Lifelines Skrevet 9. juni 2006 #1 Skrevet 9. juni 2006 Datteren min på 13 mnd er blitt så fæl til å bite. Når jeg sier strengt "nei", ler hun bare hjertelig... Noen som har opplevd dette og har noen lure knep for å få henne til å slutte? Det er forresten sikkert min egen feil at nei ikke fungerer, har virkelig problemer med å holde meg helt alvorlig når hun erter meg... Alt som er "nei" syns hun er så fryktelig gøy. Akk.
Løvemor79 Skrevet 9. juni 2006 #2 Skrevet 9. juni 2006 Prøv å finn et annet ord enn "nei", om hun synes det er så morsomt. Det beste er å ta fatt i henne før hun biter, om du ser at hun skal til å gjøre det. F.eks hold i kjaken hennes, se henne strengt i øynene og si: "Ikke lov å bite, *navn*! Det er vondt! (eller "auau")" Ikke gi henne noe mere oppmerksomhet enn det akkurat da, så hun får tenkt litt, og får ikke gleden av din opperksomhet.
Anonym bruker Skrevet 9. juni 2006 #3 Skrevet 9. juni 2006 Hehe, vesla mi synes også at "nei" er veldig morsomt Heldigvis gikk bitingen over av seg selv her i gården. Men jeg har hørt folk si at når barnet biter skal man dytte puppen godt inn i munnen på barnet (ikke trekke barnet fra), da vil de slippe. Om dette til slutt får dem til å forstå at biting ikke er gøy lenger vet jeg ikke helt men...
Lifelines Skrevet 9. juni 2006 Forfatter #4 Skrevet 9. juni 2006 Jo, prøvde faktisk akkurat de ordene i dag, "ikke lov til å bite (navn), forstår du det?" sa jeg. Da ristet hun kraftig på hodet, og gjett om jeg fikk problemer med å holde meg alvorlig igjen:) Testet etterpå om hun forstår ordet bite, og det gjør hun. (Må forresten legge til at det ikke er biting i puppen som er problemet, det er helst skulderen som får gjennomgå.)
Anonym bruker Skrevet 9. juni 2006 #5 Skrevet 9. juni 2006 Hehe, unnskyld at jeg må småle litt... biting i skulderen... for en liten røver!!
ennaH Skrevet 9. juni 2006 #6 Skrevet 9. juni 2006 Du må lære deg å holde deg alvorlig. Så lenge du sier en ting og kommuniserer noe annet ved kroppsspråket ditt, vil barnet ditt gjøre den samme tingen om og om igjen for å finne ut hvordan regelen for biting virkelig er. Nå er hun sannsynligvis skikkelig forvirra. For du sier nei, men ler etterpå. Og hva skal hun tro da?
Lifelines Skrevet 9. juni 2006 Forfatter #7 Skrevet 9. juni 2006 Jada, jeg vet jo det:) Jobber med saken. Regner med at det blir lettere etterhvert. Nå er det jo ganske nytt at hun er blitt så stor at hun erter meg og kan være rampete, og derfor blir det (dessverre?) morsomt. Ikke så lenge siden hun bare var en liten baby og det var gøy at hun kunne si mamma, liksom. Skal nok gå seg til.
Lothiriel Skrevet 10. juni 2006 #8 Skrevet 10. juni 2006 Jeg vet akkurat hvordan du har det. Jeg har en sønn på 13 måneder som har holdt på med den bitingen en stund, heldigvis så biter han mest i genseren ( og alltid (!) ved skulderen), men innimellom så biter han i huden, og det gjør dritvondt. Men det er søren meg ikke lett å holde seg alvorlig med det gliset som kommer etterpå. Jeg sier alltid strengt nei, og da holder han på å le seg igjen. Klyping er også veldig morro. Jeg klarer for det meste å holde meg alvorlig, men det hjelper ikke. Snart kommer jeg til å bite tilbake ;o)
Lifelines Skrevet 10. juni 2006 Forfatter #9 Skrevet 10. juni 2006 Godt å høre at det er flere:) I dag prøvde jeg en ny taktikk; da hun bet, holdt jeg henne ut fra meg med strake armer og bare så på henne helt alvorlig. Tror det hjalp litt, hun lo i hvert fall ikke da, så det var nok ikke så gøy. Og det er jo mye lettere å holde seg alvorlig når hun ikke ler! Hun bare studerte meg, og lurte sikkert på om jeg ikke skulle komme med en reaksjon...
annie-77 Skrevet 10. juni 2006 #10 Skrevet 10. juni 2006 Skal se at du har knekkt koden :-) Bare stålsett deg for å ikke smile om hun ler neste gang. Sett henne da heller fort ned og snu deg vekk. Jeg har og kjempeproblem med å ikke le. Ordtaket sier vel at "et blikk kan si tusen ord". Du gav meg et tips der, for jeg er veldig for all oppdragelse som ikke inkluderer kjefting. Takker!
undager Skrevet 10. juni 2006 #11 Skrevet 10. juni 2006 Man regner ikke med at barn forstår betydningen av ordet nei (ordentlig) før hun er rundt 15-16 måneder. Og når de endelig har skjønt hva du mener med nei, så mangler de likevel impulskontoll (evne til å stoppe seg selv) frem til de er rundt 3 år... Vi kan nok ikke regne med å SI noe som virker før de er blitt ganske store. Likevel er det jo noen få ting som må terpes litt på, som biting og slåing. Hos oss gjør vi det sånn at når hun biter oss, så sier vi nei (selv om det ikke "virker", men derfor er vi heller ikke sinte, bare bestemte) og tar henne bort så hun ikke klarer å bite oss mer, og så finner jeg en leke eller et eller annet som hun kan bite i og sier til henne at hun skal bite i den. Det fungerer faktisk. Hun blir nok litt avledet at hun får en biteleke i hpnden hvor det er ment at hun skal bite. Og det er lettere å få barna til å gjøre noe , enn å få dem til så slutte å gjøre noe. (Å si "sett koppen på bordet" fungerer bedre enn å si "ikke løft koppen"). Når hun slår er det det samme. Vi sier "ikke slå" selv om hun ikke klarer å stoppe seg selv, og så sier vi "du kan slå i gulvet", "slå der". Hun slår som regel fordi hun synes det er moro, men noen ganger fordi hun er sint. Da spør jeg om hun er sint. Og hvis jeg ser at hun har behov for å slå så sier jeg hun kan slå i bakken eller veggen. (Det har hun nemlig sett meg gjøre en gang jeg ble ordentlig sint...)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå