Reaksjoner til søsken

[Løssi]

Var på "kjærring-klubb" igår - trivelig. Vi har alle barn og vi er mange på klubben som har vært gjennom en abort. Jeg er den siste. Jeg hadde en ma i uke 13 - mars i år (fosteret døde i uke 8)

 

Å bli gravid er ingen selvfølge og jeg og min mann "arbeidet" lenge for saken (ca 2 år) og var svært glade for den positive testen som kom etter utredning, pergotime, temperaturmåling etc.... Vi har to små-damer fra før på 7 og 4 år (De er også resultat etter "hardt" arbeid) og det holdt hardt å ikke fortelle dem gladnyheten umiddelbart. Men så; etter å ha vært på ultralyd og sett hjertet slå og passert tre mnd fortalte vi det.Vi sa: "Mamma har et frø i magen som vokser og som kan bli til en liten baby om vi er heldige" .

 

De ble mildt sagt svært glade. Men så skjedde altså det som ikke skulle skje og det var at det gikk galt. Og vi måtte forklare det som hadde skjedd. Den største aksepterte det, men den yngste - hm vet ikke hva jeg skal si, men kommer liksom ikke over det.

 

På klubben igår fikk jeg høre at hun forteller om det i barnehagen når det kommer mødre inn med baby og på butikken igår hvor vi møtte en nabo som nylig har fått - sa hun det igjen "Mamma fikk ingen baby hun.."

 

Men nå kommer jeg fram til spørsmålet mitt: Fortalte jeg det for tidlig at de skulle bli storesøsken? Mine gode klubbvenniner mente det - det var best at de ikke visste noe sa de. Hva gjør andre? Syns dette er vanskelig.

[-4.mai-]

jeg forstår godt at du sitter med slike tanker, men sånn som jeg tenker ventet dere lenge nok! Jeg mener at det kan være greit for barna å vite hvorfor mamma og pappa er triste (noe man jo naturlig nok er etter en ma eller sa) Dere fortalte det jo bå en måte som tilsa at det ikke var en selfølge at det kom til å bli en baby og. Jeg hadde også kommet til å fortelle det på det stadiet! spesielt etter å ha vært på ul!!

[71variant]

hei

 

jeg synes heller ikke det var for tidlig å fortelle

 

det er selvfølgelig tøft å fortelle at det gikk galt - men barna lærer litt om livet også

 

jeg har selv en jente på 7 hun hadde visst at hun skulle bli storesøster en god stund da jeg desverre mistet i uke 11

 

jeg synes hun har tatt det fint men snakker selvfølgelig om det enda og håper det kommer en ny liten baby

 

lykke til

[maggi 3]

jeg jobber selv i barnehage og hade sagt til alle barna at jeg hadde en baby i magen. på ul i uke 18 ble det oppdaget at babyen var død. jeg ble da sykml og født dagen etter. ble borte fra jobb i to uker. både mine to egne barn på fire og seks og alle nitten i barnehage fikk etterpå hvite at babyen min var død. alle fikk mulighet til å stille spørsmål og lure på hvorfor og hvordan. jeg syns at liv og død er en naturlig del av livet.barn har ikke vondt av å erfare dette selv om de er barn. og de reagereforskjelli men det er slik det er. selv enda etter to mnd sør mine barn hvorfor babyen måtte dø. og jeg må for hundrede gang fortelle at hvet jeg ikke men det er slikt som kan skje uten at vi kan gjøre noe...trist blir vi og gråter litt men så plutselig er leken i full gang igjen...

 

[Løssi]

Takk for fine svar fra dere alle sammen. Da jeg kom hjem fra arbeid på torsdag fikk vi litt tid for oss selv jeg og veslejenta mi . Jeg spurte henne litt ut da om hun tenkte mye på det som skjedde. Hun ble litt stille , men sa at hun syntes at alle andre hadde da baby. Det var så mange av vennene i barnehagen som hadde blitt storesøsken. Da snakka vi om alle de som faktisk ikke hadde småsøsken og at hun måtte snakke med meg om det når hun tenkte på det. Vet ikke om det hjelper, men prøver meg fram litt. Det finns vel lite fasit svar.