Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Gutten min på 3,5 år er normalt sett en rolig, harmonisk og utadvent pjokk som har lett for å komme i kontakt med andre barn og voksne og gjerne kan gjøre seg til modtpunkt ved å gjøre morsomme ting, MEN han får panikk når han blir "tvunget" til å være endel av et midtpunkt. Han går i barnehage og der er det jo slik at ved basarer, sommerfest, juletrefest osv, så pleier jo ungene å synge noen sanger osv for foreldrene. Alle de andre ungene løper pent frem og stiller seg opp for å synge, men gutten min stivner helt og nekter å gå frem. I dag fulgte pappaen han (var sommerfest) ut på gangen hvor alle skulle gå i prosesjon inn til foreldrene for å synge. Det gikk greit nok helt til han kom inn. Da så han skikkelig panikkslagen ut og protesterte. Ene ansatte (hans ynglingsvoksen der nede) prøvde å leie ham bort til de andre barna, men han begynte å gråte. Skikkelig hulke og skalv i kroppen. Gikk jo da selvsagt frem og hentet ham. Dette er ikke første gang han nekter å være med eller begynner å gråte, men det er siste gang eg skal prøve å få ham med i hvertfall!

 

Fikk skikkelig vondt av ham for jeg tror han synes det er litt dumt og kanskje til og med flaut at han ikke er med de andre. Er det noe vi kan gjøre med dette? Vil jo overhode ikke presse ham til noe, men det kan bli et problem senere også dersom han får angst når han blir bedt om å gjøre noe som stiller ham som midtpunkt (f.eks lese høyt på skolen ol). Synes det er så rart siden han er så utrolig trygg på seg selv og harmonisk ellers, på foreldresamtalen fikk jeg til og med høre at han har et usedvanlig godt selvbilde og er ressurssterk, så dette henger jo ikke helt på greip? Noen med erfaringer?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg tror ikke det er noe å stresse med. Hvis han er trygg på seg sjøl er dette noe som vil komme etterhvert.

Jeg er musikklærer i ungdomsskolen, og på 8. trinn bruker jeg mye av året på å gjøre elevene trygge nok til å gå fram. Vi lager små framføringer nesten hver time, og nå i juni spretter de fram som bare det. Ofte gjør vi bare improvisasjonsting, de skal lage noe på sparket. Det beste av det vi gjør på sparket blir bearbeidet til å gå inn i noe større, og det aller beste ender opp på forestillinger foran hele skole (3 ganger i året). Elevene vokser veldig på det.

 

Gutten din er jo 10 år yngre enn disse, og kommer sikkert til å løsne opp på det etterhvert. Hvis det viser seg å være et stort problem, kan du jo melde din bekymring i barnehagen, som henviser videre til PPT.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...