hva skal jeg gjøre????

[Anonym bruker]

er så usikker på hva jeg skal gjøre med samboeren min,han har har vært utro å gjort en annen dame gravid.

han sier at det er meg han vil være med og at den andre damen ikke betyr noe.

men jeg vet ikke om jeg kan fortsette forholdet, men samtidig vil jeg at barnet mitt skal vokse opp sammen med faren.

 

hva ville dere gjort??

 

signerer anonym da jeg har fler jeg kjenner som er her inne.

[7 oktober- ble mamma 6 okt=)]

Uffda!

ikke lett å gi råd i en slik situasjon nei.. jeg vet sannelig ikke.. hadde de et forhold?

Når skjedde det i forhold til dere? Hvor langt er hun på vei ? hvor langt er du på vei?

 

Pappa læret meg en ting:

 

DEN du elsker gir du ALLTID en sjangs til !!

 

Men den dagen personen har såret nok ganger og du ikke elsker denne personen lenger er det heller ingen grunn til å gi fler sjangser! Det lever jeg etter.. så du må vel tenke etter hva du føler.. elsker du han enda?

Ikke tenk på ungen ! Den kan ha samvær med far selv om ikke dere er kjærester.. det vil jo antagelig den andre ungen ha også.. så det er mye å tenke på..

iKKE GÅ PÅ KOMPROMISS MED DINE FØLELSER! DET ER DITT LIV .. Elsker du ham ? =å bli

Elsker du ham ikke så ikke bli .. det er mine eneste råd.. Lytt til hjertet ditt;)

 

LYKKE TIL

 

[nytt nurk i juni]

Skal han ha 2 barn samtidig med 2 mødre?? for en idiot,,det minste han kunne gjøre var jo å beskytte seg når han var utro.

nei,,uff, den var stygg,,,han skulle aldri ha vert utro!

 

Huff,,jeg syns synd på deg nå.

Og tror ikke jeg kan skrive hva du skal gjøre.

Det er kjempe vanskelig uansett å gå fra en man elsker og venter barn med.

Du må gjøre det du ønsker selv, om han er villig til å gjøre alt for å få din tillit tilbake og gjøre det godt igjen så kommer du nok aldri til å stole 100% på han noen gang.

 

Det kan vere veldig lett for oss andre å si,,kom deg bort , finn deg en ny, du fortjener såååå mye mer.

Det er jo sant egentlig, men det er du som bestemmer ,o ge det er vanskelig,,veldig vanskelig.

 

Ønsker deg lykke til og håper du får det bra uansett hva du bestemmer deg for å gjøre.

 

Håper å høre hvordam det går:)

 

klem

[Anonym bruker]

de hadde ikke et forhold, var en gang på fylla sier han.

jeg er 5mnd på vei å hun er 3mnd.. så han viste at han skulle bli pappa når han traff henne...

 

er bare så utrolig skuffet over han.

vi har vært sammen i 6 år så jeg trodde jeg kjente han.. idiot..

 

 

[3småskatter:0)]

Hei:0)

Dette hørtes ut som en ganske fortvilende situasjon og det er ikke så lett å skrive akuratt hva du bør gjøre fordi det ikke finnes noen oppskrift på dette.

Jeg personlig ville ville kuttet ut forholdet fordi mitt motto er "en gang utro,alltid utro".Jeg har sett gang på gang at folk i mine omgivelser har prøvd ut forholdet videre selv om den ene har vært utro og det skjer igjen kort tid etterpå.

Ei god venninne av meg oppdaget at mannen hennes var utro og de bestemte seg for å prøve på ny pga deres felles datter.

Det ble bare vondt verre og det ble mye høylytt krangel der deres felles datter ble "skvist" mellom dem.Hun begynte å virke mye mer rolig enn tidligere.

Nå etter de har gått fra hverandre er jenta blitt mye mer seg selv igjen.

 

Poenget med dette er at ett forhold bør ikke basere seg bare på deres felles barn.

Det bør være bygget på kjærlighet og respekt for hverandre.Når han har vært utro så mener jeg at han ar brutt dette.

 

Husk at dette bare er det jeg mener. Det beste du kan gjøre er å følge hjertet.Spør deg selv om du noensinne kanstole på ham igjen?

Det er ett viktig og avgjørende spørsmål.

ps.oooops dette ble visst litt langt.

Ønsker deg ihvertfall lykke til videre.håper du finner ut av det.0)

 

Hilsen lykkelig mamma som blir mamma igjen:0)

[mamma&piratene]

Uff...dette hørtes ikke lett ut!

