Opplevd MA uke 19. Bli gravid igjen?

[Trollemora]

Hei jenter!

 

Mistet min lille baby, den døde i magen. Måtte på sykehuset og sette igang fødsel, og gå gjennom alt som følger med...trist!

 

Har aldri opplevd noe lignende, heller aldri opplevd SA (som jeg vet om).

Etterhvert skjønner jeg at jeg ikke er alene i verden om å oppleve dette, og at det er mange som har mistet sin lille spire eller barnet etter at det har gått mange uker og måneder! Og det er så ufattelig trist!

 

Dette skjedde meg i mai. Vet ikke hvor lenge jeg skal blø etter, men tror det er i ferd med å stoppe opp nå etter 3 uker.

 

Venter på mensen, håper den kommer om ikke så lenge.

 

Har lyst til å prøve igjen, men vet ikke helt hvor raskt vi skal starte opp. Fikk beskjed fra legen å vente i 2 perioder (ikke pga fysisk, men for å bearbeide det psykiske).

Ønsker jo å være gravid så raskt som mulig, men samtidig redd for at det skal skje igjen.

 

Noen her blandt dere som har noen erfaringer?

 

 

 

 

[martine68]

Først vil jeg bare si at dette var fryktelig trist. Synes så synd på deg. Jeg har tatt en seinabort (uke 20) for mange år siden fordi barnet ikke var levedyktig. Jeg kan lett forestille meg den sorgen du nå føler. Regner med at det er det eneste du tenker på for tiden. Selv om man prøver å tenke på andre ting kommer liksom bare det vonde tilbake.

 

Jeg tror det er lurt å gi seg selv litt tid til å bearbeide sorgen. Da jeg mistet mitt barn var det håpet om å få et nytt og det at vi faktisk prøvde på det som hjalp meg gjennom sorgen. En ny spire gir liksom håp og lys i mørket. Jeg ventet til kroppen kom i rute før vi startet opp igjen. Tror det tok et par mnd. Den gangen var jeg bare 26 år så da hadde jeg jo all verdens tid å gjøre på. Skjønner at du er utålmodig etter å starte opp igjen, men gi deg selv noen uker ihvertfall slik at livmora går tilbake til normalen og mensen er tilbake som vanlig.

 

Tøsteklem fra

[Ninni36]

Hei Trollemora.

Så trist at du måtte oppleve å miste den lille babyen din. Det er en kjempetøff opplevelse, og når en er kommet så langt som til uke 19 så tror en liksom at nå er det verste unnagjort mtp fare for abort. Sånn var det ihvertfall for meg, det kom som et sjokk da jeg opplevde en MA i uke 18 i november. Har brukt tid på å bearbeide det hele, og det ha gått litt opp og ned. Tror det er viktig å gi seg selv tid til å sørge, og la det ta den tiden der tar. Det kan jo variere fra person til person, og det vil jo gjerne gå litt opp og ned. Føler virkelig med dere, og vet at dette fort kan oppleves ulikt for deg og han. Tror manges erfaring kan være at mennene våre kommer lettere over det, og har ikke helt det samme forholdet til dette som oss, men det varierer selvfølgelig.

 

Jeg ble også opptatt av at jeg måtte bli gravid fort igjen, men det har dessverre tatt sin tid. Tror det er litt sånn at kroppen ikke blir gravid før den er klar for det også jeg da... Fikk samme råd som deg, vente minst 2 mens pga det psykiske. Gynekologen min sa at det var ingen fysiske grunner til å vente, mens en annen gynekolog sa at abortfaren økte om man ble gravid uten å få mens i mellom. Jeg tror det min gynekolog sa stemmer, da det ikke er bevist at det gir noen økt abortfare når man ikke har fått mens tilbake. Men det hun sa kunne øke abortfaren var psykisk stress. Vi ventet til etter en mens, følte det var rett for oss. Tror en bare må følge litt magefølelsen her jeg. Vi følte at det uansett var lurt med en mens, der livmorslimhinnen fikk bygget seg opp igjen og evt. rester fikk kommet ut. Jeg fikk tilbake mens etter litt over 6 uker. Og vi har prøvd siden.

