Mange som klager på mennene...

[Anonym bruker]

Hei,

Je leser stadig om nye innlegg her om dere som klager på mennene deres; stiller ikke opp, forstår ikke, engasjerer seg ikke etc... Er det dere som er hormonelle og krevende, eller ha dere faktisk så fraværende menn??

Mener ikke å tråkke på noen her, men blir så sjokkert over det jeg leser. Vi er gravid og har valgt å ta et barn til verden med partneren vår. Mener da at forholdet burde være så stabilt at det skal tåle litt hormoner og endringer i livsstilen. Er det mange som er unge og kanskje ikke var moden nok til å gå gjennom dette? Var barnet ikke planlagt og forholdet hadde vart i kort tid??

 

Skriver dette bare for å få forståelse for forholdene deres, ikke for å sverte noen...

[Gjest]

Hehe, tror mye av innleggene som kommer er basert på frustrasjon - som er godt og nødvendig å få ut )

[førstefødt, 31 år, Bergen]

Det er i slike situasjoner som graviditet og/ eller omsorg for barn at man virkelig får "testet" forholdet......... ;-) Da kommer helt nye sider ved partneren (begge) til syne - gode og dårlige.

 

Ikke unaturlig at en del opplever frustrasjon over manglende støtte/ interesse, eller en voldsom overraskelse over hvor mye mannen faktisk stiller opp.

 

Tror nok også at likestillingen har en del igjen å gå, mht husarbeid mv. Ser at folk ofte skriver at "han er flink/ ikke flink til å hjelpe til" - og det sier i grunnen det meste...... Tror nok omstillingen for en del menn kan være stor mht arbeidsbyrde og ansvar. Ikke alle takler det like bra.

 

Og en del jenter har kanskje store forventninger til mannens engasjement på et tidlig stadium, fordi vi selv opplever masse endringer- noe som igjen fører til frustrasjon når mannen ikke engasjerer seg godt nok.....

 

Jeg antar vel også at det sitter mange fornøyde damer her inne på BIM, som ikke skriver innlegg om det.

 

??

[A4 Husmor....]

Jeg tror det er en blanding!

Litt hormoner over lang tid som kan bli forstyrrende og rett og slett feil valg av menn.

 

Jeg trenger ikke å gå innom BIM for å finne eks. på dårlig valg av menn....

Har noen rett i vennegjengen

[*bolla pinnsvin*]

Har ennå ikke skrevet noe "duste-mann" innlegg her, men har begynt på det mange ganger, kan du tro! Innimellom er samboer den teiteste i hele verden, mens andre ganger er han den beste og fineste jeg vet om! Tror nok bare det er hormonene som gjør det, for humøret går litt opp og ned. Er nok ikke så lett for de stakkars mennene våre å vite hva de skal gjøre med oss innimellom, for det blir galt uansett.

 

Min konklusjon på det hele er at samboeren min faktisk ER den beste og fineste jeg vet om, så får det heller være greit at han er litt teit innimellom

[Anonym bruker]

Jeg synest ikke de innlegga der mannen skrytes opp i skyene for å gjøre helt alminnelige ting er så mye bedre. De får ofte fletta inn i samme greia hvor fantastisk de har det materiellt og økonomisk,så kan virke mer som status innlegg. De som har et stort hevdings behov og at hele verden må vite hvor godt de har det sammen blir jeg litt forundret over (har de det så bra da egentlig?) Jeg synest det er fint med de en virkelig ser er oppriktige,kjekt å høre at mor og far har det bra,men vi trenger ikke vite alt Tror nok disse(først nevnte) også helst kommer fra de yngste ja.

[mamma4?]

Kanskje mennene bør klage litt på oss også. jeg har termin på fredag og er helt irrasjonell for tida. Stakkars mann. Jeg har født før termin begge ganger tidligere og hadde forventet å ha født nå. Så nå er det hormoner og skuffelse, håp og forventning i skjønn forening. Jeg forventer at han skal være oppmuntrende, delta i sex og være en god far og leke med barna og legge dem når jeg er trøtt og lei. Alt går på mine premisser for tida. Han "må" spørre om lov til å gå ut, mens jeg sier, nå tar jeg en times spasertur og ser om det kan skje noe. Han venter jo like spent som meg. Nei, stakkars mann. Logisk vet jeg at jeg er vanskelig for tiden og periodevis klarer jeg å være logisk. Men... Vi snakker om det og ler litt av det og har det greit. Heldigvis er det VM i fotball, så han synes det er greit å sitte inne om kveldene.

