Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Eg har det av og til sånn eg og. Blir grinete og irritert av ingenting. Og så når eg ikkje er sur lenger blir eg kjempelei meg og kan ikkje skjøne at mannen min orkar å bu saman med meg. Heldigvis er han ein engel, og heilt ufattelig tålmodig og snill.

 

Det var forresten verre under svangerskapet og dei første mnd etter fødselen, så hormoner er sikkert skuld i ein del av det. Stsar på at det går seg til etter kvart.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...