Mormors lappskaus

[pappamannen]

Mat er godt. Mat er livet.

 

Vi begynte med litt smaksprøver ved 4 månedersalderen, og til tross for et noe begrenset utvalg av kulinariske retter på glass, fikk vi nå prøvd frukt, grøt og diverse rotfruktblandinger. Det er en sann fryd med 'middagen' som gulpes inn på høykant. Små babyhender griper febrilsk etter den lille plastikksjeen og formelig presser den inn i munnen med tilhørende 'namnamnam mmmm' lyder, etterfulgt av iherdig smatting av hendene hvor halvparten av munfullen havnet i prosessen.

 

Vel, tiden gikk og vi nærmer oss den berømmelige 6-månedersgrensen. Som ledd i den gastronomiske utdannelsen gikk vil til anskaffelse av samtlige sorter som er å oppdrive, og prøvde dem ut i rekkefølge. Kalv med grønnsaker, lam med grønnsaker, grønnsaker for seg selv, fruktpure i forskjellige varianter, maisgrøt med frukt.

 

Alt var kanonbra, og vi som mamma og pappa fryder oss stort over at av alle utfordringer nybakte foreldre kan møte, ser det ikke ut til at spisevegring er en av de vi må takle i denne runden.

 

Men så kom dagen. Det var kun en boks med mat igjen, for litt over en uke siden. En boks med fy-fy prefabrikert hurtigmat sto i skapet og lokket: Mormors lappskaus.

 

Med forventningsfullt blikk og en sår gråt som opphørte umiddelbart når matboksen ble observert, titter lille gutten opp på pappan med et smil som viser at rutinen har blitt velkjent: tid for nammenamme !

 

Innholdet har blitt varmet, pappa-munnsjenk har sjekket for riktig temperatur og at innholdet er fritt for bedervelser. Nøye tilmålt på tuppen av skjeen for optimal innføring til en ivrig barnemunn, som gaper full av forventning.

 

Overgangen fra total lykke til ultimat nederlag kunne ikke vært større hos en med sterkt fremtrendende maniske tilbøyeligheter. Om noen år lærer han sikkert passende gloser for hva han syns om dette her av en eller annen 'Victor' i barnehagen, men krampetrekninger i hele ansiktet som ikke kan beskrives illuderte at dette her må være noe av det kjipeste som er teknisk mulig å lage.

 

Dum som bare dumme pappaer kan være i ny og ne, leste jeg på siden av etiketten : 'Om barnet ikke liker innholdet, prøv en gang til.

 

Ny skje. Litt mer skepsisme, men drevet av tidligere gode erfaringer og en ukritisk tro på pappsen går munnen opp igjen.

 

Denne gangen var ikke grimasene like kraftige, men til gjengjeld fikk pappa et hjerteskjærende blikk som fortalte at dette her var høyforræderi av groveste sort. Hva galt har lille babysen gjort, som fortjener en pappa som utsetter for slik tortur ?

 

Gutten snur ansiktet bort. Leppen begynner å få rykninger, øynene trekkes sammen.. stille før stormen ..

 

Nå er gode råd dyre. Skapet er jo tomt, bortsett fra noen bokser dessert som inneholder 'æble og babanpure'. Vi satser friskt på at all tilltro nå ikke er fjernet fra jordens overflate i beste Titanic stil.

 

Lokket rives av i full fart, og innholet stappes inn i munnen før vi når et hysterisk stadie. Litt småtårer og forsmådd blikk må vi tåle, etter en halv boks er vi tilbake til utgangspunktet. Ingen skade skjedd denne gang.

 

Og mormors lappskaus ? Den kastet vi i søppla.

 

[SurreGuri]

hehe! søtt innlegg, og stakkars fortvilte lillegutt! hihi...Min sønn elsker mormors lapskaus, han liker forsåvidt alt han..Veldig matglad..Ikke så veldig glad i middagene som er tynne på konsistensen, men det går inn.

[Blind Gudinne]

He he... så bra skrevet! Og som jeg kjente meg igjen! Lillegutt hadde vel omtrent samme reaksjon da han fikk mormors lapskaus! Og han spiser stort sett alle glass!

[Livmor]

Hehe, så fint skrevet!!! Jeg også kjente meg igjen:) Mormors lapskaus var nemlig den første middagen jeg prøvde. Og min matglade sønn spytta det han var god for!!

[Tredjemann på vei :D]

mormors lapskaus er det verste jeg noen gang har smakt! og det syntes gutten min også.