Denne gangen blir det bare for mye.. (langt og klagete:)

[catine]

for meg. Nå er jeg på rugedag 11, og har testet negativt idag. Har ikke gitt opp enda da, men har en stor følelse om at det ikke kommer til å gå bra. Er så sinna og oppgitt- blir sinna for hver minste ting (stakkars min bedre halvdel, som selv ikke har det så bra)

Er så lei av alt nå, og dersom dette forsøket, som er vårt tredje også går rett vest, så blir jeg så utrolig skuffa. Og jeg er ganske så sikker på at det blir negativt denne gangen også derfor er jeg allrede sur og lei. Kroppen føles helt tom for energi, og jeg orker ingenting. Gruer meg til å gå på jobben fordi jeg er bare "tilstede"- orker ikke å engasjere meg og orker såvidt å prate med kolleger. Har lyst til å bli hjemme til alt dette er over, som er bare noen dager til. Det er utrolig vanskelig og tungt å ikke vite noe, og samtidig vite at innest inne så har det helt sikkert ikke gått bra denne gangen heller. Har så lyst til å få vite noe, og heller starte på en ny liten sorgprosess slik som sist. Gruer meg til det, fordi det var så følelsesmessig tungt forrige gang da jeg var sikker på at jeg var gravid.

Denne tredje gangen har vært lang og tung å gå igjennom, og nå føles det som jeg ikke klarer flere forsøk etter dette, men vet at jeg på en måte "må", jeg vil jo også, men føler at jeg aldri kommer til å bli gravid- hvor mange forsøk skal det liksom ta? Det burde jo ha gått til nå.. Vi har bestemt oss for å ta to forsøk etter dette tredje og etter det er det stopp.

Måtte bare få ut litt av min frustrasjon. Er så mye sinne, redsel og skuffelse inni i meg at jeg vet ikke hvor jeg skal "kaste" det hen. Det som er så dumt er at det kommer til å bli inni der i lang tid fremover nå, og det liker jeg ikke. Jeg er til vanlig en ganske så glad og sprudlene person, men nå har det liksom blitt for mye- jeg er et vrak rett og slett og det irriterer meg.

 

Lykke til alle sammen!

Det ser ikke ut som om det går så bra med min rugeklubb uke 22- blir så lei meg når jeg leser om alle som har testet negativt..

Men lykke til til alle! Måtte dere være heldigere enn oss!

[Ann-ch.]

Hei kjære deg!

 

Livet er tøft innimellom,det kan vi her inne skrive under på. Men det hjelper å få ut litt sinne og frustrasjon.Men den som gjerne får gjennomgå mest er som du sier våre bedre halvdeler.

Men det er jo ikke over ennå. Kanskje du blir positivt overrasket. Uansett hvordan det går, håper jeg du kommer deg opp igjen og blir den sprudlende glade jenta som du egentlig er.Og ikke gi opp. En dag er det din tur.

Ønsker deg lykke til videre.

Trøsteklem fra

[Snooopi]

Det er trist å lese ditt innlegg. Det er en tøff tid dette her! Jeg vet det er vanskelig, men du MÅ tenke positivt! Jeg tror det er altavgjørnede. Hvis du ikke har prøvd akupunktur, er det ikke for sent! Jeg fikk en kjempepositiv oplevelse med det første gangen. Jeg ble så glad og fylt med masse god energi. Min akupunktør sa også at det var viktig å se seg selv som mor, se bilder inni hodet. Og du skal vite at du lykkes! Og hvis du ikke blør, er det fortsatt håp! Jeg testet ikke positivt før RD 18! Det er også superviktig at du ikke glemmer mannen din i denne tiden. Han lider like mye som deg, han er også kanskje mer sårbar enn deg, for han kjenner ikke det som du kjenner på kroppen. Han vet bare det du sier, og hvis det bare er skuffelse og frustrasjon, så... Jeg merket det bare på min, at han også hadde det tøft.

 

Ønsker deg lykke til, av hele mitt hjerte, og sender en god porsjon babystøv ******************************************************************************************************************************************************************************************************************************************************

 

klemmer fra

[Prestedattra]

Kjære, kjære Tinemor... Jeg skjønner så inderlig godt smerten din. Jeg finner nok ikke ord, som kan gi deg den trøst og støtte du fortjener.

Jeg kan bare gi deg mange varme klemmer, og håpe at du finner styrke til å prøve igjen...

 

Klem fra

[Mamman til Sofie 180207]

Hei Tine;

Kjenner meg utrolig godt igjen i innlegget ditt, kunne skrevet det selv )

Vi har jo testet positivt, men jeg er så redd for å miste igjen - og synes selv dette er en kjempetung tid. I tillegg har jeg hatt 4 bortimot søvnløse netter nå, er blitt potte- forkjøla, og i dag tidlig kom det jammen en liten blødning også ( heldigvis ikke noe mer utover dagen)

Synes ting er tungt - skal ikke gjenta alt du har skrevet, men kjenner meg ekstremt godt igjen.

 

Vi får bare huske på at det ligger en stor, stor gevinst til oss i den andre enden av dette "løpet" om vi lykkes - og det kan både dere og vi gjøre!!!