skal dere amme?

[Anonym bruker]

skal dere andre amme? jeg er helt fortvilet har fått det for meg at det er

ekkelt og amme! nekter tanken på det og kommer til og bli otrdentlig sint hvis jordmor begynner og fikkle med dem etter fødsel. har hørt at en del føler press fra sykehuset til og amme og at de endte med og ikke få det til pga. stress. er det noen andre som har det sånn som dette? kan hende dette kommer av at jeg har et problem med nakenhet fra før av. så vidt samb får lov til og se meg naken, kler alltid på meg etter sex og dusjing og sånt..

 

tusen takk for svar..

[Håp.]

Det tror jeg du kommer over.

Tenk på alle fordelene ved å amme. Slippe alt styret med flasker, du har alltid maten parat osv.

Kjøpe deg sånne fine ammetopper fra Boob så slipper du å "strippe" når du skal mate.

Hvis jeg får det til skal jeg prøve alt jeg kan for å kunne amme.

Søsteren min gav opp for tidlig og angret veldig.

 

Du greier det sikkert helt fint.

 

Lykke til!

[haater husarbeid]

Min venninne hadde det sånn som det der før fødselen husker jeg. Hun ble gravid pga voldtekt. Hun klarte ikke å amme pga dette. Hun forsøkte, men fikk det ikke til. Ungen fikk flaske og er en sunn og frisk jente på 8 år i dag.

Jeg tror jm forstår dette hvis du forteller det til henne. Men de kommer nok til å oppmuntre deg til å prøve. Jeg hadde ikke noe særlig godt forhold til kroppen min selv da jeg ble gravid, men det med amming "ordnet seg selv" hvis du skjønner hva jeg mener. Da barnet kom opp på magen min, var han så sulten at han kravlet seg oppover magen selv og fant fram til brystet selv....Det var så naturlig at jeg ikke tenkte over det selv. Men enig med deg i at det er litt ekkelt at jm tar på brystene uten å spørre. Tre døgn etter fødselen hadde jeg så masse melk at jeg var helt sprengt. Babyen hadde gulsott og sov masse og sugde lite. Jeg fikk så vondt at jeg måtte gå på vaktrommet og be om hjelp til å tømme brystene. Veldig morsomt. Men nød lærer naken kvinne å spinne..... Selve ammingen synes jeg etter hvert var bare en liten kosestund for meg og lille gullet mitt. Så koselig å se hvordan han koste seg med melken og det er så herlige lyder når de ammer. Jeg gleder meg til ammingen denne gangen og håper at det går like greit- Lykke til du også, enten du ammer eller bruker flaske.

[Mamman til Linéa/VildeHelena!]

Klart dette er noe man bestemmer selv , men jeg gjør alt for å få amme. Kan ikke tenke meg det styret med flaske. Forrige gang gikk ammingen veldig fint, men tredje dagen eller noe hadde jeg skikkelig spreng, men da jeg fikk hjelp av jordmor til å tømme ble alt mye bedre. Jeg kunne slått ned jordmora akkurat da det pågikk, men jammen var det verdt det.

Alle har jo forskjellige meninger, men jeg syns dette med amming er så koselig at jeg bare kan ikke tenke meg noe annet.

[Gjest]

Jeg håper virkelig at jeg får til ammingen like lett som da jeg ammet Lisa. Det er veldig koselig og greit. Alle fordelene med det både spesielt for barnet men også for meg, gjør at jeg vil amme. Jeg fullammet Lisa til hun var 6mnd og trappet gradvis ned frem til jeg sluttet da hun var 1 år.

Det er forferdelig vondt å amme i begynnelsen når brystene ikke er vant med det. Heldigvis går dette også over:)

[Anonym bruker]

Jeg skal prøve å komme i gang med amming, selv om jeg er veldig skeptisk. Forrige gang fikk jeg brystbetennelse med en gang, og det var veldig vondt og slitsomt. Og jeg orket ikke å amme foran andre mennesker, så jeg var avhengig av å ha et sted for meg selv. Men når jeg kom over alle problemene, var det veldig koselig, og ikke minst praktisk. Holdt meg mye hjemme, da, siden jeg ikke ville amme foran andre (synes det var litt ekkelt foran samboer og, så jeg satt på soverommet).

