Forberede seg på fødselen?

[Gjest]

Men hvordan?

Jeg gruer meg ikke i det hele tatt og lurer på om jeg rett og slett er forferdelig naiv.

Men hvordan skal jeg forberede meg å smertene når jeg ikke vet hva jeg går til...

Skulle liksom ønske at jeg gruet meg litt og..

[Gjest]

Tenkte litt sånn förste gang jeg var gravid. Gruet meg egentlig ikke så mye. Men en eller annen sa til meg at jeg skulle tenke tilbake til veldig stressede situasjoner i livet mitt. Hvor jeg virkelig var under press!!

Og så skulle jeg tenke på hvordan jeg reagerte i sånne situasjoner.

Jeg kom ikke på noe annet enn når jeg skulle ta lappen...supernervös var jeg jo före den store pröven, men jeg klarte å skyve all nervösitet til side og konsentrere meg hundre prosent på oppgaven.

Under födselen ble det også slik. Merket at det var lett å få panikk når smertene satte inn for alvor, men med hjelp av pusteteknikk og full konsentrasjon så holdt jeg "smertene i sjakk"..

 

Det er ikke så lett å forberede seg til en födsel, det skjönner vi jo på alle födselshistorier. Veldig individuellt.

 

Hmmm...håper du skjönner hva jeg mener...:-)

[Anonym bruker]

hvis du er førstegangsfødende, så vet du jo ikke hva du går til.. Du vet bare sånn cirka hva det dreier seg om.. fordi ingen fødsel er lik.. En ting jeg ikke visste var at når åpningsriene har gitt seg, og press riene setter inn, så kjentes det fint og få, jobbe litt med kroppen... ta i litt!!

Men trodde før det, at nå skal jeg jammen ha det slik resten av livet..hehe, for smertene er ikke noe en kan styre med selv! Men du verden, da det hele var over... Ingenting i verden kan måle seg, med å få barn!! Gled deg og lykke til!!

[Gjest]

Da jeg skulle føde min sønn gledet jeg meg faktisk til fødselen for jeg følte meg så godt forberedt. Hadde lest kjempemye i mange bøker så jeg følte jeg visste så mye om fødselsforløpet og alt. Det ble alt annet enn forventet.

Smertene var helt uutholdelige, så nå klarer jeg bare ikke å forberede meg i det hele tatt. Gruer meg altså så mye, så jeg håper lille prinsessa blir der inne en stund til så jeg kanskje kan bli klar...

 

Ikke akkurat noe til hjelp for deg kanskje dette her, men prøv å les en del så du ihvertfall har en del begrep om hva som fins av smertelindring hvis du trenger noe sånt.

 

[bikiniform.kom]

Smertene får du vel egentlig ikke forberedet deg noe serlig på, husk å puste! Ikke gidd å kaste bort tid på å grue deg, min første fødsel gikk veldig veldig greit. Men det kan jo kanskje være greit å forberede seg litt på detaljene rundt fødsel:

Hva skjer dersom du ikke klarer og presse ut morkaka (for den skal jo også fødes, etter babyen)

Babyen blir lagt til brystet ditt med en gang og det kan lukte litt (det er lov å be noen tørke babyen litt bedre)

Vil du synes det er ubehagelig å skulle ha en liten baby som skal suge på puppen din mens det er masse folk som ser på, vet det høres rart ut men for meg så føltes det ikke helt naturlig, hva skjer dersom du må forløses med hastekeisersnitt...

Sånne ting som det.

Og ps. jordmødrene kommer mest sansynlig til å nappe deg litt i brystvortene og hjelpe til med amming;)

Sånne ting var jeg glad søster`n min hadde fortalt om.

Dersom du går til jordmor kan du jo be henne fortelle litt om sånne unevnte ting...

[Gjest]

Jeg gruet meg ikke til første fødsel og heller ikke nå til andre fødsel. JM lurte på om jeg fortrengte det hele første gangen, men jeg ser ikke poenget i å grue seg. Man kan jo ikke styre det. Enten så gjør man det eller så gjør man det ikke. Hvis jeg skal si noe du kan være forberedt på som jeg ikke visste var:

 

1) Hvis du får epidural, kommer de sannsynligvis til å kutte tilførselen slik at den ikke har noen effekt når pressriene kommer. Jeg var totalt uforberedt på det mentalt. "Alle" sier det er godt å få lov å presse. Jeg opplevde det ikke slik. Syntes den fasen var desidert verst.

 

2) Les litt om pusteøvelser (gjorde ikke det sist, men har gjort det nå). Det finnes ulike teknikker. Jeg hyperventilerte ikke eller noe, men jeg tror det finnes måter å puste på som er bedre enn andre, så nå gleder jeg meg litt til å teste en annen metode enn sist.

[en fin gutt og et lite + på cb]

selv om jeg vet at man aldri kan forberede meg skikkelig på noe jeg ikke aner hva er..så leser jeg masse. er sykepleier selv og har en opplevelse av at jo mer jeg vet om hva som kan skje..hvordan forløpet kan være osv...selv om ingen fødsler er like.

 

gode venninner jeg vet ikke vil skremme meg, lar jeg fortelle fødselshistoriene sine. ellers ber jeg folk rett og slett holde kj...!! gidder ikke å høre på skrekkhistorier.

 

har ikke tenkt å være en ny martha luise..men prøver ikke å tenke på fødselen som en stor smerteopplevese.. selv om jeg vet at det kommer til å bli et smertehelv...!! vi skal snart få møte gutten vår!!! og han skal være sammen med oss...ja resten av livet:) han er nok verdt det<3

[Red75]

Som noen av de andre sier er det jo individuelt hvordan det oppleves. Ingen grunn til å ta sorgene på forskudd, men samtidig greit å ha en teoretisk kunnskap om hva man går til. Min forrige fødsel var, selvfølgelig, ikke spesielt behagelig, men samtidig tenkte jeg umiddelbart etter at det var over at det ikke var værre enn at dette kan jeg gjøre igjen. (Som tenkt så gjort... :-)) Denne gangen gruer jeg meg mest til det ukjente, etterriene, som jeg ikke merket mye til sist, og til å gå på do etter fødselen, for det var så ubehagelig sist. Selve fødselen blir vel som den blir, og jeg håper på en relativt lik fødselsopplevelse som sist, gjerne uten sting, selv om det ikke var så mange av dem.

 

Du kan trøste deg med at i de fleste tilfellene der den fødende tror hun ikke klarer mer, så klarer hun litt til allikevel. Kroppen en snedig sånn...