21. uke

[moderen]

Tar sjansen på ny overskrift - 2 uker til og vi er blant de levedyktige... kanskje.

Er på dag 11 av vårt private mareritt - det føles som 3 måneder.

Lekker fortsatt, men det betyr jo at det produseres fostervann... Fortsatt ingen bakterier. Og junior hopper og spretter.

Situasjonen er merkelig...

Vi forsøker å leve så normalt som mulig - heldigvis har vi ikke planlagt noen ferie i sommer - skulle ta det på sparket... jommen sa jeg spark!!

Ungene er kjempeflinke og hensynsfulle - og muligens altfor håpefulle.

Og dere her inne - deres gode ord og heiarop er jeg blitt helt avhengig av... Tusen takk for all støtte!

Klem fra

[Ronja65]

Vi følger med og krysser alt som krysses kan. Forstår at det er et mareritt.... Men ikke glem kinadoktorens ordinasjon. Så lenge det er liv, så er det håp.

 

klemz

[temasti - vil ikke ha nr 4]

Heia, HEia, HEIA!!!!!!!!!! Du skal se at det at du deler marerittet ditt med oss gjør at du involverer oss alle i et stort lite mirakel. Mirakler skjer nemlig! Tro kan flytte fjell heter det jo, og det ser ut til at det er en sterk liten krabat du bærer på!!!!

 

Hilsen en som ikke lenger hører til på denne siden, men på DiB... Vi vil veldig gjerne se deg også der inne etterhvert...

[Dingeling]

Hei moderen..

håååper virkelig at d går bra med deg og at d hersens vannet holder seg der d skal.. =]

krysser alt jeg har!!! =)

[ventermaibaby]

Hei moderen.

 

Har lest igjennom den andre "tråden" din og må bare ønske deg masse masse lykke til.

 

Håper du produserer så mye fostervann at den lille kan være i magen en stund til.

Det er sikkert tunge stunder og tusen tanker som kretser rundt i hode, men vi får krysse det vi har og håper du får en lykkelig resultat.

Og at du får et nurk å kysse og klemme masse på, (som jeg gjør med min etterlengtete prinsesse på 6 uker.)

 

Hilsen ei som ikke hører til her mer, men ikke klarer å la være å lese innleggene fra dere som ventet..

 

Klem fra

[dimoren]

Du blir ikke kvitt heiingen og hoiingen vår!

Jeg håper så inderlig at dette går veien, og at lille tøffing holder seg der han skal være lenge ennå!

 

 

[Unnemor]

Hei, Moderen!

Jeg er så glad for at alt går så godt.....knip igjen og ta det rolig fremover. Håper du klarer å koble ut innimellom, selv om det sikkert er nesten umulig - synes du er utrolig tapper!

 

Lykke til, jeg krysser og krysser og tenker masse på deg!

 

Stor klem

[KMB]

Vi heier som bare det her, -og krysser det som krysses kan. Jeg har en god følelse om at dette går bra!

 

Lykke til videre!

[mammapåny]

Dette skal gå bra!!!! Heier på deg og din lille tøffing. Bare 2 uker igjen nå så skal du se at det går bra. Tenker masse på deg.

 

Klem fra

[3småskatter:0)]

Hei igjen moderen:0)

Jeg har en god følelse på at dette skal gå bra.

Du har en skikkelig tøffing i magen som ønsker å holde seg der litt til.

Dere er gode begge to som virkelig står på.

Jeg følger spent med på din situasjon og tenker masse på deg...

 

Mange stå på klemmer sender jeg til deg:0)

 

Hilsen lykkelig mamma som blir mamma igjen:0)

[HMS *endelig mamma*]

Hei moderen!!

 

Leste nettopp den andre tråden din, og når dette er så spennende for oss om følger med her inne, kan jeg ikke engang å ta innover meg hvor ulidelig spennende dette må være for dere!

 

Men, det høres ut som om du bærer på en skikkelig "fighter"! En som nekter å gi opp og som VIL være der inne lenge nok til å få komme ut i den store verden og hilse på mamma, pappa og storesøsken!

 

Mange heiarop kommer herfra også, og en liten ekstra "stå på, lille venn!" til krabaten der inne!

 

Klemmer fra

[moderen]

Hei igjen.

Ny us i går - intet nytt, kanskje muligens litt mere vann - fortsatt liv, men det visste jeg jo.

2 uker ja... innen den tid må vi også ha bestemt oss 100% - ved 22 uker kommer man inn under en helt annen lovgivning, og kan ikke bestemme selv lenger.

Helt realistisk, så var det en grunn til at vi valgte FP... Og nå sitter vi her med et kromosomfriskt foster (snart baby) som risikerer alle mulige og umulige skader pga lite vann og sannsynlig veldig prematur fødsel...

Og leser til øyet blir stort og vått om alle dem det har gått veldig bra med... Og tenker på dem vi har i kretsen som har barn med grader av handicap som vi ikke tror vi hadde holdt ut å leve med...Og nødig vil at våre andre barn skal "arve" ansvaret for.

Nei, dere - dette er et dilemma jeg ikke unner noen.

Når det er som tyngst er det nesten fristende å ønske en slutt på det...

Ny us på onsdag. Vi bør bestemme oss da - enten velge å tro på de veldig dårlige prognosene, og ta konsekvensen av det, eller kjøre på, og satse 100% på at dette skal gå.

Kan noen komme og bestemme litt her??????????????

 

 

 

 

 

[mammapåny]

Jeg kan nok ikke bestemme noe for deg, men jeg kan fortelle om vår opplevelse.

