Skille mellom de single og de i par?

[Toppi]

Nå føler jeg meg snart ikke hjemme på siden her lenger......

 

Synes de fleste av innleggene kommer fra folk med partner/medmor, og identifiserer meg aldeles ikke med disse. Jeg har et helt annet utgangspunkt og problemstilling enn de som venter barn i forhold (da forventes det jo nesten barn.....)

Hadde det vært en ide å skille mellom disse to gruppene SELV OM de benytter seg av inseminasjon begge?

 

PS. Synes dessuten noen legger inn ALTFOR mange personlige prateinnlegg om tingenes tilstand idag, imorgen og for 2 timer siden. Dette er ingen venninneklubb og det føles veldig ekskluderende for de mange som er inne og leser pga temaet.

[Anonym bruker]

Jeg syns det var en god ide å skille mellom de single og de i par! Yes please!

Eller kanskje det kan stå som det er, og være et ekstra forum for Single? Noen ting er jo felles mens andre problemstillinger er helt annerledes. Forholdet til omverdenen forsempel...

 

Når det gjelder "prateklubb" så syns jeg det er greit, at dette stedet kan være en ventilator for å snakke med likesinnede om ting man ikke vill eller kanskje ikke kan snakke om de rundt seg med.

MEN: Det jeg savner er at man skriver en GOD og BESKRIVENDE overskrift (slik som du har gjort) sånn at det er lett å forstå om dt er noe interessant (for meg) på tråden eller at jeg kan la være å åpne den.

[❤lille stjerne❤]

Det burde vel ikke være noe problem at både single og de i par benytter samme side synes jeg. Det er mulig at de fleste innleggene kommer fra folk med partner, men da er vel det i såfall fordi de single ikke skriver så mye da?

Jeg synes det er flott at man kan legge ut spørsmål og spørre om ting her, har fått svar på mange ting jeg lurte på eller ikke forsto på den måten.

Det er ikke alle innleggene som intresserer meg like mye heller, man får vel bare plukke ut og evt svare på det som er aktuelt for en selv.......Folk er jo forskjellige......

[Regnbuemor til 2]

Jeg håper at jeg missforstår P.S.én din! Men sånn jeg ser det, så er nok jeg en av de som skriver veldig personlig om i dag i morgen og i går. Det gjør jeg jo fordi jeg føler i noen tilfeller at ting må forklares for og kunne forstås av andre. Jeg har ofte hatt stor nytte av at andre har forklart i langdrag. Mulig jeg er litt treig, men jeg liker det sånn....

 

Men i forhold til den egentlige saken her så hadde vel ikke vært så dumt kanskje. Men muligens vanskelig og få til? Eller er jeg bare veldig pessimist nå? Jeg tenker at ALLE som bedriver inseminasjon hører hjemme her. Partner og singel. Men jeg kan godt forstå at et forum utelukkende for alenemødre, kunne vært fint. Særlig når man faktisk planlegger det sånn. Og der har jeg et P.S. Stå på alle enestående mammaer. Det er ganske tøft, og man trenger et nettverk. Mamma fostrt opp meg alene, og det ble folk av meg. Hun gjorde en Kjempe jobb, så takk til mamma også

 

Det ble visst litt langt det men skitt heller, la gå

 

[leodora]

Hei.

Jeg synes det er nyttig med denne siden for alle som holder på med inseminasjon. Det er mange felles spørsmål og tanker. Og ikke minst er ventetiden like lang for alle. Forskjellen er at vi single har ingen nære å dele blant annet denne venteperioden med. Vi må takle både gleder og sorger alene. Men det må vi jo også gjøre når barna kommer. Selvfølgelig har vi et nettverk rundt oss, men det er ikke det samme som en partner. Så to forskjellige sider hadde nok ikke vært dumt.

Forresten er det bare meg som er lesbisk og singel som prøver å få barn her?

["charlie"]

har ikke samme oppfatning som hovedinnlegger, selv om jeg venter andre barn som enestående mor. Trådene her dreier seg jo om donor- og inseminasjonsspørsmål, ventetid, utfordringer m.v., og det blir da akkurat det samme enten man får barn med noen eller ikke, mener jeg.

