Kjære, snille damer - lurer på om jeg kan få plassen min tilbake?

[nungo]

Jeg var en del på disse sidene i begynnelsen av året og kjenner igjen flere navn; kanskje noen husker meg også? Jeg testet positiv rundt påsketider og alt gikk veldig bra til for omtrent en uke siden, da jeg dessverre begynte å blø (i uke 139. Skal gjøre en lang og trist historie ganske kort, men etter diverse udnersøkelser, var det nok ingen tvil om at jeg hadde en MA. Kjente vel også selv at jeg ikke var gravid lengre, før ultralyden viste at fosteret hadde sluttet å leve rundt uke 9. I og med det var en MA måtte jeg gjennom en medisinsk abort. Det var helt grusomt, men dessverre vet nok mange av dere allerede dette gjennom egen opplevelse. Jeg var for så vidt følelesesmessig avklart den dagen de stratet aborten (da hadde jeg vist om det noen dager), men jeg var helt uforberedt på den fysiske delen. Skal spare dere for detaljer, men det var nok det var nok det værste, jeg noen gang har gått gjennom - og så til ingen nytte.

 

Vel, slik er livet også, og det er vel kanskje en mening med det også.

 

Håper det fortsatt er en plass til meg her, for vi gir oss vel ikke med en gang? Vet ikke når vi starter aktivt med prøving igjen, men jeg må i alle fall få kroppen min i "form" igjen.

[trollet66]

Klart det er plass til deg !!!!!! Ü

 

Forferdelig leitt å lese om det som har hendt, føler så absolutt med deg ettersom jeg har vært gjennom det samme selv. Det erste er den følelsesmssige delen, men det kommer seg etter en stund det også. Viktig å fokusere fremover.

Ønsker det all lykke videre!!!!!

 

STOOR klem

[ElinaN]

Kjære nungo, jeg vet akkurat hvordan du har det, hadde en MA for snart 14 dager siden, kom ikke lenger enn til 9+1. Triste greier, og som du skriver kanskje det er en mening med det. Akkurat nå er det vanskelig å skjønne det.

 

Jeg er ganske ny på disse sidene, men klart det er plass til deg her. Vi får bare krysse fingre og tær for at ingen av oss blir her altfor lenge.

 

Klem

[Agne]

Stakkars deg da Nungo, dette var veldig veldig trist. Har selv vært igjennom en sa og det er skrekkelig, skrekkelig. Det som jeg syntes var verst er alderen min og den "bortkastede" tiden. Får litt panikk av at tiden går. Lykke til med videre prøving. Klem fra meg!

[♥♥Vilsågjerne♥♥]

Hei på deg nungo:)

Trist å se deg tilbake igjen.Jeg håper dere lykkes på nytt snart,og at dere ikke mister motet helt.Ønsker dere lykke til jeg.

Klem:)

[martine68]

Kjære nungo. Klart jeg husker deg. Jeg synes det forferdelig trist at du kommer tilbake hit. Jeg har lest litt inne på "gravid moden alder" siden og har skjønt hvilken vei det bar. Du har vært gjennom en tøff periode som man trenger tid til å komme over. Man må ta den tiden man trenger både psykisk og fysisk.

 

Håper du klarer å se framover etter en stund og tenke på at det igjen snart blir din tur.

 

PS: Du kan få plassen før meg i køen. Tror jeg står ganske langt fremme nå etter å stått i kø siden oktober :-)

 

trøstklem fra

[Gjest]

Kjære, kjære nungo.

Dette var utrolig leit å lese.

Du må sikkert ha hatt det kjempetøft, og har det vel sikkert enda..

Føler virkelig med deg!

Håper du snart blir gravid igjen, og at du aldri får oppleve dette mer!

Ble så lei meg når jeg leste om dette på "gravid i moden alder", og har tenkt masse på deg etterpå.

 

Stooooor og varm trøsteklem fra meg..

[Gjest]

Kjære deg nungo!

