Savner MITT liv...

[Anonym bruker]

Gutten min er nå blitt 7 måneder. Jeg har ikke vært borte fra ham i mer enn 2 timer i strekk og ikke sovet én eneste natt siden han ble født. Jeg har ikke hatt ork til å delta i babysvømming/-sang/-dans/-gruppe av noe slag bortsett fra barseltreff hver 3.uke. Mannen min jobber mye og hjelper derfor ikke så mye til, og ingen av foreldrene våre bor i nærheten.

Akkurat i dag syntes jeg plutselig LITT synd på meg selv fordi jeg er så sliten og føler jeg har ofret hele mitt liv for at gutten min skal ha det bra. Jeg har et par timer voksentid på kvelden som går med til å surfe internett eller se film med mannen min (han foretrekker det siste og kaller det fellesaktivitet, mens jeg higer etter å få være litt alene). Samlivet har fått seg en nedtur som jeg virkelig ikke ANTE kunne komme.

Er det sånn å bli mamma? Jeg er IKKE klinisk deprimert, men fikk altså i dag for meg at jeg kunne fortjene et laaangt rekreasjonsopphold alene :-) hi-hi.

Jeg synes ALLE andre mødre virker å fungere så bra og de deltar på 1000 aktiviteter alene og med babyene sine. Hvordan får dere det til?

[Anonym bruker]

Jeg er mamma på 100% heltid!!! Etter leggetid med ungene sitter jeg på babyforum. he he. Har ikke særlig liv utenom det. Men men, synes det er ok nå. Savner ikke noe annet nå.

 

Du bør ta deg noen kvelder sammens med venninner. Ta en utepils i sommer, stikk av og shop deg noen fine klær. La pappan være pappa! Det er viktig å komme seg ut også. Og en langhelg kan du vel også unne deg snart???? Lykke til.

[Anonym bruker]

Slik hadde jeg det da jeg fikk jentene mine også. (under to år mellom dem) Gikk seg liksom litt til da de voks til.

Nå har vi fått nummer tre for snart 4 mnd. siden. Er jo litt styr med tre stykker, men vet det går seg til med tiden. Prøver å sette av tid til hverandre i hverdagen. Det er utrolig viktig! Må for all del ikke glemme å være kjærester i hverdagen:-)

Annbefaler deg å komme deg litt ut alene. En venninne kveld gjør underverker.

Lykke til!

[steinbukken-jenta]

Min datter er 5 mnd, og jeg har heller ikke vært borte fra henne mer som et par timer i strekk.. . Har og en samboer som jobber mye. Blir noen ganger litt ensomt, men jeg prøver å bare nyte det nye livet med lillepia og heller tenke på at det sosiale får jeg ta igjen når hun blir litt mindre avhengig av meg og puppen. Tror nok at kreftene kommer tilbake etter hvert og at overskuddet igjen vil være på plass etter noen måneder til.. Lykke til du også både med deg og forholdet til din samboer/mann.

[Anonym bruker]

Hadde samme følelse, og bestemte meg for å gå ut og treffe venner over ett glass vin... Det var vanskelig å komme seg ut av døra, men skal si det gjorde godt! Godt å ha litt voksen prat, og ikke bare om bebis...

Kanskje dere kunne fått barnevakt i et par timer og gått ut for å spise sammen?

Lykke til!

[Gjest]

Du trenger litt tid alene, så istedet for å sitte med nett når gullet har lagt seg hva med å gå på cafe med ei venninne et par timer??

Eller bare gå en tur, gjør noe alene.

Trur man glemmer alt når man blir mamma for første gang(snakker av erfaring har selv ei tuppe på 7 mnd)

Men vi har hatt henne til mamma, også har pappan vært hjemme mens jeg har vært ute.

Vi trenger det, har jo ikke så mye voksenkontakt i løpet av en dag.

Også viktig å slå av tvn innimellom, og pcn.

Håper du får noen timer alene, det vil gi deg ny energi til å være med nurket og mannen:)

[Anonym bruker]

Har det på samme måte som du...Jeg å gullet er hjemme alene i dag...etter hun la seg har jeglimt inn bilder i album...måtte slutte, begynte å stri gråte...er sliten...

Føler at jeg ikke har tid til å bli med på slike aktiviteter som babysvømming heller...