 

Synes også det er hyggelig å høre hvordan det går med andre, eller å få anledning til å støtte andre når det ikke går så bra. Og da gjelder regelen om "jo flere jo bedre".

 

Jeg synes faktisk denne tråden er såpass "inaktiv" i forhold til andre forum på nett, at jeg tror den ville vært stein dau hvis man skulle dele opp. Hvis man føler at de med partner dominerer, er det heller et tegn på at en ren singletråd ville bestå av ganske få (og lite aktive tråder).

 

Men enhver frisk debatt mottas med takk... ;-)

[N og S]

Jeg og min partner har opptil flere ganger fått gode opplysninger om hvordan ting foregår på stork, hvordan parnere som har parner som insimineres har det. Jeg for min del som har en partner som har vært igjennom en insiminasjon har hatt like mye nytte av disse sidene som henne.

 

Jeg syns det nesten er på grensen til frekt, å si at det legges ut for mange personlige opplysninger her. For mange er det en stor del av prosessen, å få ut litt damp i form av ventefrustrasjon, og andre spørsmål som dukker opp underveis.

 

Slik jeg oppfatter norge, ligger vi veldig langt etter i form av åpenhet rundt dette temaet, derfor er sider som dette perfekte for dem som ønsker å dele ting og spørre og fortelle.

 

Hvis du har problemer med dette toppi så¨syns jeg du heller skal starte et annet forum for kun de sinlge. Eller du kan velge å dele litt selv så vil du faktisk få mange fine og gode tilbakemeldinger, slik vi har fått. Det er faktisk mulig å glede seg over andre, selv om man ikke får klaff på første forsøk selv.

 

Negativitet skaper negativ og destruktiv tankegang, å er det noe vi ikke trenger i prosesser som dette så er det akkurat det.

[kona til kona har født]

Jeg skal egentlig ikke hive meg inn i denne debatten, da jeg ikke har gode argumenter mot/for.

 

Jeg bare reagerer på at du mener at norge ligger langt bak i åpenhet rundt temaet. I forhold til hvilke land? Jeg personlig tror det er veldig FÅ land i verden som har den åpenheten Norge har på dette punktet. Da særlig om homofile og barn. Det er vel få tema som har blitt diskutert flere ganger i media de nærmeste år, og det er vel få politiske saker som har fått sånn fart på seg som homofiles rettigheter til å få barn. Jeg sier ikke at regelverk og åpenhet er perfekt her i Norge, men bare se hva som har skjedd de siste 5 åra. I 2000 hadde vi ikke en gang rett til stebarnsadopsjon her i landet, og nå er den allerede utbedret flere ganger. Vi har nok en lang vei å gå før vi har fullstendig likestilling, men mye er på trappene. Jeg tror ikke det tar lang tid før både lesbiske og single får inseminering i Norge. Mye av dette kan vi takke Karita Bekkemellem for.

 

Apropos åpnehet om temaet: Vi er blitt intervjuet av Det Nye om det å få barn på den måten vi gjør, og bladet skulle visst være i salg i begynnelsen av august.

NRK har også fulgt oss gjennom prossessen, og Faktor-redakjsonen vil sende filmen om oss i november.

Dette synes jeg vitner om en intersse for temaet, og viser at så lenge vi øsnker å være åpne selv, så er det mange som vil lytte. Dette vil komme barna våre tilgode når de blir størrre, tror nok jeg.

 

Beklager langt innlegg, men som dere ser engasjerer jeg meg sterkt for åpenhet rundt vårt tema.

Og husk: hverdagsåpenheten er viktig den og!

[Enannen]

Jeg må innrømme at dette var litt ubehagelig, Toppi. Men det kan jo henne jeg er litt sensitiv.

 

Det høres nesten ut som om du er litt fornermet over at den diskusjonsgruppe som retter seg mot deg også omfatter oss andre? Det har alltid rådet en stor takhøyde i dette forum, hyggelig omgangstone og et inkluderende tankesett. Mangfoldet settes pris på - men altså ikke av deg? Men du kan jo også evt. bare la være med å lese disse støtende innleggende om oss lesbiske som får barn sammen - helt i orden for meg.

