abort eller ikke...

[Anonym bruker]

Hei

Ja, nå er jeg i en vanskelig situasjon. Jeg har alltid vært for selvbestemt abort, og er det ennå, men innser at det ikke er like lett å avgjøre noe. Misunner dere som har tatt et valg og mener det er riktig.

 

Har egentlig ikke lov til å tenke på abort, da vi har plass til femtemann og økonomi. Ikke at vi er rik, men nok til at regningene ikke holder meg våken. Har vært igjennom det også...

 

Men så er det det at ungene har kommet med mindre enn 2 års mellomrom og nå er yngstemann 2,5 år og tanken på en ny graviditet gir meg litt panikk følelse. Vet ikke om jeg klarer en graviditet til, eller det må jeg jo hvis jeg må...er 34 år og kjenner at jeg blir eldre.

 

Jeg har en god mann som støtter meg 100% og en lege som ikke fordømmer meg, men vanskelig uansett.

 

Så gammel, allikevel så dum...

 

 

 

 

[Iselin79 og 2 nydelige]

Ikke gammel, heller ikke dum...

Skjønner at du tenker deg om jeg. Er mye med fem barn, fire og for den saks skyld..

 

Har selv vært i en slik situsjon, der det endte med at jeg tok abort...

Hardt valg, trist ja, har slitt litt etterpå. Men nå ser jeg at det var riktig avgjørelse.

 

Lykke til med valget deres...

 

Klem

[Anonym bruker]

Hei

Takk for svar.

Godt å høre at det var riktig valg du tok selv om det var en vanskelig beslutning.

 

Jeg tror også at man kommer til å slite i etterkant av en abort, men at man ser fremover og kan leve med det valget man tok. Må bestemme meg snart..

[blimbaby]

Lykke til i det vanskelige valget!

Skjønner godt du trenger tenketid, ta den avgjørelsen du selv føler er det beste for dere:)

[marcusw]

Kjære deg..

 

Jeg kjenner meg godt igjen, jeg venter nr 4, og alle er under 5 år. Minstemann har akkurat blirr ett år... Og jeg har en kropp som ikke har godt av et svangerskap til . Jeg skulle egentlig ta en operasjon 31 mai som skulle gjøre helsen min bedre, og hjelpe ryggen min til å fungere igjen. Denne operasjonen har jeg ventet på i ett år, så da jeg rett før samtale på sykehuset valgte å kjøpe en graviditetstest og den var positiv, fikk jeg panikk... Jeg har denne gangen blitt gravid med ppiller. Jeg ringte skrekkslagen hjem til min mann, og fortale at jeg var gravid... og ja, han fikk nok sjokk.. og jeg tok tre nye tester... Dagen etter fikk jeg tid hos jordmor fikk jeg tid for ultalyd. Og når man hører de smp hjerteslagene så viste jeg med en gang at dette lille barnet var hjertlig velkommen. Bekkenløsningen har meldt sin ankomst med sterke slag... vekten min må jeg passe på hele tiden. Denne gangen vil ikke kroppen min klare flere kilo. Jeg vet at dette kommer til å bli tøffe månder, for meg er ikke graviditet en lykkelig periode, men et slit... Men jeg vet at belønningen jeg får i julegave er så stor at en abort ville jeg ikke klare. Kjære du som står med besluttningen, hvordan vil du selv ha det psykisk med en abort? Noen klarer det, men jeg klarer det aldri.. Jeg skal ha planlagt keisersnitt også denne gangen. Og under inngrepet skal jeg steriliseres, det føles merkelig... men det er nok det beste. Kroppen klarer jo ikke ubegrenset med graviditeter heller.