Jg personlig hadde nok forlatt han...men er jo ekstra vanskelig å ta et slik valg når det er barn m i bildet.

Jeg syns du skal tenke på deg selv, og hva du kan leve med. Kan du leve m den usikkerheten at han kanskje gjør det igjen? Kan du stole på han?

Kan du tilgi han ?

Håper du har mennesker rundt deg som kan støtte deg og hjelpe deg.

Håper det ordner seg for deg !!!

 

Ta vare på deg selv. Lykke til !

[Anonym bruker]

Egentlig bør du jo være glad for at du har fått rede pådet.

Hadde ikke vært like lett om du fikk vite det på kirketrappen.

 

Nei, du får håpe han treffes av trikken, eller snubler i en trapp neste gang han er på fylla og sikler etter damer!!

[Anonym bruker]

Hei,

Stakkars deg. Noen kan synes at de har det vanskelig og når man leser likt blir ens problemer bagateller.

Ser du får en del råd i tråden. En ting jeg reagerte på er vedkommende som skrev den man elsker gir man en ny sjangse. Kan skjønne det, men er det snakk om en sjangse eller flere. Du kan elske en person i lang lang tid og la vedkommende ødelegge deg totalt. Til slutt har du fått så nok at du ikke vet det selv, før det kan være for sent og du er merket for livet.

Personlig ville jeg forlatt han og det mener jeg. Du har en vanskelig tid i møte men du må tenke på deg selv og ikke barnet. Barnet kan fint få et godt og trygt liv selv om dere ikke er sammen.

Velger du derimot å la han bli må du også kunne tilgi, stole på og jobbe sammen mot et felles mål. Og du kan ikke bruke dette mot han. I denne situasjonen bør han ta ansvar for begge sine barn, vil du klare å være en del av det andre barnets liv uten å klandre han bestanding.

Du må tenke deg godt om, også håper jeg du finner svaret som er beste for deg. Men sørg for at dette ikke drar deg ned og river deg i stykker og ødelegger deg. Da er veien tilbake uendelig tung og du vil alltid være merket. Jeg snakker av erfaring.

Lykke til.

[Gjest]

Jeg ser du har fått råd i haugevis allerede så jeg lar bare hormonene prate jeg...

Faen ta hele suppegjøken!!! Kjøkkensaks, hekksaks, gressklipper.... Det er fine redskaper for menn som gjør sånt, klipp av snabben!!!!

[Anonym bruker]

Har selv opplevd at min tidl. kjæreste gjorde en annen dame gravid, jeg var riktignok ikke gravid selv, men det gjorde ufattelig vondt. Jeg elsket han, og han meg, og jeg hadde nok gitt han en sjanse til, hadde det ikke vært for måten han håndterte ting på i forhold til babyen han ventet. Han hadde prøvd å betale moren for å oppgi "far ukjent", og gitt klar beskjed om at han ALDRI kunne ha kontakt med ungen. Da jeg fikk vite alt dette, gikk det opp for meg hvor bortreist fyren egentlig var - ungen kunne vel ingenting for måten han ble unnfanget på!!!

I ettertid vet jeg at hadde det ikke vært for hans fraskrivelse av ansvar og dårlige væremåte ovenfor sitt eget kjøtt og blod - så hadde jeg gitt forholdet en sjanse... syns at hvis man elsker noen, så gjør man det. Men det er jo selvsagt forutsatt at den som har vært utro virkelig angrer seg, og at dette ikke skjer gjentatte ganger...

[nr3 i mars]

Dette er fryktelig vanskelig. Jeg har også vært av den oppfatningen før at utroskap er helt uakseptablet. Men skulle de ha hendt meg, så vet jeg ærlig talt ikke hva jeg skulle gjort, for er så utrolig glad i sambo. Jeg hadde nok vært helt knust en lang periode.

 

Men jeg syntes også det er viktig å tenke på hvordan dette skjedde. Du skriver at det var en gang i fylla og at han sier etterpå at det er deg han elsker. Man kan gjøre feil (selv om det ikke er noen unnskyldning!!). Jeg mener situasjonen hadde vært en helt annen hvis det ikke hadde vært et engangstilfelle. Det kan hende at han nå innser at det er deg han elsker og aldri vil risikere å sette forholdet deres på spill mer.