 

Da jeg var gravid med eldstejenta vår begynte jeg å lekke fostervann i uke 28. Jeg hadde noen store "lekasjer" innimellom som kroppen ikke klarte å dekke opp med reproduksjon av fostervann. Det ble hele tiden mindre og mindre til hun bare hadde en liten pytt forann ansiktet. I tillegg fungerte morkaken dårligere og dårligere og de målte at babyen mistet mye vekt. Var til kontroller annenhver dag og fra uke 33 hver dag. Til slutt ble jeg innlagt på sykehuset. Da vi passerte uke 36 ble bevegelsene merkbart mindre og de registrerte at fosterlyden ble dårligere så det endte med et hasteks. De målte mengden fostervann som var igjen til under 1 dl og det var helt brunt. Jenten vår veide 1555 g og var 41 cm. Hun var 50 % dysmatur (undervektig). Fikk opplyst at de fikk henne ut i siste liten da hun ikke ville ha overlevd et døgn til i magen.

 

Jeg fikk aldri noen infeksjon. De vurderte å gi meg antibiotika forebyggende, men siden jeg er allergisk mot penecilin ble det bestemt at det skulle vente til jeg evt. fikk en infeksjon.

 

Vi fikk også dårlige utsikter pga den tøffe starten, men de spådommene er gjort til skamme. I dag har vi en funksjonsfrisk jente på 7 år som ikke henger etter hverken motorisk eller intellektuelt. Hun strikker huer så det suser og er en ekte lesehest. Danser ballett og spiller fiolin. Ikke engang briller må hun bruke.

 

Jeg vet at valget er vanskelig, men det finnes også solskinshistorier innimellom slik som vår. Jenten vår klarte seg i 8 uker inne i magen med nesten ikke fostervann i det hele tatt i tillegg til dårlig fungerende morkake.

 

Jeg tenker på dere og ønsker dere lykke til med valget

[Northernlights]

Henger meg på denne "MIRAKEL TRÅDEN" jeg også!!

Heia-heia!

 

Hvil deg masse =)

Du skal se alt går bra!

[MegOgAlleMine]

hei

 

krysser alt som finnes for at det skal gå bra med den lille i magen din..ikke gi opp!!det finnes solskinnshisorier over alt, hold deg til dem...og om skulle være at dere får et barn med en eller annen grad av hemming, så tror jeg dere greier det også! du virker som et sterkt menneske, og det tror jeg den lille krabaten din er også

[Anonym bruker]

Jeg skrev i det andre innlegget at du er en helt, og gjentar det her.

 

Det er tungt å være helt. Det er helt forferdelig. Jeg var helt i 3 mnd, og har slitt i to år pga det. Både fysisk og psykisk. Men jeg angrer ikke. Aldri. Det var ikke noe alternativ. Og gutten min er beviset som minner meg på at jeg valgte rett selv om det har kostet.

 

Du har all mulig forståelse og støtte uansett hva du velger. Jeg håper du fortsetter å kjempe, for jeg føler jeg kjenner gutten din etter all skrivingen.... Men ingen som ikke har tenkt de tankene du nå må gjennom skal ha lov til å dømme. Jeg har tenkt dem da gutten min fikk dødsdommen (uke 22), og dømmer likevel ikke. Tankene er forferdelige og frustrerende og utmattende og ... ja... uff... det er ikke mulig å finne svarene på hvordan det vil gå for dere uansett hvor mye viten man søker. Internett kan ikke gi svaret i denne situasjonen. Det er så klaustrofobisk.

 

Får han i seg væske?

 

Hva føler du selv? Er han lykkelig der inne?

[Anonym bruker]

PS. Sjansene hans til å klare seg øker hvis du spiser og drikker sunt. Hold deg unna koffein og alt annet som er riefremkallende. Mediter om du kan det og bruk all tiden til å samle mentale krefter og tenke sterke, lyse og positive tanker.

 

Klem til deg og dine!

 

SMIIIIIIIIIIIIIIIL!

[Lavendel*06*10*]

Tenker masse på deg og dine !!!

 

 

[*Lissi*]

Kan ikke forestille meg hva du går igjennom, men sender deg en stor klem! Små mirakler skjer hver dag, og du skal se at babyen i magen din er ett av dem....

 

 

Stor klem fra

[prinsessesøsken-ønskes]

xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxer fingre og tær for deg og beisen i magen! håper virkelig dette får en lykkelig slutt og at vi ser deg inne på DinBaby - og ikke minst at lillevennen kommer ut av magen frisk og fin:)

[Stor_smil]

Heia heia med duskedamer og hele pakken!

Har alle fingre og tær krysset for deg. Ønsker så inderlig inderlig å lese om noen uker at dere har nådd den magiske grensen. Skal tenke hardt og håpe hardt, og satse på at det er med å hjelpe.

 

En stor og varm klem til deg, og ett stort håp for den lille spiren!!

 

Klem fra Ida

[druett-gutten kom 030106:)]

Hei modern:)

Krysser alt jeg eier og har:)

Ber en liten bønn for dere.

 

[Pike 28 ♥alene med 2 søte små♥]

Jeg synes du er utrolig tøff, moderen!!! :-D Stå på!!! ikke gi dere nå! Dette kommer til å gå bra! Har du kjempet deg hit, synes jeg du skal fortsette å kjempe, mot alle odds! :-D

 

 

 

 

 

Go`klem til deg og den lille tøffingen i magen!

[Trym`s mamma]

Henger meg på....

Er ikke religiøs, men tror jeg ber for dere alikevel....i tilfelle det hjelper.

 

Tror desverre dette er et valg jeg ikke vil hjelpe deg med å ta...alt for vanskelig.

 

Ønsker dere masse lykke til, uansett hva dere velger.

 

Mange klemmer og gode tanker

 

 

[cielo *to barns mamma*]

Hører egentlig ikke til her, men må inne å sende gode vibber til deg. Lykke til!!