Tror hadde jeg fått kommet meg litt ut,møtt andre enn babyen min, pratet om andre ting enn bleier og vaksiner som ofte er tema på barselstreff, hadde gjort utrolig godt..

men det er ikke så lett å komme seg ut når pappaen ikke vil være alene med babyen,om han er det går det en halvtime før han ringer og "maser" selv om jeg har skrevet lapper og vist han hvordan tin skal gjøres..hadde han vist litt mer interesse for babyen til hverdags, hadde han kanskje taklet og passe henne....men han nekter å skifte bleie, stå opp om natta, stelle...han sier han ikke hvet hva han skal ha på henne...

 

skulle på jente tur sist helg,men fikk ikke lov av sambo...føler meg fengslet...hvorfor kan han gå ut,men ikke jeg??? vi mødre har kanskje større behov for å komme oss litt ut alene etter 9mnd graviditet og 7mnd hjemmeværende...

 

men menn som har daglig sosial kontakt, hvet ikke hvordan det er å gå hjemme å eneste voksene menneske man ser er sitt eget speilbilde...

 

Det å bli mamma har ikke blitt slik jeg hadde forestilt meg,selv om jg har verdens snilleste jente...

 

samliv vet ikke jeg hva er...min sambo er aldri hjemme..kjedelig å være hjemme sier han...artigere å drive på med båt...og besøke foreldrene,tenk hadde han tatt med seg lillemor en gang alene til svigers, slik at jeg kunne fått tatt meg en lang dusj å barbere legger og armhuler...(det er blitt en luksus jeg ikke har tid til)

 

sex vet jeg ikke hva er lenger....

 

nei det å bli mor er neimen ikke bare lett....missunner de som har flinke menn....

[Ranveig R]

Kan du ikkje ta deg ein tur ut av huset om kvelden når guten din har lagt seg? Kan mannen din ta kveldsstellet innimellom kan du vere vekke ganske mange timar.

 

Eg har "fri" ca ein kveld i veka, skjønar ikkje korleis eg skulle klart meg utan. Av og til går eg når guten vår er i seng, andre gongar tar mannen min kveldsstellet (har eit lite lager utpumpa mm i frysen) så eg kan vere vekke lenger.

 

Ein treng jo ikkje akkurat å gå ut på byn og drikke seg full, det viktige er vel berre å kome seg litt vekk frå huset innimellom. Eg pleier å stikke inn til besteveninna mi, så sit vi og speler kort og pratar i nokre timar. Akkurat det eg treng. Utan hadde eg ikkje hatt overskudd til å bære og pludre og trøste og amme og stelle og vaske og mate og leike og trille heile veka.

 

No som guten din er 7 mnd gamal er det jammen meg på tide at du får nokre timar for deg sjølv dersom du har behov for det. Viss guten får noko fast føde er det jo heller ingen krise å stå over puppen eit måltid. La pappaen få stelle heime ein dag eller kveld du. Om han kjem med innvendingar så prøv å få han til å forstå at det er rimelig "innestengt" å skulle gå heime med ein liten tass dag ut og dag inn.

[Ella i farta]

Jeg har hatt en veldig rolig baby og har vært med på en del barselgrupper osv, vi er ute hver dag og er veldig sosiale...ja dte er superslitsomt med baby og man må ofre alt...men jeg har vært veldig obs på å ikke bli sittende inne isolert alene, for det er da man blir GAL!!

Jeg er ute med venner sammen med babyen på dagene og tror det er sånn jeg overlever:) Man må ikke glemme seg selv.

[Anonym bruker]

Synes også de er heldige de som har menn som det er tak i, som tar sin del av ansvaret det medfører å ha en baby i hus. HEr i huset er det i hvert fall ikke slik. Kjenner jeg blir irritert nå!

[Gjest]

Må si at i ditt tilfelle hadde jeg satt hardt mot hardt. Det høres jo ut som om du hadde hatt det bedre alene. Nei, gjør alt mat osv klart, skriv en bruksanvisning og dra bort en kveld. Bare dra uten et ord og ring når du er kommet ut av døre. Skikkelig ego dust du har funnet deg. Og min er flink ja, men jeg er og bevisst på å ikke skjemme han bort samt å tørre å la han ta ansvaret.

[Gjest]

huff å huff... høres ut som mitt liv du lever HI...jeg har det akkurat på samme måte.. i tilleg er det ikke så lenge siden jeg flyttet hit... så jeg er ikke blitt kjent med så mange.. når pappaen en sjelden gang sier jeg kan ta meg en tur ut har jeg ingen å dra til... å blir derfor inne uansett.. det noen av dere som bor i tromsø?

