Et press i dagens samfunn?

[Gjest]

Jeg tror at mange nesten føler seg presset til å ta abort av omverden og samfunnet i våre dager. Man skal ikke bli gravid mens man er tenåring (jeg snakker ikke nå om mindreårige, de under 16 år, men de som er 18-19 år og tross alt har lov) og heller ikke i begynnelsen av 20-årene er det ideelt å få barn. Er man veldig ung og blir gravid, så er det nesten et krav å ta abort. Når man har fått to barn med tre års mellomrom i et samboerskap eller ekteskap, da skal man ikke få flere barn. Blir man gravid igjen med en attpåklatt når man er i slutten av 30-årene, for å ikke snakke om 40-årsalderen, da er det nesten et press fra omverden at man tar abort. Det er vel nesten skam hvis en dame på f.eks. 35 år får et tredje barn hvis hun har to barn fra før på 10 år og 7 år. Hvis en dame går gravid med en attpåklatt, så blir hun mobbet fordi hun ikke sørget for sikker prevensjon, og hvis hun forklarer at prevensjonsmetoden sviktet, da vil vel folk nesten mobbe henne fordi hun ikke tok abort. "Er du så konservativ at du ikke våger å ta abort, da?"; så kynisk og stygg har verden blitt i dag, tror jeg. En dame på 35 år som blir gravid for tredje gang, kan kanskje bli mobbet på jobben fordi hun skal ta svangerskapspermisjon og bli borte fra jobben sin nå igjen. I gamledager var det helt vanlig og naturlig at det dukket opp attpåklatter. Mens i dag er det vel skam å bli gravid med attpåklatter.

 

Jeg tror nok at mange tar abort i dag fordi de orker ikke å bli mobbet av omverden. Det er ikke så sikkert at alle som tar abort innerst inne ønsker det, men de føler de må gjøre det for å få fred.

 

Hvis en ung pike på 20 år som har begynt å studere blir gravid, så blir hun kanskje mobbet av andre venner og kjente fordi hun ikke tar abort. "Hvorfor skal du gi opp studiene dine pga. en uplanlagt graviditet?"; vil nok mange si til henne. Og da tror jeg mange velger abort rett og slett for å få fred. Det går ikke an å mobbe en ung pike eller en moden dame fordi hun velger å bære frem barnet, selv om graviditeten ikke var planlagt og kanskje passet dårlig for andre.

 

Jeg hater abort. Jeg syns det er en forbannelse at det er så lettvint og greit og akseptert å gjennomføre i dag. Jeg syns det er tragisk at flertallet er for abort i det moderne samfunnet!!!!!!!

[ettie]

Tror ikke at det er slik som du beskriver det her. Slik har aldrig jeg opplevd verden i alle fall. Det er desverre noen få som bruker abort som prevanskjon, men de fleste har gode grunner.

[Vampen og Engelen Luca]

Du snakker om et press i "dagens samfunn", men alikevel så er aborttallene lavere pr innbygger i dag enn de var da fri abort ble innført i 1979.

Aborttallene synker stadig, noe som er flott og skyldes forebyggende arbeid, informasjon og alternativer... IKKE svoveltaler og "jeg hater abort" monologer.

 

Det er vel heller ingen som er FOR abort, derimot så er det mange som skjønner at dette er et nødvendig onde og en langt bedre løsning enn alternativet.

Er du så naiv at du tror at folk hadde sluttet å ta abort hvis det ble forbudt?

Aborter har blitt utført til alle tider, og et forbud vil bare tvinge virksomheten under jorda. Noe som igjen vil føre til "abort-turisme", som de har i Irland, samt at de "kloke konene" med strikkepinner og såpevann nok en gang ser dagens lys.

Er det dette du vil? Det dør millioner av kvinner i hele verden hvert år pga illegale abortinngrep og horrible metoder.

Er dette virkelig et bedre alternativ enn det vi har i Norge i dag?

[Anonym bruker]

Helt enig med hoved innlegger. Jeg er singel, 34 år ,to barn på 7 og 10 år og høygravid. Folk lurer på hvorfor jeg beholdt barnet, jeg må forsvare og si at jeg gleder meg til om verdenen. Jeg kan jo få ett barn når jeg finner den rette fikk jeg høre. Det er som om jeg har gjort noe galt ved å beholde barnet. Alle aksepterer at jeg hadde tatt abort. Da ville jeg få full støtte og sympati. Ringte Amatea for ca 33 uker siden, abort sa de var bra for meg. Da ville jeg ikke få noe krøll fra ex, jeg har en karriere forann meg sa de, og barna begynte å bli store. De skulle liksom hjelpe..Amatea er en dritt organisasjon.

Jeg er ressurs sterk, har utdanning og jobb,men ingen kjæreste. Tar ikke abort for å få det.

Bra innlegg fra deg hoved innlegger.....

[Vampen og Engelen Luca]

At du anonym er i en situasjon hvor du kan ta deg av et barn, så betyr ikke det at alle andre er det.

Om du har fått pes av omgivelsene, så sier vel det mer om dine omigvelser enn det gjør om den norske abort lovgivningen.

 

Og hvorfor må alle abortmotstandere være anonyme?

Lettere å rakke ned på andres mennesker valg når man slipper å stå for det?

[___]

Jeg har ikke hørt noe om det presset før. Aborttallene også er lave så jeg tror ikke det er så mange som føler det sån. Selv er jeg nesten 40 og gravid, men har ikke fåt noen negative kommentarer.

Personlig føler jeg at forventningene går sterkt den andre veien. Alle advarer mot å ta abort, nesten uansett hvilken situasjon man er i.

 

 

[Gjest]

Det var veldig bra du ikke tok abort, at du var sterk nok til å kjempe imot den motstanden du fikk og det kyniske rådet om å ta abort!

[pia37]

Jo, jeg tenderer til å være enig med deg. Som 35 år, singel og gravid, var det veldig tøft å stå mot presset fra barnefar om abort. Jeg valgte heldigvis det motsatte, men ønsket meg ofte at abort ikke hadde vært et mulig valg for meg. Det var så vanskelig!

Men jeg vet jo at hadde jeg vært 18-25 år så hadde situasjonen vært en helt annen, og jeg hadde vært glad for valgmuligheten.

 

Når man er singel og venter på å bli alenemor er det heldigvis de fleste som forstår at du trenger støtte og omsorg og ingen har satt spørsmål ved mitt valg, i hvertfall. Derimot har alle støttet meg og vært positive og oppmuntrende. Og jeg tror faktisk mange ville synes det var ille om jeg tok abort, men dette kan jo være spesielt for venninner i midten av 30-årene...

[Anonym bruker]

Du Vampen og lillegullet

 

Du skjønner ikke poenget. Det er jeg ..anonyme 34 år med 2 barn på 7 og 10 år som du kommenterte.

 

Jeg var i tvil..møtte opp på sykehuset for å ta abort, gråt i 11 uker. Fikk bare høre at det går bra og ta abort,du vil komme over det, du vil få kjæreste, du kan få barn senere. Jeg turde ikke si jeg ønsket å beholde det, det er ikke det man skal ønske.Å beholde barnet er ikke å ta ansvar for eget liv og de barna jeg har fra før av sitt liv.

 

Det jeg savnet var å høre at det var ok å velge å beholde barnet også.

 

Man skal være så veldig åpen og forståelsesfull at det å velge å beholde er mye vanskeligere enda det er det rette for noen.Jeg trengte støtte på at jeg ville greie det, at jeg ikke ødla for de andre barna mine, at det ikke var uansvarlig å beholde.

 

Nå er jo alt bra,barna gleder seg, min familie gleder seg, jeg er uten tvil en veldig glad mor.

 

Sjønner du ikke det er vanskelig å forsvare valget mitt også. Jeg står der på skoleavsluttninger høygravid, voksen og singel.