Klart jeg husker deg! Vi tar deg imot med åpne armer og skal støtte deg i denne vanskelige tiden. Smugleser litt på gravid i moden alder, og så at det gikk dårlig for deg. Det var utrolig leit. Hadde selv en ma for over 1 år siden, og vet hvor grusomt det er. Jeg kjenner igjen det at man ikke føler seg gravid lenger, kvalmen forsvant nesten over natten. Når fosteret dør, så slutter man å produsere de "gravidhormonene"

Så da forsvinner symptomene brått. Et varsel jeg nok vil lytte til om jeg skulle bli gravid.....

Jeg skulle også gjerne vært den opplevelsen foruten, men livet går liksom sine egne veier av og til. Håper du lykkes igjen nungo!

 

Stor klem fra

[nungo]

Tusen takk for alle fine og trøstende svar fra dere. Det varmer virkelig og det gjør det lettere å bære å vite at jeg har dere og dette forum. Vet at mange av dere, dessverre, har oplevet det samme. Likevel er dere fulle av håp og optimisme, og det smitter :-) Men det er også riktig, som flere av dere skriver, at når vi tilhøre denne alderskategori, så har vi liksom ikek så mange måneder å miste. Det er nesten det som er mest bittert - at jeg til ingen nytte har kastet bort 3-4 måneder og så må jeg starte om igjen; det er nesten ikke til å bære.

 

Jeg er glad for at det er sommer og snart ferie. Da kjennes det lettere å bevare optimismen og det gode humør. Og jeg er uendelig glad for at vi har vår lille jente på 2,5 år; det er et av de få lyspunktene, vi har akkurat nå.

 

Ønsker også dere lykke til videre. jeg skal pænt innta min plass bak i køen, for nå er det en hel del her som klart står laaaaangt foran meg :-)

[trollet66]

Trøste deg med at det er flere av oss som står bak i køen du

 

Har ikke helt sluttet å blø ennå jeg(2 uker) og begynner å bli lei. Hadde litt vondt i går, EL smerter?? Men ikke noe vits i å hoppe i halmen likevel, litt ufrascht. Må satse på nytt forsøk fra juli og utover trur eg, så jeg er laaang bak jeg også!

[nungo]

Hei trollet :-) Vi får satse på litt ut over sommeren da og håpe på en vår-baby! Hvor lenge fikk du beskjed om å vente med ny prøving? Jeg skal til etterkontroll på sykehuset om 2 uker for å sjekke at "alt" er ute. Håper jeg slutter å blø inne alt for lenge; har mistet så mye blod at jeg er konstant svimmel. Men legen sa jeg måtte vente 2 mens før ny prøving! Synes det var kjemeplenge og kan det virkelig være nødvendigt? Har jo så lyst til å bli gravid igjen NÅ.

[Ninni36]

Hei nungo

Sender deg en stor trøsteklem. Så trist at det endte sånn, og at du måtte oppleve dette. Svarte deg for en stund siden inne på ufrivillig abort, syntes jo dessverre at jeg kjente igjen tegnene/signalene om at noe ikke var som det skulle. Føler veldig med deg, og vet at dette er en påkjenning både psykisk og kroppslig (hormonelt). Det er viktig å gi seg selv lov til å sørge over drømmen som brast, samtidig som en prøver igjen.

Ser du skriver at legen anbefaler deg å vente 2 mens. Jeg fikk også samme anbefaling, men hun sa at det var fordi man gjerne trengte den tiden til bearbeidelse psykisk og at det egentlig ikke var noen fysisk grunn til å vente. Bortsett fra at det var lurt å ha minst en mens, for å la livmorslimhinnen bygge seg opp til å bli fin og sterk igjen og at evt. skorper / rester villle komme ut med 1.mens.

Ønsker deg lykke til med prøvingen igjen, og skulle det dukke opp tanker og spørsmål, så er vi her og støtter deg vet du. Mange av oss vet du hvordan det oppleves å miste, og har vært igjennom det samme som du. Det er en litt følelsesmessig berg og dalbane i tiden fremover, spesielt dersom det tar litt tid å bli gravid igjen. Da er det godt å kunne dele tanken med noen.

Klem fra