Gå til innhold

Uff, det ble MA på meg i uke 9 :(


Anbefalte innlegg

Uff uff. igår var jeg på ultralyd, glad og forventningsfull, men samtidig usikker og nervøs. hadde jo mista følelsen av å være stuptrøtt og vondt i bekkenet. men jeg var jo kvalmen så tenkte jeg må jo fremdeles være gravid.

hadde en SA i november.

Men gyn hadde dårlig nyheter gitt. den lille spiren hadde sluttet å vokse i uke 5, så imorgen skal jeg til utskraping.

er helt lamslått.

tenk at jeg har hatt den døde babyen vår i magen min i 4 uker. vi har sunget og klappet og kost med magen, til en død baby.

følelsene raser gjennom kroppen.

måtte bare få det ut.

har ikke hatt så mange innleggene her inne, men har lest de fleste av de dere har skrevet alikevell....

 

oi oi oi. krysser fingrene for alle andre januarbabyer. dette er det ingen som fortjener!

 

er glad jeg ikke har fortalt til verden at jeg er gravid denne gangen for jeg orker ikke all oppmerksomheten og trøst. vil bearbeide dette alene først. når jeg hadde en SA visste mange at jeg var gravid....

 

nå gir jeg opp en liten stund.

dette er så forbanna urettferdig.

 

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/5348167-uff-det-ble-ma-p%C3%A5-meg-i-uke-9/
Del på andre sider

Fortsetter under...

så trist..det er vondt å miste.

Uansett hva andre sier så er det å miste tidlig å svangerskapet veldig vondt.

Da jeg mistet fikk jeg servert en masse historier om hvor fælt andre hadde hatt det, skulle liksom få min smerte til å virke "overdrevet" eller mindre vond...vet ikke..men det hjalp ikke akkuart.

Ta vare på hverandre og respekter den andres reaksjoner. Menn og kvinner reagere helt forskjellig.

Ikke bagatelliser din sorg. Den er like viktig som en mister i siste uke!

 

Et lite dikt som jeg synes er veldig fint:

 

 

 

 

Nobody Knew You

 

 

Nobody knew you

" Sorry about the miscarriage dear, but you couldn't have been very far along."

...existed.

 

Nobody knew you

" It's not as though you lost an actual person."

...were real

 

Nobody knew you

" Well it probably wasn't a viable fetus.

It's all for the best."

...were perfect.

 

Nobody knew you

" You can always have another!"

...were unique.

 

Nobody knew you

" You already have a beautiful child. Be happy!"

...were loved for yourself.

 

Nobody knew you

...but us.

And we will always remember

...You.

 

uff trist å høre at dette skjer så mange!!!

har vært på undersøkelser på sykehuset nå i ettermiddag, og skal møte imorgen for utskraping. men etter det jeg har lest meg til her idag er jeg glad det blir utskraping enn tabeletter.

det var helt for jævlig på sykehuset idag. satt der og kjennte bare tårene presset seg på. spessielt når lykkelige nybakte mødre trillet forbi meg. skulle jo egentlig hatt en nå i juli eg da....

men nå er det altså skjedd det som jeg bare trodde skjedde andre, og som jeg ikke visste noen ting om før jeg fant disse sidene her.

jeg har altså hatt 2 aborter.

heldivis har jeg ei jente fra før på 2 år. å vi tørr ikke tenke på hvor fælt dette hadde vært hvis dette var vårt første barn det dreide seg om.

vi har jo en stor trøst i henne. og det som egentlig bekymrer meg mest oppi dette er at aldersforskjellen blir så stor nå... men men.

 

det var jævlig på sykehuset idag som sagt men det må være noe md miljøet og de sykehuskledde folkene, for jeg føler meg mye bedre nå her hjemme. men prøver vell litt å fortrenge det også. blir nok like jævlig imorgen. men etter det er det forhåpentligvis over, og ingen komplikasjoner oppstår.

var venninna til mamma som tok imot meg på sykehuset idag, og det gjordt godt og vondt. eg fikk jo ikke frem ett ord. og når ho i tillegg seier kor synd ho syns på meg så er det jo bare til å bur-grine.

men har bestemt oss for å ikke si noe til noen om dette ennå. skal bearbeide det først sjølv. orker ikke folk komme til meg å si igjen: det var nok for det beste, det var nok ikke levedyktig osv...

 

nå får eg gå å kose med gullet mitt.

 

 

 

Annonse

Guri, så vondt jeg fikk inni meg nå. Har liksom aldri tenkt at det kan være sånn. Har bare tenkt at man får en blødning eller sterke smerter. Huff, jeg er 9+5, og kjenner jo ikke noe liv. Håper det fortsatt er det... For en grusom følese

 

Dere får ha lykke til med bearbeidelsen og alt dere skal gjennom. Hvis dere orker å prøve igjen snart, trenger det jo ikke å bli så veldig stort spenn mellom nr 1 og 2.

 

Tirill; fint dikt!

uff ble helt skjelven inni meg er ute i uke 9 og har hatt blødninger for en stund siden og sterke kramper var på 3 indre ultralyder etter det og er skikkelg redd...teller ned til uke 12..har hatt en spontanabort når jeg var 16 og det var jævelig nok....uff fælt å lese om dere som har mistet...håper det går bedre neste gang for dere...klem

æ blir helt redd og"fra"mæ når æ læser på de sian hær.æ e i uke 9 å ser ut som at "alle andre"som også e i uke 9 mister spontant eller bærer på ett dødt foster...

 

hoff d å være gravid ska vist være redselsfullt...e d nån som har råd t mæ?

 

æ har vært kvalm i 3uka,mn d har gitt sæ for 2 dager siden,brøstene e ømme,mn litt mindre enn før..så nu e æ redd at fostret mitt e dødt sidn æ e i bedre form...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...