Det ser ut som om jeg er uansvarig for de rundt meg. Jeg er ikke 18 og ung og alt det der....men det var veldig vanskelig å velge, så vanskelig at jeg lenge etter valget mitt var tatt tenkte urasjonelt og var redd.

Selvsagt dømmer jeg ikke, har tatt abort som tenåring...det var riktig, og ikke ett vanskelig valg....så dere som tror alle som velger å ikke ta abort i en situasjon hvor de føler de må velge...vi er ikke abort motstandere for det...det bare understreker det jeg sier i dette innlegget når jeg blir beskylt for å være abort motstander...

 

signerer med anonym fordi jeg vil ikke at noen skal vite at jeg vurderte abort når jeg taster på de andre forumene....skjønner du...ikke fordi jeg er feig

[Anonym bruker]

Du Vampen og lillegullet

 

Du skjønner ikke poenget. Det er jeg ..anonyme 34 år med 2 barn på 7 og 10 år som du kommenterte.

 

Jeg var i tvil..møtte opp på sykehuset for å ta abort, gråt i 11 uker. Fikk bare høre at det går bra og ta abort,du vil komme over det, du vil få kjæreste, du kan få barn senere. Jeg turde ikke si jeg ønsket å beholde det, det er ikke det man skal ønske.Å beholde barnet er ikke å ta ansvar for eget liv og de barna jeg har fra før av sitt liv.

 

Det jeg savnet var å høre at det var ok å velge å beholde barnet også.

 

Man skal være så veldig åpen og forståelsesfull at det å velge å beholde er mye vanskeligere enda det er det rette for noen.Jeg trengte støtte på at jeg ville greie det, at jeg ikke ødla for de andre barna mine, at det ikke var uansvarlig å beholde.

 

Nå er jo alt bra,barna gleder seg, min familie gleder seg, jeg er uten tvil en veldig glad mor.

 

Sjønner du ikke det er vanskelig å forsvare valget mitt også. Jeg står der på skoleavsluttninger høygravid, voksen og singel.

Det ser ut som om jeg er uansvarig for de rundt meg. Jeg er ikke 18 og ung og alt det der....men det var veldig vanskelig å velge, så vanskelig at jeg lenge etter valget mitt var tatt tenkte urasjonelt og var redd.

Selvsagt dømmer jeg ikke, har tatt abort som tenåring...det var riktig, og ikke ett vanskelig valg....så dere som tror alle som velger å ikke ta abort i en situasjon hvor de føler de må velge...vi er ikke abort motstandere for det...det bare understreker det jeg sier i dette innlegget når jeg blir beskylt for å være abort motstander...

 

signerer med anonym fordi jeg vil ikke at noen skal vite at jeg vurderte abort når jeg taster på de andre forumene....skjønner du...ikke fordi jeg er feig

[Anonym bruker]

dytter........................

[mamsen og ML+litenimagen]

hei alle sammen. velger og fortelle min historie og velger å ikke være anonym her som mange andre.

 

jeg blir 19 om en uke, denne uken er jeg 17 uker på vei med mitt første barn, en liten jente. jeg bor i oslo men kommer fra bærum og selv om det sikkert er mange som ikke har opplevd presset, har jeg det. å bo i hovedstaden er ikke bare enkelt. her er det et utrolig press fra alle kanter. alle skal være like gode og alle skal ha strålende fremtidsutsikter. det er utrolig vanskelig å være annerledes, eller å velge utradisjonelt.

 

da jeg fant ut at jeg var gravid var det to dager før min første eksamen(jeg hadde 13 tilsammen), jeg ble helt sjokkert, jeg gikk på p piller og kan heller ikke den dag i dag huske at jeg hadde glemte noen av de. verden falt rett og slett i grus, alt jeg hadde jobbet for hele året var borte fra hukommelsen, jeg gråt og gråt og gråt. halte meg opp til hver bidige eksamen med ekstrem kvalme og trøtthet. jeg kan med hånden på hjertet si at det var en forferdelig tid. i tillegg skulle jeg ta det vanskeligste valget et mennske noensinne må ta, å velge om et lite liv skal få leve eller dø. jeg visste hele tiden at jeg ville beholde skatten min og at en abort ville knuse meg helt. men hva ville de andre si.

