redd

[Gjest]

har ikke hadd no særlig med symptomer... skal på ul den 14.. for å finne ut hvor langt jeg er på vei.. (privat ul) er drit nervøs... tenk om ikke alt er som det skal... jeg har jo bært masse tungt og slikt.. før jeg fant ut jeg var gravid.. har flytta fra finnmark til rogaland.. jeg kommer ikke til å innse at jeg er gravid før jeg ser det.. dette er bare sååå uvirkelig... ble gravid så fort etter pilleslutt.. regna med vi måtte prøve lenge.

[Løven83]

Det er helt normalt å være engstelig, det var jeg også.. Jeg ble også fort gravid og her sitter jeg i uke 35+4 med en stor frisk baby i magen:) Så alt er nok som det skal! Jeg trodde det heller ikke før jeg hadde vært på ul og sett med egne øyne, det lille vidunderet som lå sprell levende inni meg og turna kråke:) Gled deg! Er veldig uvirkelig for meg enda:)

[Gjest]

yakker.. er nokk vanlig å være redd... sukk.. kan det ikke bli 14 snart...

[Gjest]

hehe.. mener takker..

[Gjest Riga19]

Jeg var også veldig redd...skreiv på Fosterv. & ultralyd, men svaret jeg fikk hadde jeg ikke mulighet til å lese før etter UL-en. Men det må være veldig normalt det du opplever...på den ene sida er jo du engstlig for at noe er galt, men på den andre så skal du se den bitteliten babyen din for første gang, og det gleder du deg jo til, selv om det også er litt skummelt!

 

Jeg frøys helt da jeg så det første bildet på skjermen, så blei jeg faktisk redd og synes det var ekkelt (er dritredd for skjeletter, og det eneste jeg så var jo det!), og så gråt jeg, og så smilte jeg...MASSE som skjer på UL altså. Jeg fikk beskjed om at alt så bra ut, MEN jeg blei kjempenærvøs da jordmora fortalte at jeg var i uke 14, og ikke 17. Reaksjonen kom ikke før jeg kom hjem, for da gråt jeg kjempemasse fordi jeg trodde fosteret egentlig var i uke 17, men at det bare var altfor lite!

 

Men det koseligste var jo bildet jeg fikk...rart å se på det den første tida, men jeg har hatt det innramma på sovehylla mi helt siden jeg fikk det (halvannen måned siden), så det er det første jeg ser når jeg våkner, og siste når jeg legger meg! Er helt fantastisk å ha det!

 

Har hatt det slik i livet mitt at mye av det som begynner godt, og som jeg har forhåpninger til, ikke ender så bra, så utifra det grua jeg meg skikkelig. Men alt viste seg å være i orden, og fosteret var ikke for lite, men eggløsninga mi var veldig sein visstnok...et lite mirakel nesten at jeg blei gravid! Så da er det bare å glede seg til den 14.,- du ønsker jo barnet ditt bare det beste, så det er naturlig å bekymre seg for at noe er galt. Men som oftest så er det jo heldigvis ikke det!

 

Lykke til!

[Gjest]

tusen takk riga19.. litt små våt i øyenkroken... hehe (hormomskrulle...) gleder meg.. har tenkt på om jeg skal gå inn alene først, så hvis alt er ok, kan mann, og ungen komme inn.. vet ikke helt..

[Videlivi]

Hei

!Jeg har forstått det sånn at så lenge man ikke merker at det er noe galt den første tiden, er alt helt greit. =)

Jeg anbefaler at dinmann lir med på ultralyd med jordmor, så lenge han kan, men de anbefaler ikke å ta med andre barn.

Jeg var på min første ul ( for å se oom barnets hjerte slo før eventuell medisinering) da jeg var 9 uker på vei, og hjerte slo som bare det. Det var ikke noe mer å se enn hodelignende ting og "hale" men det ble likevel litt nærmere, og tanken på at det var noe inni meg var veldig rar =)

 

Lykke til, elt er nok bra skal du se!

[Gjest]

sånn.. da var første UL overstått... deilig.. tok innvendig ul, og fant et lite nurk på 6 uker der... 7 mm lang.. sukk.. vi så hjertet som slo... lykkelig nå <3<3<3