dere som er så kvalme

[LisaColli]

at dere ikke klarer noen ting, gjør mannen deres husarbeidet for dere?

 

jeg er skikkelig kvalm hver dag, kaster opp av hver minste lukt og bare jeg ser noe ekkelt på tv'n må jeg løpe på do! får ikke til å gjøre så mye annet enn å konsentrere meg om ikke å spy..

 

så her ligger jeg da på sofaen. men mannen min gjør ikke en døyt i huset!! blir så irritert, nå har vi verken mat eller reine kopper og fat.. hybelkaninene har blitt hybelhunder og fargen på gulvet har jeg glemt! han sier at han skal gjøre det hver dag og at jeg ikke skal mase, men det skjer ikke. det har ikke blitt ryddet her på 2 uker, og jeg spyr bare jeg kommer inn i stua..

 

aaaargh!! måtte bare få det ut.. bare jeg som har det slik eller? får vel feste ei bøtte på huet, og begynne med husarbeidet selv..

[selfangerkjerringa]

Litt samme her... mannen påstår han gjør masse husarbeid, men personlig syns jeg ikke det stemmer. Nå er situasjonen en litt annen for tida, vi står midt i flytting og mannen har virkelig stått på for å gjøre alt jeg ikke kan gjøre - maling, listverk, bæring av tunge ting osv.

 

MEN det han har gjort de siste månedene som jeg virkelig har satt pris på er å støtte og rose meg, hver morgen står han opp sammen med meg og 2-åringen vår, han smører matpakka hennes, pakker dagmammasekken hennes og kjører henne til dagmamma og meg til jobb. Hver ettermiddag lager han middag til oss. Han legger også sammen litt klær hvis jeg har vaska det på forhånd. Da kan jeg faktisk overse hybelkaninene litt

 

Mitt råd er å pøse ut irritasjonen på oss, fokusere på det positive og bite tenna sammen. Før eller senere går kvalmen over, og da har du mye mer energi. Hva med å sette opp ei husarbeidsliste etter hvert? Eller dele huset inn i ansvarssoner? Vi tenker å prøve dette når vi flytter - at mannen har kjøkken og bad, mens jeg har resten av huset for eksempel. Han klipper plen og jeg vasker klær. Det handler om kompromis alt sammen. Lykke til

 

 

[Gjest]

Of, det er nok et stridens problem for mange det der :-)

 

Jeg er i 8 uke i morgen og har vært fryktelig kvalm de siste dagene. Samboeren min er kjempesøt og rydder og styrer på. Driver med "tvangsforing", smører mat og prøver å finne ting som jeg kan klare å få i meg. jeg tror det er noe de må ville selv kanskje. Jeg har megadårlig samvittighet ovenfor han, for jeg føler meg så lat! Kan sitte eller helst ligge rett opp og ned hele dagen og være sliten. og allikevel trør han til når han kommer hjem fra jobb. Han har ganske krevende jobb, da han springer rundt og styrer hele dagen. Han jobber i riksdekkende radio, som gjør at han dermed ofte må jobbe ekstra, men er skjønn når han kommer hjem for det.

 

Han sier han gjerne gjør det for han skjønner at jeg er sliten, og det handler kanskje mye om det. At de må skjønne det... :-) Vi har alltid en liten stund på kveldene der vi prater om dagen og skravler i senga, kanskje det kunne vært en ide? HAn er omtenksom jeg er påpasselig med å fortelle at jeg setter stor pris på alt han gjør. Han sier at det er så koselig å få tilbakemelding, og at det gir han lyst til å være god. Kanskje bare jeg er veldig heldig som har en mann som har dukka ned i pappabøker, er opptatt allerede av tidskonto og pappanett, men vi prater ganske mye om det, og har god kommunikasjon ellers. Kanskje dere kan prøve litt å prate om hvordan du virkelig føler og har det?

 

Masse lykke til! og håper du blir skjemmet masse ut etterhvert. Du skal ha fred til å ruge, som samboeren min sier :-D