Anonym bruker Skrevet 9. juni 2006 #1 Del Skrevet 9. juni 2006 Hei hei alle sammen! Jeg er i 10. uke og har allerede vært på en UL. grunnet tidliger MA. Alt så ut til å være greit der, og blodprøvene og urinprøven var også ok. Men istedet for at jeg skal være glad og rolig, så tenker jeg framover...negativt! Håper at det blir et friskt barn! Når får man vite det helt sikker? Finns det noe som heter "helt sikkert"? Tenk om jeg på noen måte har gjort noe som kan være farlig for fosteret!! Det viktigste for meg er jo at det blir et friskt barn! (som for alle andre). Altså jeg er villig til å gå gravid 11 mnd jeg assa...BARE DET BLIR ET FRISKT BARN!! Men det går jo ikke an å bruke så mange timer i døgnet som jeg gjør på å tenke sånne negative tanker? Er det noen som har noen gode råd kanskje? Slik at jeg kan slå meg litt løs fra alle disse dumme tankene? Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
selfangerkjerringa Skrevet 10. juni 2006 #2 Del Skrevet 10. juni 2006 Vi jenter er programforpliktede til å bekymre oss.... det kommer vi alltid til å gjøre, dessverre Mitt eneste råd er å tenke framover istedet for bakover. Hva du har og ikke har gjort hittil i svangerskapet er nå utenfor din kontroll. Det du KAN gjøre noe med er det som skjer framover. Vær stolt over deg selv, og grav deg ned i informasjon om alt det spennende som skjer både med deg og med knøttet. Hvis du ikke har sett den enda, anbefaler jeg deg å få tak i den dokumentaren som gikk på TV2 for noen uker siden - den har også gått noen ganger på national geografic channel. Der følger vi foster og mamma gjennom 9 mnd og får både fascinerende bilder og fakta. Jeg blir alltid så stolt når jeg leser/ser sånt, og tenker at jeg er så utrolig heldig som får lov til å delta på dette fantastiske det er å bære fram barn Håper bekymringene dine avtar litt framover så du kan kose deg med resten av svangerskapet Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
MaybeMe? Skrevet 10. juni 2006 #3 Del Skrevet 10. juni 2006 Huff, vet akkurat hvordan du har det. Trodde jeg bare skulle være overlykkelig den dagen jeg sto med en positiv test, men jeg må innrømme at jeg har brukt mye tid på å bekymre meg. Jeg hadde faktisk trodd at jeg kom yil å være ubetinget glad og lykkelig, men nå er jeg mest redd for at det skal gå galt. Er bare i 5. uke da, så jeg har nok ikke fått vent meg til tanken helt ennå heller.... Krysser fingrene for at alt går bra for oss alle, og at vi klarer å slutte å bekymre oss snart. Du er jo snart over uke 12, og da føler du deg kanskje litt bedre? Jeg har lest et sted at de fleste kvinner har gjennomsnittlig en SA/MA i sitt fruktbare liv, så da er nok du ferdig med din får vi tro! Og når alt så bra ut på UL så er jo sjansen veldig stor for at alt går bra videre. I uke 8 er alle indre organer dannet, så da er liksom grunnlaget lagt videre. Lykke til med magen, håper du føler deg bedre nå. Jeg skal lete etter dokumentaren fra TV2, den har vi visst tatt opp. Det var et godt tips! Masse klemmer til alle som engster seg Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 10. juni 2006 #4 Del Skrevet 10. juni 2006 Dokumentaren "I mors mage" kommer på tv2 i morgen søndag kl. 19, første del. Andre del neste søndag. Den burde du se hvis du ikke har fått den med deg..... Lykke til videre=) Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Meg og mine to skjønne jenter Skrevet 10. juni 2006 #5 Del Skrevet 10. juni 2006 Jeg skjønner hvordan du føler det. Jeg jobber som sykepleier på en barneavd. Der inne får vi barn med forskjellige typer problemer, hvor ting har gått galt enten i utviklingen underveis i svangerskapet eller ting som kan gå galt under fødselen. Det er snakk om svært lite prosent sikkert 0, ett eller annet. Men bekymringene er tils tede. Håper alt går bra Syns at jeg vet for mye underveis i svangerskapet. Bekymrer meg kanskje unødig, men Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 10. juni 2006 #6 Del Skrevet 10. juni 2006 Tusen takk jenter! Det er veldig sant at vi bekymrer oss for mye! Jeg er ikke så bekymret over hva jeg har gjort galt...for jeg gjorde ikke så mye. Det jeg er redd for er alle tingene som kan skje med småen pga genetikk og sånt. Det er skummelt! Selv om det ikke er noen i familien min med det eller i mannen min sin, så kan man vel aldri vite. Nei nok med alt dette! Man har jo en hel drøss med prøver og sånt som man tar. Får bare håpe på at alt går bra. Dere har vært supre ihvertfall! Tusen tusen takk!! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå