Hva kan deres 2 åringer?

[Anonym bruker]

Gutten min på snart 2 år, virker ikke så interisert i å prate så mye, selv om jeg prater mye med han og f.eks peker i peke boka hans for å kansje få han til å lære noen nye ord, så babler han i vei på eget baby språk. Han svarer altid, men bare noe uforstålig. Eller han prater mye, men så mye som vi forstår.

Han sier bare rundt 20 forskjellige ord, noen som har noen forslag på hvordan jeg kan lære han ord fortere? Det er liksom som om han ikke er interisert i å lære nye ord.

 

Når det gjelder andre ting lærer han fort, vi har f.eks en 4-hjuling som han har fått sitte på med noen ganger og den har han lært hvordan han skrur på -det lærte han fort, det er masse andre sånne ting han lærer fort.

Han skjønner hva jeg mener når jeg spør om mamma kan få kos, hvor er pusen, hvor er hesten og kan du finne skoa. Da peker han hvor hesten eller pusen er, henter skoa sine eller gir mamma en kos.

 

Men er vel kansje normalt at noen har lettere for å lære det motoriske enn å lære å prate da. Jeg har begynt å bli litt engstelig for om han er unormalt sent ute med språket.

[Anonym bruker]

Han prater mye, men ikke så mye som vi forstår skulle det stå, glemte et ikke inni der.... hehe

[Kavringen_74]

Jeg tror ikke du skal bekymre deg så mye. Jeg var selv sent ute med å prate. Min mamma har fortalt meg at hun tok meg med til kontroll men alt så bra ut. Så en dag da jeg var 3 år begynte jeg å prate helt rent.

Det kommer nok med tiden

 

 

[Gjest]

Min er 21 mnd, men jeg svarer likevel jeg for jeg synes han er blitt så "stor" i det siste.

 

Han snakker endel, også i setninger, og gjør seg dermed greit forstått. Han forstår overraskende mye av hva vi sier, følger uproblematisk beskjeder som "Nå skal vi snart opp å stelle deg, så vis du er tørst må du gå ut på kjøkkenet for å drikke nå". Han synger mye og lærer fort nye sanger, men synger ikke alle rent.

 

Han viser at han gjør seg tanker om ting og former egne meninger, f.eks ville han en dag overhode ikke ha på seg sandalene, han skulle ha joggesko for det var det han hadde sett for seg tydeligvis da jeg sa at vi skulle ut. Han kan bli hysterisk om jeg gir ham et glass vann til frokost når han sier "tøst", da snur han seg mot kjøleskapet og sier "me" mens han gråter. Da sljønner jeg jo at han heller vil ha melk som han pleier å få til frokosten. osv. Utrolig godt å se at han har vilje og meninger og nå klarer å få dem frem!

 

Han kan sjamere meg og alle rundt ham i senk når han bare vil, han er en skikkelig liten solstråle med mye godt humør :-) Men han kan også bli sint og aggressiv og dytte eller slå. Nå fikk vi nylig vite at han er tunghørt pga væske i mellomørene så det kan jo forklare endel av den oppførselen. Han blir frustrert av å høre dårlig og skvetter lett når vi kommer innpå ham bakfra og da tilsvarende sint. Før la jeg ikke merke til at han skvatt, men nå som jeg vet at han ikke hører oss så godt så ser jeg det jo.

 

Han klaterer over alt. Bygger tårn med duplo klosser. Leker gjemsel med broren på 3,5 år både gjemmer seg og og står på kjøkkenet og teller (her forleden telte han faktisk til ti! Helt riktig, holdt på å få sjokk) før han leter etter broren sin som da har gjemt seg. Han plukker på alt han kommer over, kan sitte lenge i ro med en ny og spennende ting for å utfroske den. Han leker med biler med stor innlevelse og han kan spørre om å byttelåne leker med broren i stede for å bare forsøke å ta dem slik som før.

 

Kunne ha skrevet lang, lang liste jeg, men får vel stoppe her ;-)

[Anonym bruker]

Jenta mi prater som en foss, vi tok henne med til helsestasjon og de ga oss tilbud om en egen lærer til henne ettersom hun er så flink, alt er tydelig å klart, hun sier tatovering bla. kan alle kroppsdeler i alle fall 10 farger, vi synger alfabetsangen sammen. hun er bare kjempeflink.

 

Jeg takket nei til tilbudet fra helsestasjon da hun bare er 20 mnd. Jeg mener at barn skal være barn.