 

Jeg tror det er veldig individuelt om man vil amme eller ikke, så si bare i fra med en gang, og at du ikke orker mas. Gi blaffen i hva jordmor og barnepleiere sier, det er du som skal betemme det selv!!

[ikkeakkurattattpåklattfødeklar]

Jeg skal gjøre hva jeg kan for å amme. Venter tvillinger så jeg tror det hadde blitt ekstra jobb hvis jeg skulle bruke flaske på de begge. Skal prøve å amme de begge jeg samtidig. Får se hvordan det går. Går det ikke så går det ikke.

Tror du finner fort ut om du vil amme eller ikke. Det kan jo hende at du skifter mening når du har fått barnet.

Lykke til uansett hva du velger.

[Bolle i ovnen:-)*fødeklar*]

Har det litt som deg. Tanken på amming plager meg. Men jeg har lovet meg selv og prøve. Og sagt til meg selv at jeg skal bli sinna på de "folka" som begynner og mase på meg. Det hjelper ikke at han jeg er sammen med mobber meg litt for at jeg er redd for at noen skal ta på puppene mine.

 

Vi skal ta de sammen vi hvis de begynner og mase:-)

[Gjest]

Jeg håper at jeg får amme dette lille gullet også.

 

har igrunn aldri likt å amme med tusen øyne rettet mot meg,så jeg har alltid prøvd å finne meg et rolig hjørne eller et annet rom.

 

 

[Anonym bruker]

Forstår anonym som skriver dette, pupper er liksom ikke mye annet enn sexuelt for meg og mannen min også skal plutselig en baby ligge der og mannen min se på :/ Gruer meg veldig- uansett hvor mange som sier at men liksom skal bli en helt annen etter fødsel regner jeg ikke med at det blir så lett...så hvis jordmor på sykehuset begynner å ta på puppene mine får hun nok smekk Gruer meg-gruer meg-gruer meg buhu!!!!

[mamma4?]

Har også et ambivalent forhold til amming. Ja, det er praktisk, men nei, jeg liker ikke å amme foran alle. Vil helst sitte for meg selv, ikke ha babyens søsken der, bare evt min mann, ingen andre. Men det blir ikke så lett med to barn på to og seks år. Første gang gikk det skeis, pumpet i 6mnd og ga på flaske fordi hun var prematur og nektet å ta brystet. Andre gang ammet jeg 3,5 mnd og måtte slutte for å ta sterke medisiner. Det må jeg nok denne gangen også. Men jeg vil gjerne gi barnet mitt den beste start og skal amme så lenge det går. Ingen på sykehuset har forresten tatt på brystene mine, det har jeg ordnet selv, men de har sett etter at jeg har rett ammeteknikk.

[^..^---]

Hadde også et anstrengt forhold til kropp og sånn før jeg fikk barn. Tenkte mye på det hær med fødsel og amming osv. Rett etter at jenta var kommet ut så ble hun trykket til brystet, barnepleieren var ikke fornøyd før jena sugde. Når hun fikk se at sugerefleksene var i orden, så ble jeg 4 timer etter fødselen sendt på sykehotellet. Der ble jeg mye overlatt til meg selv. Hadde ikke fått noe hjelp til dette med amming, så jeg prøvde jo etter beste evne selv, ville jo ikke være hysterisk å spørre hele tiden om dette var rett. Det skulle jeg selvfølgelig ha gjort. Fikk alt for lite oppfølging, så det resulterte i kjempesåre brystvorter. Man må nok belage seg på endel smerter i begynnelsen. Det var så ille noen ganger at jeg satt å gråt mens jeg ammet. Tok ofte 20 minutter før jenta fikk ordentlig tak og fikk i seg melk. Heldigvis er det noe som heter brystskjold. Tror det var det som reddet hele ammingen. Etter at brystvortene har fått herdet seg, så går alt mye bedre. Fikk jenta 18 desember. I januar kuttet jeg ut brystskjoldene, og etter det har ammingen gått som en drøm!!

 

Det er i begynnelsen mange som er veldig frekke og kommer helt oppi puppen for å se på når man ammer. Da ble jeg utrolig irritert! Begynte å sette meg litt unna for å gi mat, da skjønte jo folk dette,og tok litt hensyn, men gjør som veninna mi, sett en sprut i øyet på de, så holder de seg vel unna neste gang;)

 

Lykke til!!

