Gå til innhold

13 dager på overtid kom min aleksander :-)


Anbefalte innlegg

Natt til 2 juni l 01.45 gikk vannet. Vekkte mannen min og fikk ordnet brnevakt til den andre gutten vår. Tok meg en dusj og reiste til skien. Har en god times kjøretur til sykehuset og riene begynnte så vidt i bilen. (ble bedt om å komme siden hodet ikke var festet)

 

Da vi kom frem ble jeg sjekket og det var så vidt begynnt å åpne seg. Vi ble lagt på et familierom da jeg ikke skulle opp å gå med det først. Vi prøvde å få oss litt søvn, men ikke lett med masse adrenalin og litt vondt.

 

På morrakvisten begynnte det å gjøre mer og mer vondt. riene kom med jevne mellomrom og jeg jobbet meg godt gjennom hver ri med å konsentrere meg om pusten.

 

Da klokken ble ca 14 hadde jeg så vondt at jeg ba pent om å få lystgass. de sjekket meg, og jeg hadde 6 cm! Jippi. Ble flyttet til et rom med lystgass og det var jammen gøy. (ett par rier ihvertfall)

 

Plutselig ble smertene anderledes. Mye verre enn forrige gang. Babyen fikk en elektrode på hodet for å sjekke om hvordn det stod til. Jeg ble sjekket og hadde 7 cm nå, men hodet var fortsatt langt oppe.

Det ble helt grusomt nå og jordmor spurte om jeg ville ha epidural.

Trodde det var alt for seint jeg da, men siden hodet var så langt oppe enda sa hun det kunne ta tid. Jeg gråt da jeg sa ja, for det var litt nederlag for meg da jeg fødte den første uten noen ting, men da epiduralen var satt angret jeg ikke et sekund. det var herlig å få litt pause.

 

Etter en liten stund viste babyen små tegn ti å bli litt stresset, og to eger kommer inn. De skule ta blodprøve av hodet til babyen. HJELP!

Etter mye om og men bestemmte de seg. Jeg måtte ta keisersnitt.

Jeg gråt og gråt. Både fordi jeg var redd og fordi alt strev var "bortkastet".

Nå ble det jammen fart på sakene. Jeg ble trillet i en fart ned til operasjonssalen og lagt i narkose. Stakkar mannen min ble sittende igjen uten å vite noe. men bare få minutter etter så får han en nydelig guttebaby inn til seg. frisk og rask.

Da jeg våknet etter et par timer fikk jeg besøk av de to guttene mine på oppvåkningen, og jeg fikk ammet den nydelige gutten min. Så måtte de gå, og jeg ble liggende et par timer til.Gledet meg bare til å komme opp til de.

Til tross for mye slit, gråt og haste snitt, så gikk jo alt veldig greit. det er så verdt det når man endelig er ferdig! Og nå vel 1 uke seinere er alt kjempe bra og vi koser oss, en familie på 4.

Fortsetter under...

Det var jammen litt av en historie. Det er helt sikkert et nederlag når man strever slik, men nå er jo lille Aleksander frisk og rask og det er det som er det viktigste.

 

Kos dere masse fremover.

 

Klem

så bra at alt gikk bra med mor & barn.. gratulerer så mye med den lille gutten...

synd at det bli litt dramatisk, men betyr jo mest at alt gikk så bra...

 

hvor tung og lang var prinsen din da??

 

kos dere med den lillle..

 

klem

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...