Om oppdragelse av helt små barn... (Samme som Skravle...)

[Chanelle med ♀♂♂♂]

Vi har et vennepar med fem barn i alderen 1-18 år (!).

Ungene deres er ikke "feilfrie", men har alle gode egenskaper som de fleste ønsker at nettopp deres barn skal ha. De er empatiske, "snille", hyggelige, høflige osv. Er på ingen måte kuet; er aktive og kan godt finne på "rampestreker", altså! Men ingenting ondskapsfullt.

 

 

Så til poenget:

Da datteren vår var liten spurte jeg, mest på spøk egentlig, hva oppskriften til slike barn er. Da svarte pappan at en måtte gjøre grundig forarbeide før ungene ble 2 år, etter det var det mest "finpussing" av oppdragelsen. (Dvs samtaler etterhvert som episoder oppstår)

Men han mente at de før to år har lært masse om empati, og ikke minst å ha respekt for sine foreldre. (IKKE å være redd for sine foreldre, altså, de straffer svært sjeldent ungene sine!)

 

Men jeg syntes dette hørtes så spennende ut, og har jo etter beste evne prøvd å få greie unger her i huset også! Vi har foreløpig bare 3 unger, da, men får stadig høre at de er snille og greie. *stolt, stolt*

 

Derfor synes jeg dette "tipset" kan deles med dere. Synes det er greit å være obs på at MYE (og kanskje det meste...) kan vi gjøre mens de er helt, helt små. Og så sparer vi jo endel arbeid til senere, også, da! ;0)

[Anonym bruker]

Kan jeg spørre om stikkord for hva du da mener er grunnleggende og viktig i løpet av de første leveårene. Er jo begrenset ift kognitiv utvikling?

 

)

[Chanelle med ♀♂♂♂]

Klart det er begrenset, men som nevnt er empati og respekt fullt mulig å opparbeide hos små barn. Synes de to egenskapene er meget viktige...

[caquita]

dødsbra!! de små babyene får med seg utrolig mye mer enn man tror. min skal lære to språk jeg har i den anledning lest litt ekstra om kognitiv utviklig og språk. I den ene boka står det at men skal snakke korte setninger, og fortelle/ smnkke om det babyen ser på allerede fra de er et par uker gamle. Hvis man trener språk utviklingen på denne måten begynner de å snakke opptil to måneder før..

[Anonym bruker]

Jeg mener at respekt for medmennesker og empati vil utvikles naturlig i en familie der dette faller naturlig. Vi foreldre er rollemodeller fra barna er helt små. Der mor og far behandler hverandre, barnet og andre mennesker med respekt og empati vil selvfølgelig dette også falle naturlig for barnet. Utrolig hva disse små får med seg ;o)

[Chanelle med ♀♂♂♂]

...så sant, så sant... :0)

Rollemodeller i eldre søsken, samt mor og far er kjempeviktig!

[Trollemor og snuppa!]

Har du noen bokanbefalinger?

[Trollemor og snuppa!]

Hmm.. hvordan gjør man dette i praksis da?

[Anonym bruker]

Jepp, jeg er helt enig. Jeg har ikke tenkt så mye over det, men det stemmer nok det. Mye er gjort før de er 2 år. Jeg merker at jeg er litt sløvere med lillesøster, og jeg må skjerpe meg.

[caquita]

 

Her er det masse bøker om oppdragelse av flerspråklige barn:

 

http://www.multilingualchildren.org/shop.html#refbooks

 

Jeg vil spesielt anbefale Whats going on in there!!

Også mye fint inne på selve hjemmesida.. language milestones f.eks.

[Chanelle med ♀♂♂♂]

....den samme leksa som alltid: konsekvent, konsekvent, konsekvent....GØRR kjedelig, men veldig effektivt!

Endel andre ting også, altså, men dette er trolig det lureste "knepet"

[Anonym bruker]

Er bare så enig! Vi begynte å "oppdra" jenta vår da hun som 6 mnd gammel begynte å kravle. Brukte enkle setninger og fysisk illustrasjon, og gjentok, gjentok, gjentok oss selv. Hun har i dag enormt godt språk og kosekvens forståelse.Vi har svært få problemer med at hun gjør ting hun ikke skal eller som er farlige. Hun tester selvfølgelig og uttforsker nye ting (for tiden er alt "mitt"), men hører etter uten å mukke hvis hun får et nei, eller et "det skal du ikke". Det er meget sjeldent det resulterer i episoder. Hun er 20 mnd.

Hun har aldri blitt straffet, skreket til, eller underminert. Vi prøver å gi henne så mye rom som mulig, slik at et "nei" har den virkningen det skal når det brukes. Og er neiet der forblir det et nei,-alltid. Stikkord for oss er masse av kjærlighet, verbal og fysisk, sterke og klare rammer og grenser og det at det skal være rom og plass til oss alle,-også henne og lillebror. Å være konsekvent, og informerende slik at hun forstår hva hun har å forholde seg til.

Men jeg er enig i at det er vanskeligere med nr to...mye!! Man har liksom ikke den samme tiden til å fordype seg i spedbarnet, trist!

[Anonym bruker]

*hmmmm* har litt vanskelig for å skjønne dette, men syns det høres veldig logisk ut..... Kan noen gi meg noen konkrete eksempler på "hvordan dette gjøres".

 

Min er 4 mnd og de siste par ukene har det skjedd en "utvikling". Jeg har følelsen av at han virkelig har begynt å skjønne ting, og tuller og tøyser med oss. Gjemmer seg i genseren til pappa'n når jeg tøyser med ham osv. Tenker at det er viktig å begynne å "gjøre ting riktig" nå, men vet ikke helt hvordan. Hjelp??

[Trollemor og snuppa!]

Ja, jeg skjønner det heller ikke helt.. Nå har lissom ikke snuppa gjort noe hun ikke år lov til ennå.. Men så har hun ikke begynt å krabbe ennå heller!

 

Greit nok å si nei til det de ikke får lov til.. Men forklare? Skjønner de det da? Og hvordan lærer man de empati når de er så små..?