 

Selv om det ikke er sammenlignbart så vil jeg bare fortelle en ting som hendte meg. Sambo kysset ei jente i fylla (jeg var ikke der, men han fortalte det til meg dagen etter. Satt utrolig pris på at han var ærlig. Jeg ville aldri ha funnet ut av det selv), og det endte med at jeg gjorde det slutt. Vi ble sammen igjen etter en periode og har det veldig bra nå. Han fant ut at han måtte drikke mindre på fest.... Dette gjorde sitt til at jeg ble ganske fort sjalu i noen år. Det at han var ærlig den gangen setter jeg stor pris på.

 

Men avgjørelsen må jo være din, vanskelig å råde deg til hva du skal gjøre.

[Brillemamma]

Jeg kjenner hvor utrolig vondt jeg får inni meg når jeg leser dette. Det er helt forferdelig den situasjonen du har kommet opp i. Jeg HATER utroskap!! Har hatt en del typer som har vært utro, og jeg har aldri klart å tilgi. Klarer ikke å glemme sånt.

Men typen din har gått mye lenger! Han har vært til sengs med en annen dame!1 Hvordan går det an??? En ting er å kline med ei anna, men å ha sex med henne? Nei, der går grensa altså!! Jeg skjønner at dette må være veldig vanskelig for deg! Siden du er gravid og alt, men tenk, han skal ha unge med 2stk samtidig!! Tror du at du klarer å takle det? Jeg tror ikke.... Du kommer til å huske det for alltid! Men jeg kan ikke si hva du skal gjøre eller ikke gjøre. Men jeg vet iallefall at jeg kunne aldri tilgitt noe sånt, og hadde nok gjort det slutt, selv om det hadde vært det værste og hardeste jeg noen gang hadde gjort!

[Maya06 & Leah 07.08.09]

Hei jenta!

 

Uff blir saa sinnsykt provosert og irriter og lei meg naar jeg leser dette!! At det gaar ann!! Greit man sier at man blir litt borte naar man er drita, men hue hans maa jo ha blaast av!! Hva pokker gjorde han der ute drita full uten deg uansett?? Har skulle ikke ha satt seg selv i den posisjoinen i det hele tatt!!

 

Jeg kunne aldri ha gaatt vidre i et forhold hvis samboeren min hadde vert fysisk utro.. Han har hatt sine stunder med internett kontakt, men den perioden har vi lagt bak oss og jeg ser naa en lysere fremtid i m0tet, men hadde jeg funnet ut at han hadde ligget med en annen dame, uansett om det hadde vert ons, eller om forholde hadde vart en stund, om hun hadde blkitt gravid eller ikke, kunne jeg nok aldri ha stolt paa han igjen!!

 

Jeg skj0nner godt at du vil at ungene din skal leve opp med begge foreldre, men den beste gaven vi kan gi barna vaare er aa ha det trygt aa stabilt med eller uten en partner.. Barn merker naar noe er galt med en gang, og tror h*n heller vil lide hvis dere bor sammen og ikke har et bra forhold!

 

Ogsaa i forhold til deg selv.. Hvis du klarer aa tilgi og legge dette bak deg, ja da er du sannelig en sterk kvinne! Men da maa du ogsaa klare aa glemme det og ikke leve paa det resten av live og d0mme han, og det kan jo bli vanskelig naar han venter en annens barn

 

Nei jeg skal ikke si hva du skal gj0re, vil bare lage litt perspektiv paa saken!

 

Jeg personlig hadde hvertfall tatt en pause fra han og sett hvordan jeg har det paa egen haand.. Saa ville jeg tatt det derfra!

 

Men 0nsker deg uansett lykke til, og haaper fremtiden bli enklere enn hvordan du har det naa!

 

Du har hvertfall masse folk som f0ler med deg og tenker paa deg

 

*Klemmepaa*

[Leola]

Huff, for en trasig situasjon.

Jeg tenker nå at dersom han hadde vært utro så hadde jeg kanskje kunne tilgitt. Men da skulle han virkelig, VIRKELIG behandlet meg som en prinsesse og virkelig streve for å vise at han elsket meg å ingen andre. Men dersom han hadde vært utro når jeg var 2 mnd på vei... fysj.. vet rett og slett ikke. han burde jo vite bedre.. !!!! Kan ikke si deg hva du skal gjøre å ikke gjøre, men ser du har fått mange gode råd. Du vet best hva slags forhold dere har og har hatt, og hvordan utsiktene for fremtiden er..

Lykke til!!!!!!!

[Anonym bruker]

Dette innlegget er nok en bløff. sjønner dere det ikke? kan ikke være så dum!!!

[Maya06 & Leah 07.08.09]

Hva mener du med bl0ff?? Tror du virkelig at dette innlegget bare er tull? Nei vet du hva, kom deg ned paa jorda!

