Gå til innhold

Lykkelig og ulykkelig om hverandre


Gjest

Anbefalte innlegg

Akkurat kommet hjem fra min første svangerskapskontroll. Er i uke 8, og legen skal ha ferie nå, så derfor måtte jeg komme nå. Alt var vel, og det er kjempespennende når en kommer ut derfra med papirene i hånda som sier at nå er man gravid, og begges navn står på. Vi har liksom fått en skriftlig beskjed om at vi skal bli foreldre :-) Nok lesestoff har jeg også fått til langt utpå sommeren. :-)

 

Men, her i helga ble jeg lagt inn med store magesmerter. Ble lagt inn via legevakten fredagsnatt, og pga jeg har vært inne en del ganger før på UL allerde, tok de ingen sjanser. De var redde for at jeg hadde exu. Men det fikk de avkreftet. Men siden smertene vedble og ingen blødning valgte de å ta kikkhullsoperasjon. De fant riktignok ingenting da heller.

 

Men nå er det liksom så nifst å tenke på om fosteret klarer seg gjennom belastningen operasjon, x antall morfin sprøyter og annet smertestillende, narkose og kroppen som skal leges. :-) Alle legene sier at det går helt sikkert fint, og alt ser flott ut. Men den indre uroen er der liksom. Skal tilbake på UL i neste uke, og blir nok litt roligere da om alt er okei. Det er et under hva de tåler som legen sa i dag. Men jeg må innrømme at jeg gruer meg til at magen begynner å strekke seg, med så ferske operasjonssår. Er litt redd for hvordan de fire arrene kan bli. De kunne ikke lagd litt færre da? :-) Hehe

 

Men midt oppi dette, så sitter jeg nå her midt oppi alt lesestoffet mitt og er litt lykkelig over at jeg er gravid! :-)

 

Måtte bare knote litt ned. :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Tenk alle narkofolk som likevel får normale unger da!! Og dette er jo ikke noe du kommer til å drive med på lang sikt. Så belastningen på ungen blir jo ikke så stor alt i alt....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei du...

 

Dette innlegget her følte jeg at jeg MÅTTE bare svare på...:)

 

Du trenger ikke bekymre deg i det hele tatt... Jeg er 11 + 2 i dag.

Ble operert for exu 15 mai, de skulle først ta kikkehullsoperasjon, for å sjekke at det faktisk VAR exu... De laget hullet i navelen, så at det var graviditet utenfor livmor, og at de ikke kunne skylle egglederen, så det endte med at de måtte fjerne egglederen på venstre side. Jeg hadde full narkose, ja, alle de herlige tingene ved en opersjon, morfin smertestillende, antibiotika, hele pakka...ja..det samme som deg. Pluss at jeg hadde ikke bare hullene etter kikkehullsoperasjon. Men et Langt sår helt nederst ved/under bikini linjen.. Jeg var ikke oppe å gikk på tre dager, hadde vondt. Var helt ødelagt, for jeg trodde vi hadde mistet vår lille spire IGJEN...hadde MA i januar.... Alt var rett og slett bare dritt. Jeg gråt mye, mest alene, for jeg ville gjerne virke sterk og modig for alle andre....

Ble skrevet ut på 17 mai, så det ble en flott nasjonaldag feiring. Jeg ble hentet på sykehuset av samboer, og gråt når han kom, han var staset opp i dress og jeg i treningstøy og kunne såvidt stå oppreist, jeg følte meg så forferdelig og misslykket.

 

Dagen etter jeg ble skrevet ut fra sykehuset, ringte legen som hadde operert meg. DVS på torsdag. Sa jeg måtte komme på ultralyd, og at jeg måtte slutte på antibiotika kuren jeg hadde blitt satt på pga operasjonen. Jeg ble litt paff, så jeg glemte jo å spørre om hvorfor...så jeg sa ok, og så la vi på... Så begynte jeg å tenke litt da, fader, jeg glemte jo å spørre om hvorfor jeg skulle komme til UL, jeg hadde jo avtalt den dagen jeg ble skrevet ut, når jeg skulle på kontroll osv....

Så jeg fikk heldigvis tak i legen igjen når jeg ringte tilbake til Ullevål.

Jo, det de hadde sett var hcG stigning i blodet, og at jeg kanskje kunne ha et foster i livmor også. Så jeg dro på ultralyd, men på fredag i stedet for lørdag, for jeg hadde litt feber, og jeg var kjempe redd for å få infeksjon i kroppen etter operasjonen....

 

Der på UL så vi et 6 mm stort foster med et hjerte som slo. Det var en fantastisk opplevelse... Så tross alt kroppen hadde vært gjennom, all medisin. Siden da har jeg fått god oppfølging. Vært på UL tre ganger og alt står bra til...:) Så du trenger ikke være redd... Om hjertet slår etter det du har vært gjennom, kan du regne med at det er en sterk liten rakker i magen din...:) :) Ikke vær redd du og barenyt det....:)

Mirakler skjer...

