er jeg bare dum, eller?

[-4.mai-]

jeg har fortalt tidligere at min svigersøster og jeg hadde termin med bare 3 dager mellomrom,m og hun er nå i uke 11. Mamma fortalte meg idag at hun begynner å bli så plaget med bekkenet og at hun har begynt med manuel terapi.. Det var såååå synd på henne! Og hun som har en 11 mnd gammel baby som hun må bære på å alt...

jeg fikk bekkenløsing i uke 8 sist, og rakk også å kjenne det denne gangen før jeg mistet, og mamma var nokk ute etter at jeg skulle gi henne sympati, men det klarer jeg bare ikke! Jeg vil helst ikke se henne og magen hennes fordi det minner meg om at jeg skulle vært akkurat likens og jeg føler ingen sympati for henne... er jeg helt idiot, eller er dette en normal reaksjon? gruer meg til å snakke med henne om graviderelaterte temaer...

[kirsty*2barnsmamma]

Heisann kjære deg. Dum er du ikke, jeg forstår deg godt jeg. Desverre så skjønner ikke folk den sorgen man bærer etter en SA. Hadde det slik selv før jeg mista. Hvis noen jeg kjente hadde mistet så tenkte ikke noe videre over det da... helt til det var min tur. Det er viktig at du tar deg tid til å sørge. Tar tid vet du før sorgen, savnet og tomrommet blir mindre. Du får bare bære over med de som ikke forstår og late som du gir din søster sympati. Og hvis du klarer å snakke med din mor så vil jeg anbefale at du forteller henne hvor vondt din SA var for deg og at du sørger. Men da uten å trekke inn din søster selvfølgelig. Når de vet du sørger så kansje de vil vise mer medfølelse og ikke være så tankeløse m t p hva de sier til deg osv... og så later du som om du er sååå glad på din søsters vegne og stakkars henne ja... Sakte men sikket vil du klare å glede deg, samtidig med at der vil være stunder du ikke klarer det. Det er helt normalt. Stooor klem til deg!!

[-4.mai-]

det er ikke så lett for meg å snakke med noen om det fordi de ikke opptrer så støttende som jeg skulle ønske. Da jeg mistet og lå og strigråt på sofaen sa mamma:men det var kanskje like greit? Gidder ikke høre mer på det.. Selv om dette ikke var en planlagt graviditet, så var det en ønsket, og det var (og er fremdeles) utrolig tungt for meg å miste.. min svigersøster er ikke noe enklere.. vet hun ville sagt det samme..

[kirsty*2barnsmamma]

Nei skjønner det også. Mamma har jo selv mistet men hun er sånn ikke snakker om følelser, og tåler ikke at andre gjør det heller. Så "det er bare sånn som skjer det". Søstern mente at kansje barnet mitt ikke var klar for å bli født enda, så derfor mistet jeg. Og når barnet vil komme blir jeg gravid igjen og det går bra... hæ????? Folk altså...

[-4.mai-]

ja.. det er nok utrolig mange trøstende ord som ikke blir det i situasjoner som denne... men jeg skulle jo tro mamma forsto at hun ikke behøver å snakke med meg om svigersøsters graviditet... det er jo bare tre uker sien jeg mistet..

[-4.mai-]

men det er i alle fall bra at du forstår og ikke synes jeg bare er vanskelig og teit

[♥♥Vilsågjerne♥♥]

Lille lulle du er ikke dum eller teit!

Tvert i mot !Tillat deg selv å kjenne på følelsene dine,og er du sterk nok sier du i fra til dem at dette er vanskelig for deg.Håper de får opp øynene.

Sender deg en god trøsteklem jegC";)