[Anonym bruker]

Jeg syest det overfukuserers på amming i vårt velferds samfunn. Jeg kommer ikke til å amme for en hver pris. Var en håpløs situv for meg med de andre barna mine. Blir det bare stress,press og kjempe vondt kommer jeg ikke til å presse slik på.

Er faktisk mange fordeler med ikke å amme også. Far og søsken får delta,en tar de alltid opp og inntil så de får samme kosen,gjerne hud mot hud. De kommer mye fortere inn i en normal døgnrytme. Mor får kroppen tilbake og friheten fortere. Ikke fordi det er så viktig,men blir mindre stress og mer søvn på mor og da en fortere opplagt mor.

Har selv hørt JM og helsesøstre som sier disse tingen,selvf litt som trøst til de som ikke klarer oppgaven,men er nok en del sannheter her også....

Vet at i den overfokuserte amme tiden vi er inne i ,er dette helt feil i manges ører,jeg vet alle fordelene det er for barn og mor med amming,forebygge allergiere o.s.v (trenger ikke forklaring på det) Men en må huske at å amme er ikke ensbetydende med en god mor,mange blir møtt med slike holdninger når de ikke får det til og det er trist. Mange måter å være god mor på (viktig viktig)

 

Da dette er et sterkt tema for mange velger jeg å trykke på feige knappen denne gangen

[3 skatter ute:)]

helt enig, det er ikke om man får til ammingen eller ikke som avgjør om man er en god mor. det er det andre ting som avgjør:) syns alle skal gjøre som det passer en best, det er gode grunner for å amme og gode grunner for ikke og gjøre det.

[Anonym bruker]

dytt dytt

[GRAM]

skal amme så lenge jeg gidder,men det blir vel til at jeg sparer puppen til natta så slipper jeg å varme flasker.med de 2 første så begynte jeg med grøt når de var 10 og 12 uker for å få de mer mett på kveldene for det er da jeg har minst.

[mandarinen]

Jeg er litt både og.

 

Jeg hadde akkurat de tankene du hadde før jeg fikk min første, og da hun kom var amming så naturlig (Du nekter ikke ungen din mat holdning hadde jeg..)

Det var et innmari stress med å amme, for jeg varierte veldig med melkemengden, og usikker som en er og med en jordmor som bare ville ha ammende mødre, var det et pes mildt sagt!! Jeg opplevde det å gi flaske som en befrielse ( noe jeg gjorde fra hun var 6 mnd siden melken bare forsvant) hun sov hele natten etter det ( noe hun ikke gjorde når jeg ammet..) og jeg kunne få et liv uten å ha framme puppen i ett.

 

Likevel var det ikke direkte ekkelt å amme, men jeg satt heller ikke opp i folkene og ammet.. Nå er jeg gravid med nr 2 og er igjen usikker hva det blir til. Jeg vil ikke amme!!! Men jeg regner med at det kanskje blir naturlig likevel når ungen kommer. (hvertfall er et minimum at råmelken blir gitt..) Ulempen med morsmelkerstatning er at det er ganske dyrt, litt mer knotete med flasker og alt "utstyr", men på den andre siden jeg fikk et bedre liv uten ammingen... Tror kanskje løsningen blir at jeg kombinerer morsmelkerstatning og amming ( det fikk jeg ikke "lov" til av helsesøster forrige gang for da ville melken forsvinne helt..)

 

 

[labbeliten- Aleksander har kom]

Jeg synes det var så koselig å amme, og synes det var trist å slutte da sønnen min var 1 og 1/2 år. Tror jeg hadde fortsatt litt til dersom jeg ikke hadde reist med klassen min 1 uke på leirskole....

Det er noe helt spesielt å ha en liten baby il brystet og det blikket han sender deg. Jeg blir helt varm ved tanken og gleder meg til snart å oppleve det igjen.

[A4 Husmor....]

Jeg skal amme, for meg er det en naturlig ting av det å få barn.

Men hvis det ikke lar seg gjøre fysisk/ psykisk er det ikke barnemisshandling!! Gjør det som føles naturlig for deg.