 

Sorry, men dette ble litt langt...:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for fint svar Iselin. Det var utrolig fint å lese at noen andre faktisk har vært gjennom det samme. Vi ble litt engstelige mens jeg lå inne pga de mente det var tom fostersekk helt frem til kikkhullsoperasjonen. Men samme kvelden som jeg skulle opereres så fant de ett 4 mm stort foster helt i ene sida av livmora. Gjett om det var to som ble letta da. :-)

 

Ømheten i brystene er borte etter sykehusoppholdet og kvalmen holder på å gi seg, så det er vel litt derfor også jeg er litt nervøs. Jeg var skikkelig dårlig før jeg ble lagt inn, og under oppholdet. Er fremdeles litt dårlig, men ikke i nærheten. Ikke det at jeg klager over å ikke rope i roperten hver dag, men ble så brå overgang :-)

 

Dette skal nok gå bra håper jeg. Det er så mye annet å glede seg over. På samboeren min sin side er første barnebarnet som kommer, så de er helt i hundre og ringer hver dag for å sjekke hvordan det står til. Mailer og sender gaver. :-) Vi har bare fortalt det til dem, selv om vi er på full fres inn i 9 uke. Men det er litt deilig at noen vet det hvertfall... litt vanskelig å gå og holde på det helt selv og. Hehe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hos oss fant alle ut at jeg var gravid når jeg lå på sykehuset, men alle trodde også at jeg mistet da så... Overaskelsen var stor når jeg var gravid likevel...hihi...:)

 

Ja, dette her går nok bra. Slår hjerte på din lille spire etter dette her, så er det fighter...:) Du får trøste deg med det.

 

Jeg var hos lege i dag, bare for sjekk og en prat...:) Da hørte vi på hjertelyden til det lille mirakelet vårt med sånn apparat legen hadde. Ikke UL altså...men bare hørte... Og jeg syntes det var helt annerledes å høre den lille. Hjertet slo så sterkt og jevnt, jeg ble helt overasket. Og tårene kom da vet du....Hormonell ja...:)

 

Nei, alt ordner seg, bare vent og se..:)

 

Jeg verker fra såret i navelen jeg...isj... Men det gjør ikke vondt heldigvis da, men det er sånn ekkelt puss der.... Renser og ordner mange ganger om dagen.

 

Hvor langt er du nå? Jeg er 11 + 3 i dag..:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg verker jeg også i navlen, og gruer meg til magen begynner å strekke på seg, men det ordner seg vel det også. :-) Er egentlig bare glad gassen og oppblåstheten etter inngrepet har gitt seg, magen så jo ut som helium ballong ett par dager etterpå, og organene lå å spratt og hoppa når jeg gikk. føltes hvertfall slik... :-)

 

Men i natt klarte jeg for første gang på lenge å ligge på sida uten at magen var vond, så det går på frem. Og til min samboers lykke var det ikke vondt når han koser med meg lenger :-)

 

Har ikke tatt av bandasjene og plastrene jeg enda, men ser ikke ut at det pusser noe særlig, enda hvertfall.......

 

Jeg er 7+6 i dag, så går inn i uke 9 i morra. Det er spennende. :-)

Skal på kontroll igjen på torsdag i neste uke, så nå er vi spente på hva det viser. Er kvalm og dårlig som bare det enda, så tar det som et godt tegn :-) Så er det legetime nr 2, 31 juli, da er jeg i uke 15, så da skulle vi lytte til hjertet. Det blir spennende, mye å se frem til. Det er helt rart syns jeg at jeg allerde nå er på vei inn i 3 måned. Det går egentlig veldig fort, sommeren over, og man er nesten halvveis... :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Kjempespennende..:)

Jeg var på legesjekk i går...fikk da høre på hjertet med sånn maskin han hadde der. Ikke UL,men sånn doppler greie...vet ikke hva det heter jeg. Men det var iallefall helt fantastisk... Jeg begynte da å gråte...hehehe...:) Men go tårer da.... Syntes det var rart å høre et hjerte som slo i magen...hehe, stemte liksom ikke...*ler*

Ja, tiden går fort.. Jeg hopper over i 2.tri på tirsdag. Er 11+4 i dag...

Har begynt å få litt mage og greier....

 

Mitt sår så bra ut lenge... Det i navelen, men så plutselig begynte det å værke...:) Husker det jeg også...når jeg kunne ligge på siden igjen, det var digg... Alle stillinger bortsett fra på ryggen var digge....var sliten av å ligge på ryggen....men men...:)

 

Hvor ilandet holder du til?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å så spennende... :-) Kan tenke meg det, men den tåreflommen som kommer med alle de viltre hormonene kan jeg tenke meg krana kommer lett på når en hører slik.

 

Hey! Tre uker igjen, så kan jeg og hoppe over, føler alle fra meg her.. hehe...

 

hehe.. ja ikke sant. Får krampe i armer og ben når jeg ligger på ryggen nå. Drit lei. Eller jeg innbiller meg at jeg får kramper tror jeg, sukker og akker meg så stakkaren ved siden av holder på å bli sprø.. blitt noen ooooff'er og åååårr'er siste dagene. :-) Men skal komme sterkt tilbake har lovet. :-)

 

Vi bor på Lillehammer, jeg er opprinnelig fra vest og samboer fra Arendal, planen er å trekke sørover når tælpen er litt eldre. Men foreløpig trives vi godt her, og har gode jobber. Som jeg forøvrig ikke får vært så mye på for tiden. Enda en ting å ha litt dårlig samvittighet for... :-)

 

du da? Hvor bor du og driver du med, utenom å bimme? :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig at dere burde flytte sør...finere på sørlanden enn på lillehammer...hehe..:) Vi har selv hytte på risør, som vi er endel på om sommeren...:)

 

Jeg..eller vi bor i Oslo. Born and raised, samboer er oprinnelig fra Finnmark, men har bodd her i Oslo og omegn siden han var 17..:)

Jeg driver å leter etter ny jobb da...jeg har jobb nå, til august..så må jeg finne ny...hehe... Så jeg er litt desperat...:) Men det ordner seg...

 

Hormoner ja...har aldri vært så nærtagen noen gang.... Hadde jeg kjøpt feil druer på butikken så hadde jeg sikkert begynt å grine...hehehe...:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ah.. okei.

Samboeren min er fra Tromøya i Arendal, kjempfint der. Vi skal være der hele sommeren. Ser frem til hengekøye ved vannet ja.. :-)

 

Hehe... jeg er heltdigvis ikke blitt så veldig bitt av hormonene jeg enda. Samboeren min prøver å holde meg på et lavt nivå sier han, for han blir så skremt av å lese om alle så blir sinte. hehe... han syns visst jeg kan fortsette å være lite hormonell. Men han er søt da, i går lå han og skrubba badegulvet mens han passa på at jeg lå stille på sofaen. Måtte bare dokumentere det, så jeg fikk knipsa ett bilde av han, som gikk på mail til svigers i dag. Hehe... må jo skryte litt av sønnen dems. Han er så følsom og fin når han er hjemme atte, påstår selv at han får nok testosteron utløp på radiohuset :-)

 

Er dette deres første? Noen av dere som har barn fra før?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hormonell ja....er mest sånn at jeg tar til tårene, men merker noen ganger at jeg er veldig sint....hehe... da er jeg sint på alt og alle.... Alle er idioter og gjør bare duste ting...hahaha...:) Har bare bedt samboer og heller komme å gi meg en klem om jeg blir sånn i stedet for å kverulere...haha... Så vi får se.

 

Dette er vårt første barn sammen, men han har en datter fra før, men han ser henne ikke fordi mora er mental og syk i hodet... Så... lang historie, men det er nå sånn det engang er...Og det er mitt første barn. Har mistet en gang før, i januar og tok abort for to år siden. Så jeg gleder meg masse til å bli mamma nå. Hva med dere, noen av dere som har barn fra før? Gamle er dere? Jeg er 26 og samboer er 29...han blir 30 senere i år...aldri vært sammen med noen så gammel før jeg...*knis*

 

Så heldig du er, som har en som hjelper til hjemme, min hadde nok ikke skrubbet gulvet om ja... Men han jobber mye da, så han er litt unskyldt iallefall da. Men han burde helt klart gjøre mer hjemme...

Han er en rotekopp uten like..jeg blir GAAAL.....:) Men han er god da...bare så det er sagt, og veldig snill....:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei, så dumt da. Desverre så virker det som at mange som sliter med rare ekser. Det er vel den norske kjernefamilien nå det, mine, dine og våre barn. Og er man riktig uheldig får man noen på si også... hehe

 

Vi har ikke noe fra før, det er første sammen og hver for oss. :-) Det er spennende tid. Jeg blir 26 nå i år, og han er 32. Men vi trives godt vi tross at jeg mobber han for at han begynner å bli gammel... hehhe.. tøff så lenge jeg ikke har bikka 30 selv enda... :-)

 

Hehe... er han snill kan det vel kanskje kompensere litt... :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er dumt det med eksen hans... Det værste er jo at det er ungen som for lide fordi mora rett og slett er en syk megge, som bare tenker på seg selv. Hun har tre barn med tre forskjellige og har samme forholdet til alle fedrene til ungene så....ikke greit... Vi har vrt gjennom så mye at det er sånn det må bli. Jentungen er 7 år nå da, så om ikke mange år kommer hun kanskje til oss alene, så vi får ta henne imot med åpne armer da....Er jo det som er normalt i dag ja, mine, dine, våre....

 

Jeg kommer til å være 26 år i mange år til jeg da...

På 30 års dagen til samboer, så tenkte jeg å gi han et fallskjermhopp...og få filmet hele pakka... Hadde vært KONGE!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...