Man kan si mye om hvor dumt det var av han og mange mener sikkert det er dumt av henne hvis hun tilgir og fortsette i forholdet, men at situasjonen er umulig er langt fra sannheten! Finner saa mye rart her paa kloden at jeg tror paa baade det ene og det andre!

 

 

[Anonym bruker]

Eg tror fortsatt den er en som vil ha oppmerksomhet og skriver inn et sligt innlegg. DERMED BATSA. BARE TULL BARETULL, for en raring som har begynt dette innlegget. tøys og fanteri

[Anonym bruker]

Jeg har selv opplevd utroskap i forholdet da jeg gikk gravid med førstemann. Den andre kvinnen ble ikke gravid, så jeg ga ham en sjanse til. Men etter noen år gikk det ikke lenger. Det er ikke så lett å tilgi et svik som dette.

I dag kan jeg ikke skjønne hvordan jeg kom meg igjennom tiden etter at jeg fant ut at han hadde et forhold, samtidig som jeg bar på vårt felles barn.

Men jeg er nok litt enig med noen tidlige råd her oppe i tråden, om at hvis man elsker noen så gir man de en sjanse. Poenget mitt er at det er mulig du ikke klarer å elske ham slik du har gjort etter dette. Det er iallefall min erfaring. Du vil jo også bli påmint sidespranget hver gang han skal ha sitt andre barn på besøk :-(

Nei, jeg hadde dratt min kos. Men jeg forstår om du vil prøve, det har jeg gjort selv.

 

Masse lykke til videre.

 

Anonym............. slutt!!!!Det kan høres for dumt ut til å være sant. Men det sier mye om hvilke menn som finnes rundt omkring. For det skjer stadig, utrolig nok.

[Line :)]

Du som kritiserer orginalinnlegget og tror det er for å få oppmerksomhet... kaster vel stein i glasshus. Dessverre gir jeg deg akkurat den oppmerksomheten du er ute etter...forn det er vel du som er ute etter det her, å provosere fram reaksjoner. Gratulerer du klarte det., men...

...du kunne vel iallefall vært kvinne nok til å signere med nick.

 

Til deg med innlegget, har ingen nye råd.Men tenk deg godt om og følg hjertet ditt.

[Abracadabra]

Hei! Må si at det gjør meg vondt å høre om din situasjon! Jeg har heller ingen nye råd til deg, men er enig med et par av de andre som har skrevet inn her. Mine tanker ville vært et eneste virvar var jeg deg! Derav rådene om å følge hjertet i stedet, tenker jeg...

 

Jeg er veldig enig med hun som skriver at hvis man elsker noen, så gir man dem en sjanse. Var det meg, og det var første gangen noe slikt skjedde, så hadde jeg nok vært langt nede en lang stund - men jeg ville ikke tatt lett på å ende fem års kjærlighet uansett. Jeg mener på ingen måte å bagatellisere det som har skjedd deg, men i det store og det hele så er man bare menneskelig, det er mange faktorer som spiller inn i alt man gjør, og feiltagelser (store og små) er en del av livet.

 

Jeg er også veldig enig i at hvis du bestemmer deg for å tilgi, så må det være fullt og helt, av hensyn til barna som er involvert. Man kan ikke nekte faren samvær med det andre barnet, men må dessverre lære seg å forholde seg til den "andre kvinnen" som man ville gjort med en eks- eller ste-, og man må til slutt legge det hele bak seg, og ikke straffe ham for det resten av livet. Det er en sterk kvinne som klarer det!

 

Jeg har en venninne som havnet i en lignende situasjon som deg - fra andre siden. Hun hadde et langvarig forhold til en mann som hadde samboer og barn (fra FØR han fikk samboeren, tenk det r'''vholet!). Når han måtte krype til korset og fortelle samboeren sin at han hadde gjort en annen gravid, forsøkte han å lyge seg til en en-natts affære, men det satte venninnen min en stopper for...

Samboeren hans tilgav ham, men har nektet ham all kontakt med min venninne (som jo var en kjempeidiot i utgpkt, jeg har nok vært rimelig åpen i min mening om det!) og hans nye barn. Ingen drømmesituasjon altså!

 

Det blir nok en vanskelig tid fremover, men jeg vet at du finner styrken og motet til å ta den rette avgjørelsen. Følg hjertet ditt, og husk - det som er rett for deg, er rett for resten av din familie!

 

Mine tanker er med deg, lykke til

 

klem