Der gikk mitt håp i 1000 biter

[waiting for an angel]

Negativ blodprøve og besviken. Håpet inn i det lengste at den var positiv men nei. Har varit beredd på dette lenge og fakta er at jeg ikke kommer til at få egne barn. Har sagt at nok er nok og står i adopsjonskø så førhåpningsvis blir jeg mor på en eller annen måte.

 

Livet er ikke rettferdig alltid men hva kan jeg gjøre. Skulle så hemskt gjerne oppleve det med at få egne barn men det som gjør at dette føles frustrerende er at jeg har varit gravid i ung alder men valgte å avslutte det og resultatet viser seg at det var min eneste sjanse!!?? Kan ikke la være å tenke på at det straffer seg, men that`s life.

 

Nå återstår det at si det til den nærmeste familien at det siste forsøket blev misslykket også og barn fra min side blir det ikke. Men en adopsjon virker også så langt inn i fremtiden så jeg vet ikke. Allt kan ikke komme fort nok liksom.

 

Håper at alle her inne kan og vil bli gravide her. Dere fortjener det allesammen.

 

Lykke til videre

 

masse klemmer fra

[Ann-ch.]

Hei du!

 

Dette var trist. Og livet er ikke rettferdig nei. Håper det ordner seg for dere med adopsjon en gang fremover. Lykke til videre.

Trøsteklem fra

[En gang mamma?]

Hei ville bare si at jeg føler med deg. Vet hvordan du har det. Fikk mens før helgen,da hadde vi gjennomført vårt 7.og siste forsøk. Så her blir det ingen barn i magen heller-. Men vi er i gang med adopsjon. Søkte 1. aug.05 Ringte i går for å høre hvorfor de bruker så lang tid på sosialrapporten.6 mnd lengre enn lovet så langt. Så etter ferien må den være klar.

Man får tro at livet har noe utrolig fint å tilby oss når vi har kommet oss gjennom dette helvete. For det er sånn det føles. Utrolig urettferdig. Andre produserer uten å tenke over alt som skal klaffe. Og tar alt med en selvfølge.I dag møtte jeg en venninde som fortalte hun var gravid. Slike beskjeder møter mann i mange år. Klart man får satt psyken på en STOR prøve. Men jeg må presse meg til å tro at også vårt liv blir i medvind. Jeg og mannen min har det utrolig fint sammen,og jeg vet at livet med han vil fortsette å være det,også uten barn i årene som kommer også.

Jeg ønsker deg all lykke og håper du finner en løsning på det hele.Så kanskje blir vi adoptivmødre snart!!!! Slipper svangerskapskvalme og bekkenløsning i allefall:D Må se noe positivt på det...Hvilket land søker dere? Vi søker til Colombia. Få høre fra deg hvis du ønsker det. TVI TVI

[Tiny dreams ♥]

Det var trist lesning

 

Håper det går bra med deg..

[Sara72]

Å dette var trist! Livet er ikke rettferdig når det gjelder fordelingen av barn, det er sikkert. Selv om det må være vanvittig tungt å si stopp for flere forsøk, så åpner det i det minste for en ny tilværelse med nye muligheter. Det er jo ikke så rent lite disse prosessene sliter på oss. Godt å høre at dere er i gang med adopsjonsprosessen. Den er jo også lang og slitsom, men utfallet er i det minste mye mer sikker!

 

Ønsker deg masse lykke til videre!

[Paddelora]

Kjempetrist at det ikke gikk denne gangen!

Håper at ventetiden i adopsjonskøen ikke blir lang.

Lykke til videre.

 

Mange trøsteklemmer fra

[Smilet:)]

Vil bare få gi deg ein riktig god trøsteklem:)

Dette var trist å høra..

Håper inderlig du får oppleva å bli mor ein dag, om det blir graviditet el. adopsjon. Ikkje gi opp!!

Må si det går litt opp og ned her og med optimismen, men velger å tru at det ordner seg ein dag!

Ha ein riktig god sommar, samle krefter og stå på vidare!

 

Klem fra

[Tusseline]

Dette var utrolig trist å lese, hadde håpet vi var flere som ville lykkes og kunne komme med gode nyheter, men livet er jævlig urettferdig, det er helt sikkert.

Jeg håper og krysser alt for at det vil ordne seg med adopsjon og at dere kommer lykkelige ut av det til slutt..

 

Mange trøsteklemmer fra lille...

[nusse 77]

huff nå ble jeg skikkelig lei meg,livet er bare så urettferdig noen ganger..

ønsker deg lykke til vidre, jeg er sikker på at du blir "mamma" en gang,ditt eget eller adopsjon får tiden vise..

ønsker deg alt godt,ta godt vare på hverandre..

klem fra

 

[Snooopi]

Kjempetrist at det ikke lykkes.... Det er som et lotteri, det her...

Håper du får 1.premien likevel og blir mor til verdens beste barn! Jeg ønsker deg lykke til med prosessen og videre i livet.

 

Mange trøstebamseklemmer fra

[waiting for an angel]

Takk for all omtanke!

 

Dere skjønner nok at det værmer og at det er dere som skjønner hvordan det føles innerst inne. Alle forsøker og trøste men det låter så enkelt men ærligt det føles ikke så tungt lenger. Har varit beredde lenge nå på at resultatet kunne bli sån. Skal livet få en sån vending så får jeg følge med på det. Så håper at en adopsjon kan gå i boks og at vi ikke helt plutselig tilhør de som ev. ikke får godkjent en adopsjon. (kan liksom ikke la være å tenke sån) Har alltid haft uflaks føles det som.

 

Men vi står nå fortsatt i kø før adopsjon så når vi kommer igang vet jeg ikke men håper på nån gang etter nyår. Barnet kommer da forhåpningsvis fra Kina.

 

Lykke til jenter og håper på mange pos.tester 2006

 

klem

[Tinna*med nytt barn i juli!*]

Hei "waiting for an angel"!!

Føler med deg og selv om jeg ikke kan si at vi er i samme båt (for jeg har en sønn født 2002) - vet jeg hvordan følelsen av straff er etter provosert avort. Jeg avsluttet også et svangerskap da jeg tilfeldig(!) ble gravid som 20 åring. Var ung (dum) og tenkte aty jeg ville få barn senere alikevel - + at han jeg var med var jeg nylig blitt sammen med. Ville leve livet, ta utdannelse, reise etc...før barn. Men slik har jeg forstått det nå i ettertid, kan man ikke bare sitte å velge selv. Jeg har nå nesten 3 år med prøving bak meg og står på liste til IVF. Ble faktisk gravid i april, endte med SA i uke 7 (føler også at det er en slags straff fra Gud...) Grunnen til at dette ikke går veien vet jeg ikke - men kan ikke la være å tenke at det er en konsekvens fra den aborten jeg gjorde. Angrer i dag, selvsagt. For jeg ser at det å få barn er ingen selvfølge.

Håper det går bra med deg og ønsker deg all lykke fremover!

Det går bra skal du se.