Noen med erfaring med sen start i barnehage?

[cielo *to barns mamma*]

Datteren min vil være nesten fire år når hun begynner i barnehage til høsten. Driver familiebarnehage hjemme så hun har gått i den til nå sammen med sin venninne på fire år. Heldivis begynner de i samme barnehage. Hun har av en eller annen grunn fått for seg at bhg er kjempe-skummelt og vil ikke begynne der for sitt bare liv. Hun får helt angst bare jeg nevner det. Jeg tror jo at denne angsten vil gi seg når hun ser at hun ikke kommer til å bli overlatt helt til seg selv (hun tror hun skal være der alene når jeg ikke skal være der, selv om jeg sier at andre der skal passe på henne), men jeg håper bare hun vil prøve, og ikke bare få helt panikk bare hun nærmer seg barnehagen. Uff, jeg gruer meg så sinnsykt til dette her.

 

Noen med erfaring?

Takknemlig for svar!

 

 

[papoyo]

Barn er forskjellige, og i de 11årene jeg har jobbet i bhg så har jeg vel vært borti de fleste varianter. Hvor lett det er for en 4åring å begynne i bhg, vil jo komme an på 4-åringen selv. Hennes personlighet. Du må iallfall snakke mye med henne. Reis på besøk i bhg etter stengetid og leik ute der. Ring og hør om dere kan komme på besøk og se mens det er voksne og barn der. Kjenner hun noen andre som går der? Kanskje dere i løpet av sommeren kan finne noen i nærmiljøet som går på hennes avd, og som hun kan bli kjent med på forhånd.

 

Bruk lang tid på tilvenningen. Gå aldri fra henne der uten å si i fra til henne. Selv om hun blir lei seg, må hun få vite når du går. Hvis du kan så la henne få korte dager, slik at hun får følelsen av at du kommer fort tilbake.

 

Men snakk med din kontaktperson i bhg om dette. La henne få vite om dine bekymringer.

 

Lykke til!

[cielo *to barns mamma*]

Takk for svar:))

 

Har vært mye i denne barnehagen tidligere, både jeg og datteren min kjenner de som jobber der (gått i åpen barnehage der i nesten 3 år), hennes beste venninne som nå er i barnehagen her hjemme, skal begynne der to dager før. Hun kan jo ikke få det lettere ??!!

Allikvevel får hun helt angst bare jeg nevner det, synes det er vanskelig når hun blir så redd og lei seg. Men skal, som du sier, snakke mye med henne fram mot august så håper jeg det blir bedre. Har også mulighet til å bruke lang tid til tilvenning heldigvis...