 

jeg kan med hånden på hjertet si at hadde det ikke vært for presset uten i fra, så hadde valget vært mye lettere. i "min verden" er det ikke lov å være annerledes, det blir sett på som galskap og få en unge når verden ligger foran dine føtter. på meg virket det ikke som det var en skam å bli gravid i seg selv, men å velge å beholde et barn var noe annet. min mor og far har støttet meg, det har min samboer også, menjeg har mistet alle vennene mine, de som er igjen vet jeg snakker stygt bak ryggen min, ikke nødvendigvis fordi de mener jeg tok et feil valg, men fordi det ikke er lov til å gjøre noe "flokken" ikke hadde gjort.

 

som dere skjønner har jeg hatt en veldig vanskelig tid, hver gang jeg gråter og har det vondt er det ikke fordi jeg beholdt den lille prinsessen min men fordi alle de jeg trodde skulle være der for meg sviktet meg når jeg trengte det som mest. min lille skatt holder meg heldigvis oppe, hver gang hun sparker blir jeg lykkelig.

 

alt jeg ser frem til er å se jenta mi, holde henne inntil meg og fortelle henne at jeg har elsket henne fra første stund. jeg er stolt over meg selv.

 

lykke til alle sammen!

[Anonym bruker]

Ja, det er sikkert et press der ute, og det oppleves sikkert forskjellig ut fra hvor i landet man bor. Bor selv i trøndelag, og her er det visstnok "vanlig" å bli ung mor, i motsetning til i Oslo området. Allikevel har vi hatt en økning i antall aborter her det siste året.. Kanskje trenden holder på å snu, og presset er stort? Eller er det bare vi kvinner (og menn) som er for dårlige til å beskytte oss?

 

Selv var jeg 19 år da jeg ble gravid første gang, og abort har aldri vært et alternativ for meg, ei heller ikke da det viste seg at det skulle bli ca ett år mellom to av våre barn. Jeg hadde ikke kunnet levd med å ha tatt et valg om abort, men vi er selvsagt forskjellige alle sammen. Jeg føler det er umulig å angre på et barn man har, men fullt mulig å angre på et barn man ikke har. Hadde ikke mine foreldre tatt imot meg (jeg var ikke planlagt), så hadde de faktisk ikke hatt noen barn i dag..

 

Personlig opplever jeg at mange rundt meg, som i min verden, med litt omstilling helt fint kunne valgt å beholdt barnet i stedet for å ta abort. Opplever det litt for lettvindt å kunne ta abort i dag, når grunner som at "det var ikke planlagt" (og man er i et forhold), "det passet dårlig" etc blir brukt. Det hadde vel vært bedre å tenkt på det før man hopper til køys tenker nå jeg.. Selvsagt er det de som blir gravid selv om man brukte prevensjon, og det finnes jo også andre grunner som feks voldtekt etc som gjør situasjonen vanskeligere. Men uansett, jeg sitter igjen med et inntrykk, slik hovedinnlegger skriver, av at det er et press der ute, for i mitt hode er det mange som velger abort i stedet for å ta ansvar for barnet de bærer på.

 

Og for å dra det en innlegger sa om at dersom det hadde blitt forbudt, da ville strikkepinnene kommet fram etc.. Mener du at man likeså godt kan tillate omskjæring også da, så man slipper at også dette blir gjort i skjul? Nei, dette var vel å dra det litt langt.

 

Uansett folkens, tenk dere godt om, det er et valg for livet, og et valg du må stå for, planlagt eller uplanlagt gravid..

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Vampen er borte fra forumet for en stund om jeg har skjønt det rett så du får nok ikke noe svar fra henne...

Hun mistet sitt kjære lillegullet i uke 23...