert i detaljene. Han har lyst på barn, men jeg er ikke helt sikker på om han vet når i mnd man kan bli gravid og alt som skal klaffe. Men det er helt i orden. Føler jeg får dekket behovet her inne

 

Tipper interessen kommer den dagen jeg er gravid. Da blir det litt mer konkret.

[Goomba84]

Jeg sier til gubben: (dag) 10, 12 og 14 jeg, så skjønner han hva jeg mener! Men nevner jeg el eller mensen, så blir det:"det der greiene der" for han... Og sier jeg til han at jeg skal ta en g.test til for å være helt sikker, så sier han: Ja, det får være opp til deg..

[Gjest]

Tror det er mange her med litt halvinteresserte samboere! Min er også slik, selv om han tåler å høre de litt kjipe ordene og uttrykkene, så prøver jeg å spare han litt for det. Jeg er bare innom fra 1. tri, men da jeg holdt til her inne var jeg litt opptatt av at kjærsten min skulle slippe å tenke at "nå må jeg prestere" liksom, siden sjansen for klaff ikke er så alt for stor selv om man har el. Da jeg ble gravid var det egentlig jeg som sa til han at det var helt ok hvis det tok litt tid før han begynte å glede seg veldig pga faren for å miste osv. Jeg er redd han skal bli så skuffet hvis han har gledet seg alt for mye. Jeg tror han gleder seg likevel, og det hender han leser litt på nettet osv, men jeg tenker nok mye mer på dette enn han! Egentlig tror jeg interessen kommer til å øke når magen begynner å vokse, og vi får se den lille på ultralyd.

Lykke til alle sammen her inne, håper vi rekker å ses på 1. trimester før jeg hopper over til 2. om drøye 3 uker.