[Belit fikk gutt 21.10.05]

Jeg var i bryllup en helg i mai. Bodde på hotell en helg, drakk, var med venner jeg ikke hadde sett på en stund og koste meg i badekaret på rommet. Og SOV!

Var sliten og litt fyllesyk da jeg kom hjem på søndagen, men den helgen var som en vitaminsprøyte på meg.

Gullet fikk hjem en mamma som hadde savnet ham, og som gledet seg til å skifte bæsjebleie, krangle i ham mat og leke masse.

 

Så dere som er litt slitne, har dere muligheten til å ta dere en helgetur (og pappaer får bare få beskjed om at de er halvparten av et foreldrepar og må levere litt pappatid til barnet sitt), det har ALLE i familien godt av>!

 

 

[LindaKristin1980]

Har en gutt på 7,5 mnd og har det akkurat på samme måte. Uansett hva jeg skal, MÅ jeg ha med lillegutt, for pappaen "tør" ikke være alene med ungen. (Gidder ikke anstrenge seg heter det vel). Begynner å bli ganske matt nå kjenner jeg asså...Og sex husker jeg ikke hva er!!!

[Anonym bruker]

HI

Selv om det er kjipt å høre at så mange har det på samme måte som meg, så blir jeg litt glad også... for at det ikke er jeg som er totalt mislykket som mor altså!

Det overrasker meg litt at så mange synes å ha "mannen som skulle stelle hjemme"-menn. Skulle tro menn i vår generasjon var mer oppegående på babystell, men i praksis er det vel vi mødre som styrer og steller mest med babyene uansett likestillingsdebatter.

Min plan videre blir å lage avtaler for alene-/voksentid som mannen min må forholde seg til og forsøke å plotte inn en barnevaktskveld slik at vi som par kan få en etterlengtet romantisk kveld. For tiden er jeg så forelsket i gutten min at jeg nesten glemmer at det er pappa'n jeg elsket først - og fremdeles elsker... :-)

[*frk Chris* søta & lillegutt:)]

Å sukk....

Som du ser er du tydeligvis ikke alene...

Kanskje dumt å si det...men det er jo nesten "godt" å se at man ikke er den eneste...

Blir veldig slitsomt ibland, sambo er til sjøss....her går alt i pluttiplutt-babysnakk....

xxxelsker jenta mixxx:)

 

Godt vi har hverandre her!!!!

 

Klem!!

[Gjest]

 

Jeg er enig i det alle andre sier, det er viktig å komme seg ut en tur i blant. Jeg er minimum ute en kveld i uka(etter at barna har lagt seg). Går da på cafè sammen med venner og koser meg. Synes like mye at far skal være hjemme sammen med barna som mor. Pappan her i huset er veldig flink da. Tar med seg begge barna bort, så jeg kan få alene tid hjemme, og sitter hjemme hvis jeg skal bort en kveld. Vi samarbeider også med kveldstellet. Men jeg synes det absolutt bør være slik i dagwens samfunn.

[mai mammaen til to]

Jeg må også si at selv om jeg er mye hjemme alene så gjør jeg mye på dagtid...jeg går tur...møter venner som også har barn osv...stor koser meg....men så er datteren min bare 6 uker og da...

 

Ellers så er samboeren min veldig opptatt av den lille jenten min..her er det jeg som er den store hønemoren...som ikke vil gå fra henne... men det ordner seg vel etterhvert....

 

men merker jo at han ikke tenker på alt det praktisk med henne..som å skifte bleie, bade henne osv...han tar liksom nesten aldri intinative til det selv...men når jeg sier at nå trenger hun nok ny bleie... nå er det på tide å bade henne osv så gjør han det..uten at jeg må mase liksom....

 

håper det ordner seg for dere... og at du får litt tid for deg selv...

["min villemo"]

jeg skjønner frustrasjonen til enkelte på èn måte ja.. selv har jeg en samboer som er mer huslig enn meg selv og storkoser seg med jenta si, d er jo slik d skal være...en skal jo dele på ansvaret !!!

 

jeg må også spør de som har menn som ikke hjelper til; var de flinke til å hjelpe til før dere fikk barn ??

 

og når de først gjør noe aktivt så for all del ros de opp i skyene !! kanskje det hjelper til å bidra med mer.. .. ett tips kanskje..