Seksuelt misbrukt

[Anonym bruker]

Jeg ble seksuelt misbrukt som barn, og slet veldig med det under forrige svangerskap og fødsel.

Har nå blitt gravid på ny, og kjenner det "kommer" igjen...

Er det noen her som har fått hjelp til dette?? På hvilken måte?

Velger desverre å være anonym her!

[Anonym bruker]

Vet ikke hvordan dette er, men jeg har opplevd å bli voldtatt. Har på grunn av det store problemer med å stole på folk, og dessverre problemer med å la min kjære leve ut fantasiene sine på soverommet.. Han har fortalt meg om dem og det høres så spennende og opphissende ut, men når vi skal prøve så låser alt seg..

I det siste har det utrolig nok blitt bedre. Jeg bestemte meg for å ta tak i det og snakke om det. Jeg fortalte alle vennene mine om hva som hadde skjedd og fikk deres "kommentarer". Dette hjalp veldig. Bare det å vite at jeg ikke trenger å holde det for meg selv lenger gjorde det sååå mye bedre.

Mitt råd er altså å snakke om det, fortell om det! Det er vanskelig, såklart, men for meg hjalp det iallefall..

 

Lykke til!

[Gjest]

Jeg har opplevd overgrep to ganger i mitt liv, en gang når jeg var 14 og en voldtekt når jeg var 19.

Dette er mitt første barn, og jeg har skikkelig fødselsangst. Men jeg visste ikke at det var derfor så jeg pratet med jm og fikk henvisning til jm på sykehuset jeg skal føde.

 

Har vært hos henne flere ganger og det var hos henne vi kom frem til at det var pga overgrepene jeg hadde angsten. Det å ikke ha kontroll over hva som skjer der nede.. Ho fortalte meg også at har man opplevd overgrep får man bedre hjelp pg støtte under fødselen. Man tyr lettere til smertestillende, de hører mer på deg, og ho fikk meg til å føle meg såpass trygg så jeg vil føde vanlig.. (men siden gutten min ligger i seteleie (i en litt vanskelig stilling så ville de ikke prøve å få meg til å føde naturlig).

 

Jordmor på sykehuset anbefalte meg å skrive ønskebrev som jeg skulle ha med meg på føden. Der det sto det:

 

*at jeg hadde opplevd overgrep.

*at jeg ville at dem skulle holde meg oppdatert om hva som skjedde.

*at jeg ville ha rask tilgang på smertestillende.

*at jeg ville ha tilgang til å se fødselskart.

*at de kan kalle meg ved fornavnet mitt (da dette får meg til å føle meg tryggere..

*at de kan holde meg i handa, men jeg ville ha minst mulig hender "der nede"..

 

Ble veldig langt dette her, håper det er til hjelp!!!!

 

Lykke til!!!

[Anonym bruker]

Okay, det hørtes veldig flott ut! Da jeg fødte sist, var jeg nemlig langt nede i kjelleren etterpå...

Kanskje jeg skal prøve meg på et sånnt brev...

[Gjest]

Ja jeg ville gjort det, pga overgrep får man mye bedre oppfølging under fødselen. Mye bedre enn vanlig fødsel, så jeg ville nok gjort det så du får det best mulig under fødselen. Vet mannen din om misbruket?? Det kan jo hjelpe ganske mye om han vet om det og han er med på fødselen, at han får de til å passe på deg og ta hensyn til deg!!! Da min jm på sykehuset sa at en fødsel er som et overgrep til.. (ikke for å skremme altså, men pga det er det ekstremt viktig at du føler deg trygg) Og som sagt behandler de deg helt annerledes så lenge de vet at du har opplevd seksuelt misbruk da får du en helt annen behandling..

 

Kontakt sykehuset og bestill en time hos en jordmor og fortell om angsten din og grunnen til angsten din så skal du se at det hjelper mye!! Og da står det også i journalen din så du slipper å fortelle det til alle!!!

 

Masse lykke til!!!

[Anonym bruker]

Joda, min mann vet om dett, da det har preget vårt forhold veldig...

Sa ikke noe om overgrpene ved forrige fødsel, og ja, da føltes selve fødselen som et overgrep i seg selv...

Kanskje ltt dumt at jeg ikke sa noe sist, men gjør det nå???!

[Anonym bruker]

Har egentlig aldri tenkt over det før jeg leste innleggende deres. men jeg ble på en måte misbrukt av min stprebror da jeg var liten. Har egentlig fortrengt det og gått mye sammen med han opp igjennom. Men har alltid syntes det har vært ekkelt med nakenhet og særlig nedentil får sånn kvalmende følelse i hele kroppen. Jeg nekter å ta gyn undersøkelse. Under min første fødsel fikk jeg legen til å skriv ei papirene så lite gyn undersøkelse som mulig.Husker jeg var satt opp på keisersnitt to dager før fødselen og da kunne jeg gått gjennom en fødsel uten at noen hadde vært neden til. Det skjedde ikke da.

Uff det var litt ekkelt å tenke på .

[Anonym bruker]

Vil først si at dere er tøffe som smaker på disse følelsene istedet for å leke strutser og gjemme dem unna.....

 

 

Så vil jeg si at dere er tøffe som lar et lite barn erobre deler av livet som har vært fylt av så mye vondt (og ONDT).

 

Har selv hatt ekstra oppfølging av sykehuset pga noe annet som gir meg ekstra behov for trygghet og håper dere alle får det like bra som meg. De fleste jordmødre har såpass bakkekontakt at de skjønner at traumer kan sette seg bom fast i en kropp dersom de er store nok.

 

Må ellers anbefale det med fødekartet. Der står faktisk ALT som hender underveis. Be også om en jordmor som rolig å fint forklarer alt som skjer/kan skje underveis slik at dere får bekreftet de tingene som skjer i kroppen. Det er ikke godt å føle at man er litt på siden av egen kropp, så der fikk jeg veldig god hjelp!

 

Lykke til. Fra ei som også velger å være litt

[Anonym bruker]

Har bare lyst å legge til noe her....

 

Jeg har også blitt seksuellt misbruk i oppveksten.

 

Jeg har født fire barn. Det var alle flotte fødsler. Jeg opplevde ikke fødslene eller det å føde (sårbarheten), som overgrep.

 

Heller motsatt. Nøyt all oppmerksomheten, godheten og omsorgen jeg fikk som fødekvinne. Ingen av jordmødrene var kjent med min historie.

 

En digresjon, kanskje. Men jeg vil gjerne at noen skal vite at også det er mulig....