HJELP, hva gjør jeg?!! (samme som 2.tri)

[Anonym bruker]

Jeg er snart i uke 28 og da er det kun ca 12 uker igjen til lille gutten kommer. Jeg og barnefaren er ikke sammen og har en veldig frem og tilbake kontakt med hverandre, han bryr seg ikke så veldig men sier han gleder seg til ungen kommer.

 

Jeg vil ikke at barnet skal gå glipp av sine besteforeldre pga han og det anstrengte forholdet vi har. Så hva gjøre jeg? Har aldri møtt foreldrene hans, de bor ikke langt fra meg og de vet hvor jeg jobber osv, men som sagt, har aldri hilst på de etc. Så hva gjør jeg når det nærmer seg? Burde jeg ta kontakt med de selv eller rett og slett vente og se om de tar kontakt? De vet at jeg er gravid og venter barn med deres sønn...

[2 søte]

jeg ville ha ventet litt å sett om de tok kontakt eller hva som skjedde. du kan jo snakke med barnefaren om de har sagt noe til han om hva de vil..

 

syns jo det er utolig at de ikke har tatt kontakt da, de skal jo bli besteforeldre, men noen trenger vel litt ekstra tid på å tilpasse seg..

 

lykke til!

[Winterlady]

Ville ha skrevet et brev til dem tror jeg

[Gjest]

Hei.

Jeg havnet i samme situasjon som deg, med spørsmålet om hvorvidt jeg skulle kontakte foreldrene til barnefaren eller ei..

 

Barnefaren hadde ikke engang gitt beskjed om at vi ventet barn og da var jeg allerede over 6 mnd på veg og vi bodde fortsatt sammen...

Jeg valgte derfor å ta kontakt med den vordende bestefaren pr mail, jeg har møtt ham én gang tidligere, da han var hjemme hos oss på middag

 

Bestefaren ble veldig glad for at jeg tok kontakt, de han innsett at sønnen ikke er den mest ansvarsbevisst i verden (for å si det forsiktig..) og har gitt beskjed om at de, han og hans nye kone, ønsker å være der for babyen når hun kommer, selv om barnefaren ikke kommer til å han noen kontakt med henne. Dette synd jeg er veldig flott, for selv om barnefar er en idiot, så behøver ikke resten av familien hans være tilsvarende...

Nå skal det imidlertid sies at både den vordenede bestemor og tante vet om situasjonen (og "tante" har jeg møtt mange ganger), men ingen av de har tatt kontakt med meg.

Jeg forstår meg ikke på slike folk, for det er så fjernt fra hvordan jeg selv ville opptrådt i en slik situasjon, håper jeg..

 

Syns du skal ta kontakt med dem når det nærmer seg, du. Kanskje tror de at du ikke ønsker noe kontakt med dem siden det er slutt mellom deg og barnefaren.

 

Jeg har fått tilbud om økonomisk støtte fra bestefar, men har gitt beskjed om at det er ikke nødvendig og heller ikke ønskelig. Dersom de ønsker å støtte babyen økonomisk, kan de heller opprette en konto for henne etterhvert. De skal i alle fall slippe å kompensere økonomisk for en far som ikke stiller opp.

Er uansett veldig takknemlig for at de ønsker å være tilgjengelig for babyen, slik at bebis kan få vite hvor hun kommer fra.

 

 

Lykke til!!

 

[MorraTeFreja]

Nesten godt å lese at det er andre med de samme tanker og problemer som meg selv.

 

Her har barnefaren sagt han ikke vil informere sin familie. (de bor i Danmark) dette har jeg vanskelig for å akseptere, og kommer til å ta saken i egne hender når tiden er moden. Han skal få lov å få resten av svangerskapet på seg (er 21 uker på vei nå) til å ombestemme seg, etter det ordner jeg det selv.

Jeg vil at hans mor og spesielt hans datter der nede skal få muligheten til kontakt dersom de ønsker det.

Vet ikke helt hvordan jeg skal gjøre det, men leker med tanken om å dra nedover på nyåret og ta kontakt ansikt til ansikt. Er likevel så ofte på besøk hos venner i DK. Det kan være at jeg sender et brev med bilde også, men jeg får se hva det blir til.

 

Hvis noen reagerer på at jeg vil dette, så vil jeg si at det handler ikke om meg, men mitt barns mulighet til å kjenne sine røtter, jeg mener det handler om identitet og tilhørighet.

 

Ønsker dere andre i samme situasjon lykke til med det dere velger å gjøre.

[Gjest]

Hei igjen...

Ser at jeg glemte å skrive at jeg møtte den vordende bestefar, etter at jeg først hadde kontaktet ham pr mail.. Jeg var på et seminar i byen hvor han bor, så det passet veldig bra,

 

Han fikk selvsagt ganske sjokk da han såg magen min, der jeg kom gående i 6 mnd, men var også veldig glad for at jeg hadde tatt kontakt med ham.

Han mener forøvrig at sønnen må ha en kraftig personlighetsforstyrelse, og jeg skal ikke si meg uenig i dét, for å si det slik... :-)

 

Jeg var i forkant veeeeldig usikker på om jeg skulle ta kontakt eller ei, siden det ikke var direkte min sak - men jeg tenkte på datteren min og er i etterkant veldig glad for at jeg gjorde det.

 

 

Lykke til, alle sammen. Tenk på barnets beste og blås i hva barnefaren evt måtte mene...!

 

 

 

 

 

[Winterlady]

Ex'en min virket til å begynne med som om han ville holde det hemmelig at han skulle bli far- og jeg tenkte for meg selv da at jeg nok hadde gitt ham et ultimatium om å fortelle foreldrene hans det, og sagt at jeg ellers kom til å kontakte dem. Men han endret seg med tiden, og fortalte det i ca tredje måned til dem. Moren hans ble overlykkelig over å skulle bli bestemor, skrev brev til meg kort tid etter og har møtt meg på cafe- mens faren hans foreløpig ikke har sagt noe særlig eller ytret ønske om å møte meg.