 

PS. JO - dette er en veninne klubb. En helt nødvendig livsline for noen - kanskje spesielt de enslige som ikke har noen å dele opplevelsen med! Men den er ikke eksluderende - det er en misforståelse som jeg ikke skjønner hvor du har fra.

[dama til planlegger]

Fikk bare lyst å sende en stor TAKK til dere som velger å "stå frem" og dele deres historie i media! Det er så godt hver gang noen gjør det. Husker da et par jenter (har glemt navnene deres) lot tv-seerne følge deres ferd fra planlegging,Stork,familie,reaksjoner,og fødsel. Møtte dem ute på trilletur innimellom,og fikk inntrykk av at det var overvekt av positive utsagn fra folk i nærmiljøet. Jobbet selv i barnehage i strøket de bodde,så det ble jo nevnt endel i den sammenheng også. Tøffe jenter!

Åpenhet på det hverdagslige planet er svært viktig,og som mor med 21 års erfaring i disse dager, (datteren fylte 21 i juni),må jeg si at det var mindre trøblete enn forventet å opplyse f.eks i barnehage og skole om at datteren min bor sammen med to damer,og de er kjærester(.ps-dette var et annet forhold.) Ble ikke så mye snakk om to mødre,for datteren var min fra et hetrofilt samliv noen år tidligere. Husker hvor godt det var å høre ordene fra datteren min på 5 år i prat med en kamerat utenfor her: "ja,Mamman min har jentekjærste..visste du ikke DET?!" og praten gikk greit videre på barns vis ;-)

Åpenhet og ærlighet pleier å fungere...håper det fortsetter å utvikle seg i riktig retning i årene fremover også. Spesielt nå når jeg er så heldig å få planlegge et felles barn med kjærsta mi,"planlegger". Var jo på Stork 11.juni,så vi veeeenter ja..med sommerfugler i magen,og masse tanker om hva fremtiden vil bringe inn i vår lille familie. Hun blir en herlig mamma!! og jeg tror ikke jeg blir så verst jeg heller ;-)

[Anonym bruker]

Jeg opplevde ikke innlegget ditt som støtende.

 

Jeg er hetero og singel og føler meg ensom rundt "saka" mi. Jeg tenker at de som har noen å dele opplevelsen med, enten de er hetero eller lesbiske er heldige. De er et PAR uansett og det er ikke jeg.

 

Syns forumet kan stå som det er men imøteser gjerne et forum for "Gravid-Moden-Enslig" ettersom man gjerne som singel er blitt 35 før man skjønner at man må ta tak i temaet... :-)

[Regnbuemor til 2]

Jeg kan skrive under på at det og "stå fram" kan være veldig positivt. Våres lille familie sto på trykk like over nyttår i et dameblad. Vi var først litt usikre på om det var riktig av oss, og utsette lille jenta for media, men kom frem til at det ville fremme våre saker, og da være positivt for henne. Og du snakker om positive tilbakemeldinger. Naboer, taxisjåfører, kjente og ukjente. Alle syntes det var en kjempefin repotasje, som tok litt brodden bort av noe skummelt og ukjent. Så stå på der ute. Alle monner drar, og nå gjør vi store fremskritt her i landet, i motsetning til for bare få år siden.

[Toppi]

Tusen takk, Anonym, endelig en som forstår meg!

 

Å være lesbisk eller homofil idag og så ønske et barn er en opplyst og vedtatt greie, helt som forventet synes omgivelsene og derfor ok. Stien er gått opp, t.o.m. av en kjendis - denne måten for to foreldre av likt kjønn å få barn på har vært kjent i flere år.

Ser også av innleggene at dere er MANGE ......

 

Å være skjønt singel og plutselig "med vilje" ville ha og bære fram et barn, OG SÅ PÅ DEN RARE MÅTEN DA - tenk DET er mer ukjent og mer sjokkerende for de flestes omgivelser. Poenget er at dette da må håndteres alene på alle mulige måter.

