Gruer og gleder meg....

[Anonym bruker]

Siden min datter var mellom 3-4 år har jeg begynt å lure på om det er noe med henne...hun har ett sinne som er veldig skremmende som utløses veldig raskt av små bagateller, og virker nesten som hun er i sin egen verden når dette pågår!! Snakket da med helsesøster men fikk til svar at dette var trass,jaja tenkte jeg det går vel over, men trassen har nå vært sammenhengende i snart 4 år og blir egentlig bare sterkere noe som til tider er veldig frustrerende når vi er med andre! men det som har plaget meg mye er at hun har veldig dårlig selvtillitt og egentlig er kjempe flink til mye, men redd for hva andre syns...er veldig aktiv og krevende... dette med mer ble tatt opp med klassekontakt og hun kunne fortelle at min datter var veldig snill og ikke bråkete på skolen og flink til å lære selv om hun virket ukonsentrert og usikker, så hun har avtalt møte med ppt på skolen , der jeg, hun og ppt skal få snakket sammen om erfaringer både på skolen og hjemme! Gleder meg på en måte for å få snakket ut og på en måte få bekreftet at ting er normalt, men gruer meg også for det er ikke artig og fortelle "negative" ting om sitt eget barn! Jeg ble henvist til en side her på nettet om adhd, www.nicolaisens.com, og der var det som å lese om min egen datter side på side, for adhd er ikke bare bråkete barn....og på en måte har jeg satt meg selv en diagnose på henne, uten at det er påvist....