Forsvunnet foster

[Pashmina]

Her er flere på "gravid-moden alder" som har det tungt for tiden og jeg må dessverre melde at det også gjelder meg. Fredag forrige uke hadde jeg litt blodig utflod og fortsatte med bittelitt brunlig utflod søndag til tirsdag. I og med at jeg ikke har hatt ordentlige blødninger klarte jeg å roe meg ned til jeg skulle på UL i dag. Derfor ble sjokket stort da legen ikke klarte å finne noe foster verken med innvendig eller utvendig undersøkelse. Han ville ikke konkludere endelig, men sa at det burde være enkelt å se noe når man er i 11. uke, slik jeg er nå. Får svar på HCG blodprøve om noen dager og skal til ny UL og endelig "dom" neste uke. Føler at jeg allerede er kommet langt inn i en sorgprosess, men selv om jeg ikke orker eller klarer å håpe, kan jeg ikke forstå hvor fosteret har blitt av og hvorfor jeg fortsatt har graviditetssymptomer. Noen som har vært ute for noe lignende?

[Gjest]

Jeg var inne til forundersøkelse til morkakeprøve på onsdag 7. juni. Han fant fosteret og jeg fikk se det i profil, men det var dødt og hadde størrelse åtte og en halv uke, mens det skulle vært ti og en halv uke (dvs var i 11. uke også). Hadde utskrapning på torsdag. Når jeg tenkte etter så hadde graviditetssymptomene vært borte i ca to uker. Jeg trodde bare jeg var gått over i en roligere fase.

 

Jeg syns det er rart at symptomene dine er der fremdeles. Hvis fosteret ikke er der lenger så kanskje kroppen trenger litt tid før den skjønner hva som foregår?

[Bratsj]

Jeg opplevde det samme før jeg ble gravid med barnet vi nå har. Det er dessverre ganske vanlig og heter "Missed Abortion" - dvs embryoet dør og tas opp av kroppen, tror jeg - fostersekken er iallefall tom når man kommer til UL og man må ta utskrapning for å få ut resten.

Tror dette er like vanlig som "vanlige" aborter.

Jeg opplevde dette i uke 10 - kroppen var fortsatt like "spreng-gravid" med ømme pupper og voksende mage, slik kan man visst går flere uker og tilogmed mpneder - før kroppen "skjønner" av embryoet har gått til grunne og endelig begynner å utstøte slimhinner og rester.

 

Lykke til videre !!

[nungo]

Stakkars deg Pashmina, jeg føler virkelig med deg. har akkurat gått gjennom det samme i sist uke. Var gravid i uke 13 da jeg begynt eå blø litt. Alle andre, inkl. lege, var optimister, men jeg viste på en måte at det ikke var noe liv mer. Å blø litt kan nok slå begge veie tenker jeg, og trenger ikke å være negativt. Men jeg følte meg på en måte ikke gravid lengre. Hun fant ikke fosterlyd ved første undersøkelse heller, og det overrasket meg ikke. Hun fortsatte imidlertid å være positiv og også legen som skulel ta innvendig UL på meg noen dager etterpå, sa at det ikke nødvendigvis var gått alt. Men jeg følte mest de sa det for min del. Jeg var imidlertid helt forberedt på det, da hun fant et foster men uten hjertelyd. Fosteret hadde sluttet å leve rundt uke 9.

 

Jeg håper sådan for deg, at du ikke skal opleve dettte, men jeg vil ikke gi deg unødig grunn til optimisme. Synes heller du skal være realistisk og forberede deg på at det kanskje har gått galt; dessverre. Jeg ønsker deg all lykke til. Kan dessverre ikke si annet enn at det er helt grusomt.

[Pashmina]

Tusen takk for innspill og omtanke - synes det er fantastisk at andre som er, eller har vært, i samme situasjon kan og vil dele sine opplevelser og erfaringer. Takk for informasjonen om at graviditetssymptomene kan vedvare en god stund etter missed abortion, merker at det er nærliggende å prøve å lure meg selv til å ha mer håp enn jeg tror jeg bør ha. Ønsker å være realistisk med tanke på hva som sannsynligvis har skjedd, for jeg kjenner at jeg ikke orker å få et nytt sjokk. Den ørlille sjansen for at jeg kan bli gledelig overrasket er jo der, men jeg har nok egentlig mistet håpet. Klarer på forunderligvis å holde tankene litt fra livet mens jeg venter på endelig svar - litt i limbo mens jeg venter på å kræsje.

[moderen]

Kjære deg - føler med deg nå - og forstår så inderlig godt hvordan du tenker.

Lykke til... kanskje er vi begge fortsatt her om etpar måneder - hvis ikke kanskje vi møtes igjen her inne da.

Klem fra