Ser av innleggene at vi er få......

 

Jeg vil påstå at sistnevnte tilstand er mer kontoversiell, og nemlig derfor er det jeg mener vi er i vidt forskjellig situasjon - de i par og vi single.

 

 

[Regnbuemor til 2]

Hei igjen.

Først og fremst vil jeg bare si at jeg tror jeg kan forstå hva du mener. Når det er sagt vil jeg si at det finnes faktisk flere forum rundt om på nettet som har dette med og være enestående forelder, som undertema. Men det er godt mulig det da er et flertall av foreldre som fikk barn i et forhold, og som siden er blitt alene.

 

Men du skriver det må være fler av "oss", enn "dere". Da må jeg først si at jeg syntes fortsatt det er tøvete at vi skal splittes. Vi driver med akurat det samme, nemlig inseminasjon. Og det er DET som er det spesielle, og DET det er godt og "prate" med andre om.... OG så var jeg inne på stork sine sider og sakset noe fra deres første side:

 

Vilka kommer till oss?

Ca. 1/3 kommer från Danmark. 2/3 kommer från Sverige, Norge, Island, Tyskland eller andra länder i Europa.

Ca. 40 % är lesbiska kvinnor. Ca. 50 % är heterosexuella ensamstående kvinnor och ca. 10% är heterosexuella par.

 

Så derfor tror jeg faktisk til og med at det ER fler av dere. Dere får bare bli flinkere til og skrive her så får dere nok vist dere i overtall, om det er det som på død og liv er målet.....

 

Med hilsen

[Anonym bruker]

Målet er å ikke føle seg annerledes. Føle seg hjemme. Lik de andre.

 

Det burde ikke støte noen om det kom et ekstra forum.

 

Det har ikke noe med død og liv å gjøre.

[leodora]

hei.

jeg skrev innlegg lengre opp i diskusjonen, der jeg mente det kunne være bra med skille. Nå er jeg faktisk ikke enig med meg selv lengre.

Det er vel egentlig selve prosessen med å finne el, reise til danmark og ventetiden med spenning og usikkerhet som vi fleste har spørsmål og tanker rundt. Og det å støtte hverandre når det kommer nederlag. Og glede oss over gode nyheter her inne. Jeg blir inspirert når andre er gravide, og føler med de som må planlegge enda en tur. Jeg er imponert over hvor tøffe dere er!

Og jeg tror ikke jeg hadde fått noen andre reaksjoner om jeg hadde hatt dame. De jeg har fortalt om stork til, godtar det. Det er noen som synes jeg skal vente et år-men det er på grunn av at jeg akkurat har kommet ut av skapet..ikke fordi jeg er singel. Andre synes det er modig at jeg satser på enslig mor, og synes det er helt greit siden jeg ønsker meg barn.

Det er jo også sånn at vi single må være aktive selv, enten her eller finne andre forum som tar opp det å være enslig mor.

En ser jo det at de som er mest aktive også finner hverandre.

Jeg er så glad for at jeg fant denne siden, og føler at jeg hører hjemme her. selv om jeg er singel, og andre er par. Og jeg er glad for de jeg har kontakt med, dere vet hvem jeg mener.

Ja, det er anderledes å få barn som singel, men alle her planlegger barn ganske nøye vil jeg tro. Og ja, jeg skulle ønske at jeg hadde ei å dele det med, men det har jeg ikke. Jeg tror også at å dele siden i single og par vil gjøre den veldig mindre aktiv. Jeg vil heller ha en side som er aktiv, enn en for bare enslige søkere, for da hadde jeg nok måtte over til siden for par for å få svar på forskjellige ting jeg lurte på. En annen ting, hele prosessen tar jo veldig på. Og da er det godt at vi er flere. For det går vel ofte i perioder hvor aktive den enkelte er her. Noen ganger trenger en ro, og bare titter inn, uten å skrive.

Dette ble langt, men jeg føler at det ble feil det forrige innlegget jeg skrev.

Jeg synes siden skal være som den er.