Redselen for at det skal skje igjen har vi jo med oss uansett tror jeg, etter en sånn erfaring så vet man at ingen ting er sikkert. Samtidig er det viktig å huske at det er absolutt størst sjangs for at det skal gå bra, og prøve å tenke positivt. Jeg har to friske barn fra før, og heller aldri opplevd abort eller andre problemer, men denne gangen gikk det altså slik. Neste gang går det forhåpentligvis bra.

Sender deg en stor trøsteklem, og ønsker dere lykke, lykke til med prøvingen.

[♥♥Vilsågjerne♥♥]

Jeg synes det var trist å lese dette trollemora,men håper for deg at ditt opphold her inne nå blir kort og fruktbart.Jeg ønsker dere lykke til med prøvingen,håper sol og sommer gjør prøvingen suksessfullC";)

[spent&glad]

Så utrolig trist å høre! Jeg hadde også SA for ett år siden. Var 11 uker på vei. Nå er jeg gravid igjenn - og denne gangen skal det gå bra. Det er jo mange som opplever dette - i den grad det kan være noe trøst... Hyggelig lesning for deg må være innlegget til Libra 35 i kveld - hun ble gravid bare en måned etter SA.

Ta den tid du trenger til å sørge, og prøv å gjør hyggelige ting.

Ønsker deg alt godt - og masse flaks framover! - så skal du se at du blir raskt gravid igjenn. klem

[nungo]

Føler vireklig med deg, Trollemora. Har nettopp i sist uke vært gjennom en MA i uke 13. Dessverre er dette nok mer normalt enn de fleste tror og er forberedt på. Gjennom nyttig informasjon på disse siden følte jeg meg relstivt forberedt når jeg skulle på sykehuset for "å sette igang" aborten. Da hadde jeg visst om at fosteret ikke levde i noen dager og hadde liksom avklart det følelsemessigt. men jeg var totalt uforberedt på den fysiske delen; det var helt grusomt å gå gjennom en abort. Ettersom det kun er 1 uke siden, har jegf ortsatt ettervirkinger og regner med å ha det minst 1 uke til.

 

Jeg også fikk beskjed om å vente 2 mens før v begynner å prøve igjen, men jeg syens jo det er ALT for lenge. jeg vil bli gravid igjen NÅ. Jeg skal til etterkontroll på sykehuset om 1 uke, så da regner jeg med de ser om "alt" er kommet ut, og jeg forstår ikke helt hvorfor vi ikek kan begynne igjenmed en gang? Vi har jo ikke akkurat tiden med oss heller; er ikke 20 år lengre for å si det sånn. Jeg føler egentlig at jeg er ganske avklart mht den følelsesmessig/psykiske delene av dette. Så dersom det fysiske er i orden på kontrollen,s å er det vel bare å sette igang?

 

Ønsker deg masse lykek til videre Trollemora. Håpr vi snart lykkes igjen begge to, go at vi IKKE skal få oppleve dette en gang til.

[Gjest]

Dette var veldig trist å høre, kjære deg. Dessverre har jeg opplevd det samme. Mitt barn var sykt, så vi terminerte svangerskapet i uke 15/16, hvilket var i begynnelsen av desember 05. Helt grusomt å måtte føde det, og all den fysiske og ikke minst, psykiske smerte det påfører en. Jeg blødde bare noen få dager etterpå faktisk. Og allerede etter neste mens, i januar 06, var jeg gravid igjen. Dessverre endte det i en MA i slutten av febr. 06. Min lege mente kanskje det hadde en sammenheng med at kroppen ikke var helt klar ennå. Hun også sa det samme som det de andre jentene her har fått beskjed om, nemlig at det kan være lurt å vente en mens eller to, men kun av psykiske årsaker. Fysisk blir kroppen gravid når den er klar. Siden da har vi prøvd som noen kaniner, uten hell foreløpig....

Så jeg håper og krysser fingrene for at du lykkes igjen, du vet ihvertfall at du kan bli gravid!!! Jeg gikk til en veldig flink psykolog etter både dødfødselen og MA'en min, og jeg kan ihvertfall anbefale å ta imot den hjelpen du får.

Masse lykke til, tenker på deg.