Gå til innhold

Føler sånn eiertrang overfor babyen min jeg!!


Anbefalte innlegg

Han er 3 måneder, og jeg føler meg skikkelig eiesyk!!

 

Liker ikke at andre enn jeg og pappaen mater han. Jeg klarer ikke å la han sove borte. Ikke hos svigers, men til nød hos mine foreldre.

 

Jeg liker ikke at andre går og bærer han i bæresele. Og jeg blir nervøs når andre holder han, spesielt de som ikke har så veldig erfaring med små babyer...

 

Er dette normalt eller??

 

Skal gjøre alt for at han blir en sosial liten gutt, men er nok ikke så lett med en mor som meg... :-)

Fortsetter under...

jøye meg. det er sikkert ikke unormalt men må jo være ubehagelig for deg. vår er litt mer en 4 mnd nå og hverken far eller jeg har noen som helst problemer med at andre passer, mater, bærer eller legger. bare deilig med andre som bryr seg også blir poden så glad i andre mennesker. tenk at du uansett er den viktigste og næreste for sønnen din og at ingen kan ta din plass når noen diller med han, det gir deg selvtillitten tilbake. legg også merke til at han lyser opp når han hører stemmen din og ser deg når han er hos andre, dette er noe jeg setter veldig pris på selv, varmer et morshjerte det! går seg nok til, men du må jobbe med deg selv om du skal endre noe. lykke til

For MEG høres det litt rart ut, men...

Jeg synes bare det er koselig at andre steller, mater og koser med sønnen min. Og jeg overlater han gledelig til andre for at han skal bli en sosial liten kar. Men likte ikke når far og svigermor holdt han før han holdt hodet selv, for jeg syntes de var så uforsiktige.

jeg synes det er deilig at noen avlaster meg litt... Når han var på liggebesøk hos mine foreldre her forleden, hadde mamma gitt han flaske klokken 07, pakket han inn i dynen og han hadde sovnet i armkroken hennes. Hun holdt på å forgå av lykke, og sa til meg på telefonen senere at hun latet som om han var hennes baby et lite øyeblikk.

 

Sånne ting beroliger meg fullstendig og jeg er trygg på at han havner i gode hender om noe skulle skje (bank bank) og at han er trygg på dem, av samme grunn. Veldig viktig for meg.

Jeg syns dette er normalt. Var slik selv i begynelsen med at vi ikke ville at noen andre skulle mate henne, det er greit nå men vi har fortsatt ingen planer om å la henne overnatte hos noen andre. Hun er 9 mnd.

Forstår ikke vitsen med at hun skal sove andre steder en hjemme. Hvis noen vil treffe henne får de gjøre det på dagtid.

jeg har det litt sånn som deg.

Jeg vil også ha full kontroll på tulla mi - når det gjelder mat, bad, søvn, humør etc...

sove borte.... nei, det er alt for tidleg synes nå jeg. (4 mnd) ho får jo pupp.

Mi mor har passa ho, og svigers bitte bitte grann..

 

nei, jeg har endelig fått den lille prinsessa mi,-da vil jeg jammen ha med meg alt også.. barnevakter kan vi ha siden..

 

ps! hvor gammel er du ??

32 her

 

Annonse

Jeg er 28.

 

Da jeg var yngre, sleit jeg med sjalusi i forhold også. Lurer på om det kanskje er derfor jeg er som jeg er nå også... At jeg er litt sånn...

 

Men skal gjøre alt for å skjerpe meg altså... Tror de små har godt av å bli kjent med andre mennesker også... :-)

 

Men godt å høre at det ikke bare er jeg som føler det på denne måten da!

 

HI

Oi...det hørtes slitsomt ut! Jeg er jammen glad jeg ikke har noen problemer med å la barna sove borte og la andre ta del i dems liv....er helt sikker på at det er det som har gjort de til herlige, tillitsfulle og trygge barn:)

Hei

Høres IKKE unormalt ut! Du har båret dette barnet i ca 9mnd. Det kan ikke bli mer ditt enn det er! Tror heller ikke det er mulig å bli mer glad i noen enn vi er i våre små barn. Det er det kjæreste vi har, det vi bryr oss mest om. Jeg synes ikke det er det minste rart at vi vil vite at de har det bra HELE tiden og at vi liker å gjøre tingene selv, det er oss de kjenner best.

 

Jeg er sånn selv..

 

Tror allikevel det er viktig å prøve noe annet, spesielt for barnets skyld. En dag skal det i barnehage, og en bør ha lært barnet at andre kan være der i stedenfor mor, men at mor alltid kommer tilbake.... Har store problemer med å gjennomføre det selv da, men føler at jeg snart må begynne å slippe andre enn far til (hun er 2mnd)

Du, dette er normalt. Dette er deg. Vi er alle forskjellige og jeg ser ikke på det som rart at ei mamma (eller en pappa for den saks skyld) kjenner en veldig beskyttelsestrang overfor barnet sitt. Vi snakker om instinkter. Instinkter kan vi ikke fjerne, men vi kan undertrykke dem. Men er det noe du føler du må gjøre? Hvorfor? Pga av omgivelsene?

