Nå trenger jeg oppmuntring for å fortsette her!

[Plomma - mamma til 3]

Nå trenger jeg virkelig oppmuntring og gode argumenter for å fortsette å amme her! Jeg skulle jo kose meg og fullamme tredjemann leenge og vel, men ting har absolutt ikke blitt slik vi hadde tenkt...

 

Kort fortalt har jenta mi som straks runder 4 mnd alvorlig epilepsi, hypotoni og utviklingsforsinkelse, og vi har tilbragt den siste måneden på sykehuset. Har klart å fullamme henne til nå, men har slitt noe sinnsykt i det siste, og lever med et høyt stressnivå generelt. Hun går på 2 epilepsimedisiner, den ene gjør henne trøtt og sløv, den andre fjerner matlysten...

 

Så det er et slit bare å få henne til å ta puppen, jeg må lokke og lure henne med smokken og true og holde henne fast, med det resultat at jeg nå har en grusom senebetennelse i hele høyrearmen og skulderen. Liggende amming i mørkt rom hjelper ikke. Hun trenger helt ro for å konsentrere seg om spising, å prøve å amme henne mens vi er på farten er utelukket. Så vi kan bare dra på korte turer mellom måltidene for å få handlet mat etc. Og 2 storesøsken bråker rundt oss, kan ikke alltid be dem å være rolig heller.

 

Og så har vi hatt puppenekt de siste 4 ukene, da. Av og til begynner den så tidlig som kl 14, men oftest mellom 16 og 17 en gang. Og da bare skriker hun resten av kvelden, og har total sugenekt, ikke pupp, ikke flaske, ikke smokk. Har prøvd alle slags flaskesmokker, og pappan får det heller ikke til. Eneste måten å få i henne mat på er at jeg pumper meg og tvinger i henne melken med en enganssprøyte mens hun skriker og freser og spytter og vrir seg unna.

 

Hun sovner i 20-tiden, og jeg gjør virkelig en innsats for å få henne til å suge om natten, men det er ikke alltid hun er særlig interessert, da suger hun ihvertfall ikke særlig lenge. Resultatet er at hun går langsomt opp i vekt, kun 500g på de siste 6-7 ukene, og det var like før de la ned sonde på henne på sykehuset. Men vi veide hyppig og hadde en langsom oppgang, så vi slapp. Men vi har også en stykk sliten og frustrert mamma!!

 

Jeg er virkelig fortvilet, vet ikke hva jeg skal gjøre. Vet ikke hvor mye melk hun får i seg i løpet av dagen, bare at hun får 120-150ml til siste kveldsmåltid, for da gir jeg på sprøyte (det jeg pumpet ut kvelden før). Det er ikke et alternativ for meg å pumpe meg og gi sprøyte/flaske til alle måltider. Jeg har aldri vært lettpumpet, og da hadde jeg jo aldri fått gjort annet enn å pumpe og koke pumpa og mate, jeg har jo 3 barn og mann og hus å ta meg av....

 

Jenta mi utredes dessuten for sjelden genetisk sykdom i stoffskiftet, og vi vet ikke hvordan hun vil tåle overgangen til vanlig mat, heller ikke eventuell MME. Dessuten tar hun jo ikke flaska når hun er så sinna om ettermiddagene. Som en skjebnens ironi er en mulig årsak til problemene hennes at hun kan ha fått i seg for lite vitamin B12 gjennom morsmelken, så hvis hun hadde fått MME fra starten hadde hun kanskje sluppet å bli hjerneskadd...

 

Hva skal jeg gjøre da?!

 

Fortvilet,

 

 

[*ale*]

Næmmen kjære plommammamma som dere strever!! Ante ikke at det hadde gått sånn for dere, husker deg fra BIM.

 

Ville vurdert, i samråd med legen, å prøve med fast føde. Det vil være lettere for alle hvis dere fikk det til. Mulig du har prøvd da...

Ikke slit deg ut med puppen, ikke verdt det når dere har så masse annet å stå i med, iom at du har to andre som skal ha litt mamma de også.

 

Hadde det noe liknende med min første, ikke epilepsi, men endel kramper i starten som gav seg etterhvert (pga hypoksi ved fødselen)- hun fikk også sånne medisiner og vi kjempa i henne mat i 4 mnd. Da orka jeg ikke det mer, gikk over til grøt, frukt og middager, og da ble det gradvis bedre. Hun ble mettere og mer tilfreds. Hun er også hypoton og litt etter i utviklinga men gjengs over en flott 4 åring i dag:) Så du skal se du har lysere tider i vente..

 

Føler med deg, vet endel om hvordan du har det.

Ikke amm for enhver pris. Ikke verdt det.

 

Stoooor klem fra meg!!!

[Blomman]

dette var leit å høre om dette slitet deres. tror nok at dere trenger mer oppfølging på sykehuset ang jenta- håper ikke de bare fokusserer på epilpseien , mem ser at ernæring også er en viktig bit. Du trenger hjelp av fagfolk, og det ganske fort. kan jo være litt medisinrelatert at hun ikke r så glad i mat- har en gutt som bruker orfiril og han er ikke lett å få i mat bestandig.

men ikke klandre selv for ammingen- dette kunne du ikke vite! - og du har gjort det du mener er best.

Av og til er ting vanskelige- kan nok ikke hjelpe deg med noen supre tips - men uansett så må du prøve å slappe av litt - ikke lett med tre unger, men kan mannen avlaste slik at du kan ta en ekstra hvil på ettermidagen.

kanskje jenta di trenger spisialernæring for å gå opp i vekt? ( Finnes noe som heter infanterini som fåes på resept, hvis det er noe hun kan tåle da.) nei her må de få gjort noe snart

Støtter deg i alle fall!!!!