[Laila&Peter (Og Maya)]

Nå har det seg slik at når noe er nytt for en eller begge to da, så vet man ikke på forkant hvordan det kan bli, så akkurat dette med hvordan partneren takler en anerledes hverdag kan man faktisk ikke forutsi første gangen man går svanger :-)

 

Nå har min mann og jeg gjort dette noen ganger tidligere og vet hvordan vi er, så her fungerer alt supert, men som sagt så er det visse ting man ikke kan forutse. Spesielt førstegangsfødende.

[minimy m Emma & Emil!]

Jeg har skrivd noen sånne innlegg, for noen ganger blir jeg så j*#%g irritert på sambo.. Men skal forsikre deg om at det er HORMONENE!! Han er ikk sånn bestandig!!

 

Må bare få det ut inni mellom, å da er det greit å skrive det her på BIM!!!

 

Hvis det plager deg så masse, så hadde jeg latt være å kikka på de inlegga!! Man skjønner som regel hva innlegga handler om!!!

 

Klemmer fra

[Anonym bruker]

Hei, Jeg er en av de som har skrevet inn et innlegg om min samboer. Men det viste seg å være noe jeg ikke hadde trengt å bekymre meg for. Hadde det ikke vært for hormonene mine så hadde jeg ikke reagert så kraftig som jeg gjorde, av den grunnen at jeg stoler på min partner men merker jeg har lettere for å hoppe til verste konklusjon selv om jeg VISSTE bedre. Det er vel den frykten jeg har for å bli alenemor som tar over visst noe virker skjevt, så mange rundt meg skiller lag og krangler så tottene fyker. Er selv et såkalt "skillsmissebarn", så tanken skremmer meg fordi den opplevelsen jeg hadde av å vitne mine egne foreldre krangle opp igjennom oppveksten og samtidig ha en far som ikke bryr seg.

 

Jeg vet jeg har verdens herligste fyr, men ingen er jo perfekte. Han hadde visst ikke helt vært klar over hva han gjorde, når han svarte på den emailen. Det var bare et internet kontakt firma som hadde tatt kontakt, og han hadde bare svart "jada" på en henvendelse fra dem og endt opp med et brev i postkassen om en singel kvinne i samme område.

 

Men nå er alt oppklart og vi har fått snakket skikkelig ut om hvordan denne graviditeten har påvirker oss begge. Vi opplever dette for første gang begge to, og har nok ikke vært klar over for mye stress enkelte dager har vært med hormoner og jeg som har hatt vondt både her og der. Det er klart det er vanskelig for han å sette seg inn i hvordan jeg har det hele tiden, har nok klaget en del ja.

 

Vi har uansett hatt et behov for å snakke ut om hvordan vi har det nå med graviditeten og fødselen som bare er uker unna. Det at jeg fikk panikk pga det tullet henger også sammen med at vi ikke har hatt et like godt kjærlighetsforhold de siste mnd...det tar på når intimiteten forsvinner litt, og vet nå at det må vi jobbe med så den ikke forsvinner helt etter at datteren vår er født.

 

Jeg må nok bare konkludere med at jeg har en herlig fyr...han er ikke perfekt, men det er ikke jeg heller. Han sier han er glad i meg og at det er meg han vil ha, og det har jeg visst hele tiden...det er bare hormonene som har gått helt i vrange. Heldigvis er det ikke mange ukene igjen til vi får treffe vår lille datter.

 

Det skal bli godt å få kroppen tilbake til det normale.

 

Beklager at det ble så langt:-)

[Anonym bruker]

Når du virkelig elsker noen så er det mye følelser i bilde. Den du elsker mest er også den du hater mest.

 

jeg kunne aldri blitt så sint på noen andre enn jeg av og til blir på sambo. Dette fordi jeg har MASSE følelser for han...