 

Og barnet ditt vil bli sosialt. :o) Dette er iallefall ikke noe du bør tenke og bekymre deg over nå. Han er 3 mnd og såvidt begynt på livet. Sosiale ferdigheter vil komme ganske så naturlig, det er ikke noe han må trene på for å få. Hans plass er hos dere og jeg tror denne beskyttelsestrangen etterhvert vil mildnes, lytt til deg selv og til barnet deres, ikke gjør noe som strider helt i mot hva dere føler. Det gagner verken foreldre eller barn. :o)

 

vi er jo mammene til disse små trollene.. klart vi vil ha full kontroll..

aller helst hele tiden.. så lenge di er så små..

mener ikke at jeg alltid skal være sånn, men når mitt lille nurk er så liten, trenger hun meg, :-) sikkert en mormor el farmor el venn/venninne som kunne gjort det bra, og vært like "flink", men for nå fortiden vil jeg passe på nurket mitt selv..

 

vil også at barnet mitt skal bli sosialt, og det er jeg ikke redd for ikke skal skje.. vi farter rundt til andre i samme situasjon - med små troll.. og vi koser oss masse sammen. Mitt nurk ser ut til å stortrives. Smiler alltid - godt humør - har grei rutine - og en fornøyd mamma-

vi har det så bra så :-)

jeg er overbevist om at tulla mi skal få en god porsjon besteforeldre/tante/onkel/barnepass tid når den tid er inne -- for oss begge ----

Annonse

Jeg har det litt på samme måte som deg. I mitt til felle kommer det nok litt av at jeg føler meg litt overkjørt av et par familiemedlemmer som kommer og bare tar han opp uten å spørre og tar det som en selvfølge at de skal skifte på han og mate han. (Han får ikke pupp). Jeg føler jeg ikke kan snu ryggen til.

 

Jeg vil kalle dette for helt normalt, jeg :) .

 

Jeg tror absolutt ikke at du trenger å tenke på at han blir mindre sosial som barn fordi at han ikke mates/bæres av andre nå mens han er så bitteliten.

 

Og å overnatte borte i en alder av tre måneder er vel ikke det vanlige? Tanken hadde ikke en gang slått meg at mine barn skulle sove hos andre før de ble mye eldre enn det, og ingen jeg kjenner har hatt barnet sitt på overnattingsbesøk så tidlig.

 

Det kan sikkert være koselig for besteforeldre å bære barnebarnet sitt og gi en flaske etter hvert som babyen blir litt større og du føler for det, men det skal ikke skje før du og babyen føler at det er naturlig.

jeg hadde det slik, spesielt min far syntes de var stas å mate, og egentlig syntes han at hele bekjentskapskesen burde få mate også. men han lærte fort at det ikke var greit.

jeg var lenge alene med gutten vår, sambo måtte på jobb, spesielt i denne fasen var det tungt å føle på dette for jeg var avhengig av hjelp, men det var vanskelig å slippe andre til, tror det var 4 falsker på 6 uker jeg ikke ga selv.

nå er gutten blitt snart 5 mnd, vektøkningen er fin, kolikken er borte, vi har til og med vært i bryllup en kveld. det er nå mye lettere å slippe andre til.

vi er vel kommet lengre i den naturlige løsrivingsfasen. jeg er nå overbevist om at det kommer til å minke hele tiden. kanskje gå litt opp igjen om han er syk.

har vel noe med at år de er så små eller syke, trenger de mamman sin, og vi trenger dem.

vent til du/dere er klare :-)

Klart dette er helt normalt!

Lillesnupp her er 5 mnd, og vi er da ikke syklige opptatte av henne fordei om vi ikke lar henne overnatte andre steder eller lar noen ta henne med seg for noen timer. Jeg ammer henne, og der jeg går er hun med....sånn er det med den saken:-) Snuppa vår overnattet hos farmor og farfar da hun var litt over året, og var der en helg da hun var 18 mnd. Hun er da verdens mest sosiale vesen hun, og blir med alt som er av tanter og besteforeldre uten å gråte. Begynte i barnehage her 2 dager i uka nettopp, og det har gått uten å gråte. Så de blir ikke usosiale vesner av å ikke sove overalt. Mener heller omvendt jeg da, at de blir trygge og fine av å ha de viktigste i deres liv i nærheten, nemlig mamma og pappa:-)

 

Og at du ikke liker at andre feks bærer i bæresele er jo bare et naturlig beskytterinnstinkt, så ikke bekymre deg for det. Husk at dette er små babyer, såklart vi må beskytte de:-)

Jeg er også sånn..Men syns det er helt greit att mine foreldre har henne og steller og mater henne..Der har hun også overnatta mange ganger allerede..Men jeg blir sånn når svigermor vil ha henne...vet ikke hvorfor det er sånn jeg men..det er kanskje det at svigermor liker å ordne opp med henne sånn hun vil selv.. Jenta mi nærmer seg 10 måneder og jeg har det sånn ennå,håper at det går bort etterhvert..

Jeg er nok litt sånn eiersyk jeg også...Og det er ett ork å føle det. Jeg sier alltid at det er min unge ikke vår unge og sambo klikke på det. Men jeg lar han sove borte og lar andre mate han osv, men jeg liker beste å gjøre alt selv, ha kontrollen som flere av dere andre sier.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...