Barneoppdragelse...

[Lykkelige-tulla]

Kjenner at jeg som førstgangsfødene nå har begynt å tenkt på hvordan jeg skal forholde meg til babyen... Vil ikke bli en livredd mamma, heller ikke en som bryr seg, vil være flink til å sette grenser, og være en som barnet føler seg trygg og glad hos... Hjelp!!! Hvordan skal vi klare dette??

 

[Lykkelige-tulla]

oiiiiiiii for en skivebom, jeg vil IKKE bli en som IKKE bryr seg skulle det stå........

[Rut Bram]

Ja, det blir mange utfordringer i årene som kommer... Man møter kanskje seg sjøl i døren noen ganger, det viktigste er jo å være litt bevisst på hvordan man ønsker å oppdra barnet sitt og at man snakker sammen om det... Også bra å begynne å tenke litt på det allerede, det er veldig lett å bare fokusere på graviditeten og "glemme" litt den tiden som kommer etterpå... Det går nok bra!

[cielo *to barns mamma*]

Anbefaler 'Ditt kompetente barn' av Jesper Juul

[Maya06 & Leah 07.08.09]

Tenkte jeg skulle pr0ve en av dr.phils b0ker jeg, synes han er saa flink tihi, kall meg TV slave men tror *family frist* kan vere en bra bok! Noen som har lest den?

[Anonym bruker]

Stol på deg selv og vær konsekvent i det du sier og gjør. Normal, sunn fornuft er det beste. Lytt til råd du får og gjør deg opp egne meninger, ha det godt med deg selv, da har barnet det også. Helt i begynnelsen når alt er nytt, er helsestasjonen kjærkommen. Hadde mange trille-turer dit i begynnelsen med spørsmål.

[Bratsj]

Jeg synes godeste Juul er oppskrytt og utrolig vanskelig å omsette i det praktiske, daglige liv.

Jeg trenger konkrete råd og tips - og synes han prater for mye svada og sier ting som ikke lar seg gjennomføre.

Jeg har hatt stor glede av bøkene til Anna Wahlgren "Barneboken" og Tracy Hogg sine - "Babywhisperer" og "Babywhispering for toddlers"

Så lenge man bruker sunn fornuft og tilpasser seg barnet (husk barn er forskjellige, noen er forsiktige og usikre og må oppmuntres mye, andre er pågående og selvsikre og må kanskje tøyles litt) og tilpasser barnet det livet familien ellers har - så bør det ikke gå så alt for galt.

Men man får mange aha-opplevelser, det er sikkert, jeg skulle for eksempel aldri ha barn som bråket og løp omkring på restaurant - mine skulle bare sitte stille og spise maten sin..... Ha ha - føckings ha !

:-)

 

Du får mange bra tips og råd og kan vrenge frustrasjoner ut av deg inne på "DinBaby" - det er stedet å "henge" når babyen er født.

Lykke til !!

[litagod]

jeg kjenner meg igjen da jeg skulle ha min førstefødte.

Tenk igjennom hvilke signaler du gir barnet ditt, vær bestemt men vennlig. Det er ikke lett bestandig.

 

jeg har noen knep som jeg tar med meg:

 

dersom jeg har noe å si han går jeg alltid ned på hans nivå og snakker rolig med han, jeg sørger for at han følger med når jeg snakker med han og er sikker på at han har oppfattet beskjeden min. Jeg prøver å være rolig og bestemt når jeg snakker.

 

jeg roser han for alt det gode han gjør. barn elsker ros og når de får oppmerksomhet for en handlig vil de fortsette med den.

 

jeg lar han være barn, barn er barn og jeg mener han må få utforske og feile litt på egen hånd - det må selvsagt ikke være farlig for han, men litt tåler han og han blir veldig stolt når han har mestret noe nytt, spes når vi følger med og roser han for det. en annen ting er at man ikke kan forvente all verden fra dem heller. De er i en læreperiode og det er jo vår oppgave å guide dem.

 

jeg prøver å være konsekvent. feks er det ikke lov med godt på hverdag, dermed maser han heller ikke om det. Han får ikke godt på butikken og dermed tenker han ikke i de banene engang.

 

dersom jeg sier nei så betyr det nei og pappa skal alltid backe mamma opp, det samme gjelder andre veien!

 

når han tester meg så lar jeg han teste, det er bare sunt om han prøver og vil ha viljen sin, men det er viktig at man vet hvem som er sjefen. Du må være konsekvent og sette grenser for hva som er akseptabelt. Barnet prøver jo bare å finne ut hvor grensene går og da må man være tydelige.

 

struktur og rutiner er noe barn føler seg trygge med.

 

at man selv går foran som et godt eksempel er også lurt. vi takker for maten, hilser på kjente, sier takk osv. dette tar barna etter oss og vi oppmuntrer dem ved å rose dem så klart.

 

det går sikkert bra med deg skal du se! dette er bare litt av det jeg bruker i hverdagen og mange synes sikkert jeg gjør feil noen steder, men det funker for meg og min familie. Sjekk litt rundt og les litt bøker så skal du se at du får mange gode tips. Tenk litt på hvordan du ble oppdratt og hva du mener om det.

 

Lykke til!